Ubesvarte spørsmål om fransk politis rolle i «gul vest»-sammenstøt

Av Anthony Torres og Alex Lantier
22 March 2019

Macron-regjeringens eskalering av undertrykking etter lørdagens sammenstøt med protesterende på Champs-Élysées i Paris, under den 18. uka med «gul vest»-protester, reiser de mest alvorlige spørsmål angående regjeringens rolle. Ingen bevis har blitt fremlagt for at volden var forårsaket av «gul vest»-protesterende. Men Élysée-palasset forsøker å rive istykker retten til å protestere på grunnlag av disse uavklarte begivenhetene, som deler av statsapparatet selv har tilskrevet ytrehøyrekrefter.

På mandagen annonserte regjeringen at protester kunne bli forbudt i områder der vold tidligere hadde skjedd, dersom politiet erklærte at «ekstreme elementer» kunne være tilstede blant de protesterende. Men det er nettopp spørsmål om politiets egen rolle som reises av lørdagens hendelser, der mange bygninger ble satt i brann, og spesielt restauranten Fouquet’s.

Politi, som ble filmet der de plyndret merchandisebutikken til fotballklubben Paris Saint-Germain, truer nå de «gule vestene» med en vesentlig eskalering av vold. Frédéric Lagache, generalsekretær for politifagforbundet Alliance Police nationale, som er knyttet til nyfascister, oppfordret til å skade demonstranter: «Vi burde være villig til å støte sammen med dem, og kanskje forårsake noen skader. Vi går ikke opp mot korgutter.»

Innenriksminister Christophe Castaner la til: «På lørdag, på Champs-Élysées, var det ingen Gule Vester, bare folk som handlet etter en krigslogikk, som ønsket å ta tilbake Triumfbuen. På Champs-Élysées var det 10 000 hærverkere.» Det betyr at antiopprørspolisstyrken nettopp etablert av regjeringen, kunne behandle alle «gule vester», inkludert fredelige demonstranter, som plyndrere som de kan angripe og skade.

Denne grove blandingen av løgner, kokt sammen mens mistanker fortsatt består angående politiets egen rolle, reiser de mest alvorlige spørsmål. Anvender regjeringen provokasjoner organisert med støtte fra elementer innen politiet, for å berettige en intensivering av undertrykking? Disse spørsmålene reises av erklæringer fra toppfigurer i statsapparatet, som sitter med betydelig informasjon fra politiet og innenlandsetterretningstjenester.

På lørdag reagerte Sosialistpartiets borgmester Anne Hidalgo på volden med å erklære: «Det jeg så i kveld, det var ekstreme høyregrupper som ønsker å destabilisere demokratiet, og grupper av plyndrere.»

Hun pekte også på politiet ansvar for volden som brøt ut på Champs-Élysées: «Det burde være mulig å få kontroll over en situasjon som den vi nettopp har gjennomgått.»

Naturligvis valgte Hidalgo sine ord med omhu og var forsiktig for ikke å uttrykke seg på en måte som ville stille spørsmål om statsmaskinas rolle, som hun selv er et viktig tannhjul i. Men det er nødvendig å stille spørsmålene som direkte reises av slike uttalelser.

Hvis faktisk ytrehøyregrupper var ansvarlige, i så fall hvilke ytrehøyre grupper er de? Hvem er deres ledere, og hvem ga ordrene om å tenne på forskjellige butikker og bygninger? Er det bånd mellom de ytrehøyregruppene som herjet langs Champs-Élysées, ifølge Hidalgo, og for eksempel de som for øyeblikket anker dommen for deres tidligere medlemmer, for fascistmordet på Clement Méric?

Gitt de vidtrekkende fullmaktene som staten har til å overvåke elektronisk kommunikasjon og mobiltelefoner, hvordan er det mulig at de ikke kjenner identiteten til de som er ansvarlige?

Og hvis, som Hidalgo hevder, ansvaret for volden ligger hos ytrehøyrekrefter som truer demokratiet, hvilke konklusjoner burde man trekke om regjeringens rolle? Hvorfor er Macron og hans ministre tause om rollen til det ytrehøyre, rent bortsett i fra at dette diskrediterer deres påstand om at de «gule vestene» og de som støtter dem – anslagsvis 70 prosent av den franske befolkningen – er ansvarlige for volden?

Bruker regjeringen, som i vesentlig grad er upopulær på grunn av dens politikk med innstramminger og militarisme på vegne av de superrike, høyreorienterte provokasjoner for med vold å knuse arbeideres og ungdommers opposisjon mot dens diktat?

En analyse av juniorminister Laurent Nuñez’ bemerkninger på mandag på RTL, reiser de samme spørsmålene som Hidalgos bemerkninger.

På spørsmål om hvorfor politiet ikke klarte å drive tilbake plynderne, svarte Nuñez: «I gjennomføringen av operasjoner var vi mindre aggressive og mindre proaktive enn normalt.»

Uansett forsvarte han politistyrkenes historikk: «Politistyrkenes arbeid er absolutt ikke satt under tvil.» Men så er faktisk deres arbeid satt under tvil, siden videoer som har blitt mye delt på sosialmedier viser politi som plyndrer butikker langs Champs-Élysées. Nuñez’ uttalelser utgjør en tildekking av den tvilsomme og uklare rollen til hans egne styrker.

Gitt Hidalgos påstander om nyfascisters rolle på lørdag, reises det også spørsmål om hvorvidt politistyrkenes velkjente sympati for det ytrehøyre spilte en rolle i deres beslutning om å være «mindre aggressive» mot plyndrerne.

Nuñez påstod på RTL at den folkelige fiendtligheten til bruken av gummikuler, som har tatt ut øynene på dusinvis av demonstranter, var skyld i at politiet ble demoralisert og skremt fra å handle, konfrontert med voldelige protesterende. Denne forklaringen holder ikke vann. Faktisk var politiets handlinger på lørdag både aggressive og proaktive mot de «gule vestene». Det var mot plyndrerne det var en demobilisering av politiet.

På lørdag planla politi-prefekten i Paris for utplasseringen av 5 000 agenter, eller anslagsvis 40 enheter av opprørspolitiet, inkludert 1 500 med spesialoppgaven å arrestere voldelige protesterende. Dagen før helgen bekreftet en politikilde til JDD at de forventet tilstedeværelsen av anarkistiske «Black Bloc»-protesterende som ville «være på utkikk etter en slåsskamp». Som resultat ble det gjennomført opptrappede politisøk på veier som leder til hovedstaden og også på togstasjoner i Paris, for å pågripe de som politiet antok å være voldelige demonstranter.

Politiets undertrykking begynte tidligere enn vanlig på lørdagens protest, der politiet fra rundt kl. 11:00 skjøt med vannkanon og tunge skyer av «lammende» tåregass fra militærpolitiets pansrede kjøretøy. Et helikopter fløy over Champs-Élysées-distriktet.

Til tross for dette store politiapparatet, inkludert barrikader og politiets kontrollpunkter opprettet rundt Champs-Élysées, kunne maskerte og bevæpnede demonstranter på en eller annen måte nå frem til avenyen og plyndre butikkene – som visse fra politiet også synes å ha begynt med.

Ingen seriøse etterforskninger har blitt gjort av disse bredt rapporterte fakta, eller av disse uttalelsene fra topprepresentanter, som til sammen reiser seriøse spørsmål om Macron-regjeringen, staten og hele det politiske etablissementet.

Men arbeidere og ungdom har alle rett til politisk å motsette seg forsøkene på å installere et politistat regime som bryter grunnleggende demokratiske rettigheter, og styringselitens forsøk på å berettige dette ved å hevde at tusenvis av «gul vest»-protesterende er ansvarlige for voldshandlinger som de ikke begikk.