Under oppløpet til presidentvalget

Ukrainsk ytrehøyre mobilisert i internslåssing mellom oligarker

Av Jason Melanovski og Clara Weiss
22 March 2019

Med mindre enn to uker igjen av valgkampanjen har den ukrainske innenriksministeren mobilisert de samme samme ytrehøyrekreftene mot den sittende presidenten Petro Porosjenko som var instrumentale i det imperialiststøttede kuppet i 2014, som brakte Porosjenko til makten.

I forrige uke fikk Porosjenko, som for tiden er på tredjeplass i meningsmålingene for Ukrainas kommende presidentvalg, bak den ledende komikeren Volodmyr Zelenskij og tidligere statsminister Julia Timosjenko, tilrop under en valgkampanjestopp i byen Zhytomyr fra medlemmer av Nasjonalmilitsen som er tilknyttet den høyreekstreme Azov-bataljonen. På et bilde som ble bredt delt på sosialmedier ble Porosjenko sett flyktende fra reportere og ytrehøyrebøller, der han løp gjennom sølepyttene på gata.

Tidligere samme uke, den 9. mars, angrep medlemmer av Nasjonalmilitsen og andre ytrehøyregrupper Porosjenkos kontor i Kiev, som førte til utplasseringen av 700 politibetjenter utstyrt med tåregass, for å forhindre et potensielt kupp mot Porosjenko før valget den 31. mars.

Angrepene mot Porosjenko fra ytrehøyre kommer uker etter publiseringen av en eksplosiv Youtube-video som rapporterte at Ihor Hladkovskyij, sønn av en av Porosjenkos nære politiske allierte, i 2015 hadde begynt å smugle militærdeler fra Russland for deretter å anvende privatselskap knyttet til Hladkovskyij og Porosjenko som solgte de smugglede delene til militæret for høyt oppblåste priser. Ifølge rapporten visste regjeringen at varene var smuglet til Ukraina fra Russland, og at prisene var oppblåst, men fortsatte å kjøpe delene for å berike selskaper tilknyttet Hladkovskyij og Porosjenko. Porosjenko fjernet senere Hladovskyij fra hans stilling som visesekretær for Ukrainas Nasjonale sikkerhets- og forsvarsråd.

I kjølvannet av denne rapporten har figurer som Andrey Biletskij, ytrehøyrelederen for Azov-bataljonen, og hans allierte innenriksminister Arsen Avakov, kommet offentlig ut i opposisjon til en ytterligere presidentperiode for Porosjenko. Til tross for at han er medlem av Porosjenkos regjering og parlamentariske blokk, uttalte Avakov i et intervju med Ukrainas ICTV: «Vi er på slutten av den politiske syklusen. På den ene eller den andre måten, når denne politiske syklusen avsluttes, vil vi ha en ny president og en ny regjering. Og her er jeg fullstendig rolig.»

Biletskij og Azov-bataljonen har krevd Porosjenkos fratredelse før valget og lovet å bryte opp alle hans kampanjearrangement før den 31. mars.

Innenriksminister Avakov, som er den eneste ministeren som har vært del av alle de endrede administrasjonene i Kiev helt siden kuppet i 2014, ryktes å være alliert med Porosjenkos valgrival, den tidligere statsministeren Julia Timosjenko. Både Biletskij og Avakov betraktes som politiske venner av den eksilerte oligarken Ihor Kolomoyskyi. Kolomoyskyi hevdes å finansiere både Timosjenko og den ledende kandidaten Volodmyr Zelenskyi, mot Porosjenko.

Avakov kontrollerer som innenriksminister landets politistyrke Nasjonalgarden og diverse etterfølgermilitser til Azov-bataljonen, som nå har blitt innlemmet i hæren, og har enorm makt til å kontrollere og true valglokaler i det kommende valget. Han kunne også lett beordre politiet å tre til side i tilfelle et ytrehøyreopprør mot Porosjenko-regjeringen.

I tillegg har Ukrainas Sentrale valgkommisjon utnevnt den Biletskij-tilknyttede Nasjonalmilitsen til offisiell valgobservatør. Den har lovet å voldelig true enhver de finner å begå «bedrageri», og har erklært: «Hvis vi i rettferdighetens navn må slå noen i ansiktet, vil vi gjøre det uten å nøle.»

Kommentarene fra Biletskij og Avakov, og truslene fra det ytrehøyre, peker i retning av potensielle voldelige sammenstøt den 31. mars, der hver side skriker fusk. Porosjenko, som fortsatt har støtte fra det regulære militæret og fra sine vestlige imperialiststøttespillere, har begynt å komme med uttalelser der han lover at de kommende valgene vil være «ærlige» og «fullt ut skal møte de europeiske standardene for valgkampen». Disse erklæringene serverer han for å sette scenen for å kunne fordømme resultatene med begrunnelsen «valgbedrageri» og for å søke vestlig støtte dersom han ikke skulle klare å gå videre fra den første valgrunden.

Porosjenko har i sin valgkampanje hovedsakelig støttet seg på opp-pisking av nasjonalisme, religiøs separatisme og russofobi, og han har reagert på angrepene fra ytrehøyre med å forsterke militærtruslene mot Russland. Han har forsøkt å portrettere sine ytrehøyremotstandere som å spille i hendene på Kreml, og sa i et intervju: «Putin håper at hvem som helst, bare ikke Porosjenko skal bli valgt, slik at de nye ukrainske lederne kryper på knærne og gir ham Krim. Min posisjon – ikke stol på det! Vi skal befri Krim.»

Porosjenko er vel inneforstått med at USA og NATO anser både Timosjenko og Zelenskyi som mindre pålitelige allierte i deres pågående konfrontasjon med Russland. Zelenskyi, en innfødt russisktalene, som nyter utbredt popularitet både i Russland og i Ukraina, appellerte tidligere til Putin om å unngå en militærkonfrontasjon mellom de to landene. Timosjenko har også hatt tidligere forretningskontakter med Russland, og har kommet med vage løfter om å avslutte konflikten «fredelig».

Mobiliseringen av det ytrehøyre, som er stenket i blod fra tusenvis av ukrainske sivile drept i løpet av de siste fem årene med borgerkrig, og som har herjet gjennom utallige landsbyer med minoritetsgrupperingene sinti og romere, er et direkte resultat av det imperialiststøttede kuppet i 2014, som de borgerlige mediene portretterte som en «demokratisk revolusjon». I virkeligheten mobiliserte imperialistmaktene, fremfor alt USA og Tyskland, ytrehøyrekreftene for å bringe til makten et regime direkte underlagt deres interesser, og som medvirker i deres åpne krigsforberedelser mot Russland.

Uansett utfallet av det kommende valget vil amerikansk imperialisme, som ser Ukraina som et land av strategisk betydning for omringingen av, og for krigsforberedelsene mot Russland, ikke tolerere noe avvik fra den konfrontasjonsholdningen mot Russland Porosjenko har inntatt.

De fascistiske styrkene som ble åpent mobilisert i 2013 og 2014 har nå blitt trumfkort i oligarkiets innbyrdes fraksjonskamp. Underliggende for de eksplosive konfliktene innen oligarkiet og regjeringen er de enorme sosiale spenningene i landet.

Månedene som har ført opp til valgkampen har sett en voksende bølge av protester og streiker fra den utarmede arbeiderklassen. Porosjenko-regimet har reagert på disse klassespenningene med en imperialiststøttet provokasjon mot Russland i Azovhavet i slutten av oktober, og med erklæringen av unntakstilstand og krigsrett i flere ukrainske regioner før valgkampen startet.

Nylige meningsmålinger og medierapporter viser at det overveldende sentimentet i den ukrainske befolkningen er opposisjon både mot den pågående krigen i øst, og mot de svimlende nivåene av fattigdom som råder i landet. Mens både Porosjenko og Timosjenko er sterkt foraktet har komikeren Zelenskyi vært i stand til å kapitalisere på den folkelige misnøyen, ved å portrettere seg som en kandidat for fred, som vil de-eskalere spenningene med Russland og bekjempe den endemiske korrupsjonen i landet.

Den nåværende situasjonen innebærer alvorlige farer for arbeiderklassen. De samme sjokktroppene som har vært rettet mot Porosjenko, og som har vært anvendt mot den østukrainske sivilbefolkningen siden 2014, vil bli anvendt i enhver større sosial konfrontasjon mellom landets arbeiderklasse og oligarkiet. De vil også bli brukt i tilfelle krigseskalering, både innenlands og rettet mot Russland, som fortsetter å være den politisk orienteringen for betydelige deler av ukrainske styringskretser, såvel som for det amerikanske utenrikspolitiske etablissementet.