Advarsler om nynazistangrep på New Zealand ble ignorert

Av John Braddock og Tom Peters
21 March 2019

Etter forrige fredags massedrap som krevde 50 liv ved to moskéer i Christchurch, New Zealand, har tusenvis av vanlige mennesker deltatt i våker for å vise sin sorg og harme, og for å uttrykke solidaritet med det muslimske samfunnet som var målet for denne grusomme fascistiske terroristhandlingen.

Samtidig som befolkningen forsøker å bearbeide erfaringen av nedslaktingen, er det imidlertid en operasjon på gang for å avlede oppmerksomheten fra terroristaksjonens reelle underliggende årsaker. Det politiske etablissement på New Zealand og internasjonalt forsøker å tildekke sin medskyldighet for å ha oppildnet antiislamsk rasisme og xenofobi, for å berettige imperialistkrig og splitte arbeiderklassen som står overfor forverrede sosiale betingelser, økende ulikhet og fattigdom.

Anslagsvis 12 000 deltok på Wellington-våke

Brenton Tarrant, den 28-årige australske statsborgeren som er gjerningsmannen for Christchurch-angrepet, blir falskt presentert som en forvirret outsider, med handlinger som ikke kunne forutses på det «fredelige» New Zealand. Statsminister Jacinda Ardern fra Labour Party erklærte etter skytingen at «personen som har utført denne volden mot oss, er ikke av oss.»

Den prominente kommentatoren Chris Trotter i pro-Labour-Party Daily Blog, beskriver Tarrant, som et ekko av Ardern, som en «ensom ulv terrorist» som «utnyttet alt som er bra med New Zealand», og en som «ikke kunne vært stoppet». Den grunnleggende samme melding har blitt gjentatt via alle mediene.

Faktisk er Tarrant et produkt av promoteringen av ekstrem nasjonalisme fra de etablerte politiske partiene og foretaksmediene internasjonalt, deriblant på New Zealand og i Australia.

Det som ikke er nevnt i Trotters spalte, eller i det meste av mediedekningen, er det faktum at Labour Party og Greens [partiet De grønne] i årevis har operert i en allianse med partiet New Zealand First [‘NZ Først’], et blatant xenofobisk antiinnvandrerparti som spiller en vesentlig rolle i den nåværende Labour-ledede koalisjonsregjeringen.

Visestatsminister og NZ-First-leder Winston Peters har gjentatte ganger demonisert muslimer og fordømt «masseinnvandring» fra Asia, i formuleringer som ikke er veldig forskjellige fra de som er anvendt i «manifestet» til Christchurch-skyteren. Trotter og Daily Blog har spilt en særlig råtten rolle i sin støtte for Labours og NZ Firsts rasistiske angrep på kinesere som syndebukker [engelsk tekst] for landets sosiale krise.

Påstanden om at Tarrant handlet alene og «ikke kunne vært stoppet», tåler ikke en seriøs granskning. Til tross for offisielle uttalelser om at Tarrant ikke var kjent for New Zealands eller Australias myndigheter, var politi og etterretningsorganer advart om faren for antiislamsk ekstremisme og snudde det døve øret til.

På tirsdag innrømmet Andrew Little, ministeren med ansvar for etterretningstjenestene, overfor New Zealand Herald at landets Security Intelligence Service (SIS) bare hadde begynte «eksplisitt å arbeide med ‘alt-right’-ting» fra midten av 2018, og at en plan for å takle høyreorientert ekstremisme ikke var fullført på tidspunktet for Christchurch-angrepet. Little forklarte ikke hvorfor dette etterretningsarbeidet først begynte i fjor.

Ifølge Tarrants 73-siders fascistiske «manifest» tilbrakte han to år på New Zealand med planlegging av sitt angrep, og det dokumenterer at han hadde kontakt med nasjonalistgrupper over hele verden. Han hevder at han hadde mottatt en «velsignelse» for massakren fra Anders Behring Breivik, den antimuslimske terroristen som drepte 77 mennesker i Norge i 2011. Det er også høyst sannsynlig at Tarrant hadde kontakt med nynazister på New Zealand. En ikke-navngitt 18-årig er for tiden i varetekt anklaget for å ha lagt ut et bilde av Deans-Avenue-moskéen med ordene «Target Identified» [«Målet identifisert»], en gang mellom den 8. og 15 mars, og meldinger med oppfordringer til ekstrem vold.

Uansett propaganda fra Trotter og andre om at «New Zealand er et bra sted» og at Christchurch-massakren var en anomali, har det faktisk vært flere tidligere fascistangrep. I 1989 ble 22 år gamle Wayne Motz drept på Christchurch Cathedral Square av en nynazistisk skinhead, som etterpå skjøt seg selv. I 2003 drepte to skinheads brutalt den koreanske ryggsekkturisten Jae Hyeon Kim på Vestkysten av South Island.

Spørsmålet må reises: Har ytrehøyre fått anledning til å operere fritt fra inngripen fordi det har sympati og forbindelser med politiet og etterretningstjenestene i Australia og på New Zealand?

Internasjonalt er det nære bånd mellom statsapparatet og de fascistiske organisasjonene, deriblant i Tyskland, hvor det nynazistiske partiet Alternative für Deutschland (AfD) er hovedopposisjonsparti i parlamentet. Den amerikanske presidenten Donald Trump, som Tarrant så på som et «symbol for hvit fornyelse», har brakt fascistiske rådgivere inn i Det hvite hus og har søkt å skape en ekstrem antiinnvandrerbase i grensekontrollagenturene, politiet og militæret.

Anjum Rahman, talsperson for NZ Islamske kvinners råd, fortalte Radio NZ at hennes organisasjon gjentatte ganger advarte etterretningstjenestene om økningen av islamsk rasisme og trusler. I mars 2016 ble Masjid-Al-Noor-moskéen, i sentrum for fredagens massakre, levert bokser med grisehoder av Hitler-salutterende menn som ropte: «Igang med uttynningen». Hovedgjerningsmannen, isolasjonsforetakseieren Philip Arps, la ut en video på sosialmedier der han erklærte at boksene skulle ha inneholdt «f *** ing molotovs».

Rahman sa at i 2016 og 2017 «fortalte vi [SIS] om våre bekymringer over økningen av fornærmelser og veksten av ‘alt-right’-bevegelsen på New Zealand. Vi spurte dem om hvilke ressurser som ble satt inn for å overvåke ‘alt-right’-grupper.» I mai 2018 spurte Rådet hvorfor sikkerhetsagenturer la ned «så mye innsats i å overvåke vårt samfunn», men ikke på å forebygge vold.

New Zealand er del av det USA-ledede overvåkingsnettverket «Five Eyes» [Fem øyne], som spionerer på millioner av mennesker over hele verden, inkludert New-Zealand-borgere. Folk som reiser til Midtøsten har blitt målrettet angivelig på grunn av at de kunne melde seg med ISIS. Muslimer har rapportert å ha blitt rutinemessig gjennomsøkt, og har følt seg som kriminelle når de kommer til, og skal forlate New Zealand.

Tarrant møtte åpenbart ikke slike hindringer under sine omfattende internasjonale reiser. Siden 2012 besøkte han Bulgaria, Ungarn, Serbia, Kroatia, Bosnia, Frankrike, Storbritannia, Spania, Tyrkia, Israel, Pakistan og til og med Nord-Korea. Tyrkiske agenturer avslørte på mandag at de mistenker drapsmannen, som reiste verden rundt uten å ha noen åpenbar jobb, for å ha vært støttet av en «ressurssterk» organisasjon.

Politiet forhindret ikke Tarrant fra å ansamle flere skytevåpen. Han oppnådde en pistollisens i november 2017 etter å ha passert politiets bakgrunnskontroll og tilsluttet seg Bruce Rifle Club nær Dunedin. Pete Breidahl, en tidligere soldat, sa at han advarte politiet på slutten av 2017 om den giftige kulturen i klubben, og beskriver den som det «perfekte drivhuset» for en masseskyter.

Breidhal sa til Newshub at folk i klubben «raljerte» om at militæret ville bli utplassert på Dunedin-gatene på grunn av muslimske terrorangrep, og at «altfor mange muslimer kom hit». Han sier han så medlemmer med det amerikanske sørstatsflagget og en annen person informerte ham om at han hadde besøkt et klubbmedlems hjem der han så «tyske SS uniformer». Briedhal fortalte at politimannen han snakket med, hadde avvist hans bekymringer og sa «du skal ikke bekymre deg om dem, det er alt vel og bra.»

Regjeringen har kunngjort at en granskning skal gjennomføres av omstendighetene rundt Christchurch-massakren. Denne øvelsen er dømt til å bli en hvitvasking. Granskingens rolle vil være å dekke over statsagenturenes medansvarsroller og å skjule det faktum at regjeringer, deriblant koalisjonsregjeringen av Labour-NZ First-Greens, har fremmet mye av den samme nasjonalistiske antiimmigrantpolitikken til ytrehøyre.

Mens fascismen enda ikke er en massebevegelse kan faren den reiser ikke ignoreres. Fascismen er redskapet som brukes av styringsklassen for å splitte og knuse arbeiderklassens motstand mot innstramminger og krig. Den kan ikke motvirkes ved å tillate myndighetene å sensurere internett og pålegge andre politistatstiltak, som primært vil brukes mot arbeiderklassen og venstresiden. Den presserende lærdommen fra 1920- og 1930-tallet er at fascismen kun kan beseires av en bevegelse fra arbeiderklassen, forent over grensene og bevæpnet med et sosialistisk program for å avskaffe kapitalismen.