I kjølvannet av to fatale flyulykker har det blitt klart at direktører for aerospacegiganten Boeing gjentatte ganger underordnedet grunnleggende sikkerhetshensyn til profittmaksimering, hjulpet og støttet av den føderale regjeringen.
Den første katastrofen skjedde den 29. oktober da en Boeing 737 Max 8 operert av Lion Air styrtet tretten minutter etter takeoff fra Jakarta, Indonesia, og drepte 189 personer. Bloomberg rapporterte denne uka at samme flymaskin bare hårfint unngikk en katastrofe én dag tidligere, fordi en tredje pilot som tilfeldigvis var ombord på flyvningen, intervenerte under tilsvarende forhold som til slutt forårsaket flystyrten.
Mindre enn fem måneder senere styrtet Ethiopian Airlines Flight 302 den 10. mars, ca. seks minutter etter takeoff fra Addis Ababa, og drepte ytterligere 157 menn, kvinner og barn.
Fra den 11. mars begynte etterhvert alle land i verden å forby operasjon av flytypen 737 Max 8, med henvisning til overveldende sikkerhetsanliggender. USA var det siste landet som sto imot, men til slutt satte flyet på bakken den 13. mars.
Flykaptain ‘Sully’ Sullenberger skrev i en kronikk i MarketWatch denne uka: «Boeing følte under utviklingen av 737 Max 8 tydeligvis et sterkt konkurransepress for å få det nye flyet på markedet så raskt som mulig.» Sullenberger er piloten som i 2009 trygt landet en Airbus A320-maskin på Hudson River, og er en ledende ekspert på flysikkerhet.
«Da flyoperasjonell testing avslørte et anliggende med overholdelsen av sertifiseringsstandardene, utviklet selskapet en fix ... men de fortalte ikke luftfartsselskapenes piloter om den. Der de reduserte én risiko synes Boeing å ha skapt en annen, og større risiko,» skrev Sullenberger.
Han la til: «Etter styrten av Lion Air Flight 610 i oktober i fjor var det åpenbart at denne nye risikoen måtte adresseres effektivt.» Men i stedet for å sette flyet på bakken og umiddelbart løse problemet, gjorde Boeing alt de kunne for å skjule den fatale feilen og holde flyet operativt.
Med andre ord, Boeings ledere handlet åpenbart på en hensynsløs, uaktsom måte og bidro til 346 menneskers død.
Sullenberger konkluderte: «Det har blitt rapportert at Boeing presset imot i diskusjoner med FAA [Federal Aviation Administration; Det føderale luftfartsdirektoratet] om omfanget av endringer som var påkrevd, og etter den andre styrten, av Ethiopian Flight 302, kontaktet Boeings konsernsjef USAs President for å prøve å forhindre at 737 Max 8 skulle bli satt på bakken i USA.»
Både FAA og Trump-administrasjonen var for sin del mer enn villige til å involvere seg på selskapets vegne.
Den tette integreringen mellom flybransjen og direktoratet som har som oppgave å regulere den, er veldokumentert. I 2005 introduserte FAA et nytt program der flyfabrikanter kunne oppnevne sine egne ansatte til å tjene som FAA-«designees» [representanter], bemyndiget til å bekrefte egne kommersielle flys sikkerhet. Siden har det uavhengige tilsynet med nye sivile flys sikkerhet vært så godt som fraværende, både for de produsert av Boeing og andre.
Under utrullingen av 737 Max 8 fortalte Boeing sine piloter at de kunne lære alt de trengte å vite om å fly den nye flytypen av en 56-minutters presentasjon på en iPad og en 13-siders manual. Begge deler var godkjent av FAA og pilotenes fagforening, og inneholdt ingen informasjon om MCAS-systemet [Maneuvering Characteristics Augmenting System], som sannsynligvis er årsaken for styrtene.
Amerikanske embetsrepresentanter har dessuten dype tilknytninger til luftfartsbransjen. Dan Elwell, fungerende sjef [Acting Administrator] for FAA, var en direktør for American Airlines. Stephen Dickson, president Donald Trumps nominerte nye leder for direktoratet [FAA], er en tidligere Delta-sjef.
Boeing er en toppentreprenør for forsvaret, med omfattende tilknytninger til militær-etterretningsapparatet. Viseforsvarsminister Patrick Shanahan har jobbet for Boeing i tre tiår. Forøvrig har nåværende transportminister Elaine Chao, hustru av Mitch McConnell, mottatt hundretusenvis av dollar i kampanjefinansiering fra Boeing.
Enn videre, Boeing er en sentral komponent i den amerikanske finanselitens krig om markedskontroll. Siden 737-Max-8-serien ble introdusert i 2017 har salget av kun 350 av de 5 011 bestillingene Boeing har mottatt, utgjort 50 prosent av selskapets profitter. Boeing selv har opprettholdt sin status som verdens femte-største forsvarsleverandør, og er for tiden den største amerikanske enkelteksportøren.
Boeings aksjekurs er mer enn tredoblet siden valget av Donald Trump og hans løfter om ytterligere dereguleringer, hvilket gjør aksjen til den høyest prisede i indeksen Dow Jones Industrial Average. Selskapet står for mer enn 30 prosent av økningen av Dow-indeksen siden november 2016.
De tragiske og forebyggbare dødsfallene for nesten 350 mennesker demonstrerer visse realiteter av det moderne sosiale og politiske liv. Kapitalistsystemet er basert på maksimeringen av aksjeeiernes profitt, ikke på tilfredsstillelsen av samfunnets behov. Dersom det skulle føre til høyere profitt å utsette hundrevis av menneskers liv for fare, er en slik risiko berettiget.
Regjeringer tjener på sin side til å beskytte foretakenes interesser, en realitet demonstrert av Trumps Hvite hus’ forsøk på å beskytte den største amerikanske eksportøren, og FAAs gjentatte handlinger for å dekke over rekken av katastrofale snarveier Boeing har tatt.
Disse katastrofene understreker behovet for å ta flybransjen ut av Wall Streets hender, slik at luftfarttransport kan bringes i harmoni med menneskelige og sosiale behov.
De teknologiske fremskrittene som har vært oppnådd innen luftfarten de siste tiårene er ubestridelige. For første gang i verdenshistorien kan reisende forflytte seg mellom hvilke som helst to punkter i verden innen én enkelt dag. Denne teknologien må frigjøres fra restriksjonene til gigantiske foretak, og fra kapitalistsystemet som helhet. Det krever nasjonaliseringen av de vesentlige luftfartsforetakene og flyprodusentene, deres omdanning til offentlig eide og demokratisk kontrollerte redskaper for tilfredsstillelsen av sosiale behov, og ikke for privat profittbegjær.