Historisk humanitærkatastrofe utfolder seg i sørøst Afrika, i kjølvannet av syklonen Idai

De alvorlige sosiale og økonomiske forholdene som råder for millioner av arbeidere og slitere i Mosambik, Zimbabwe, Malawi og på Madagaskar, har blitt tragisk eksponert av syklonen Idai, som i sitt kjølvann har etterlatt en historisk humanitær krise på tvers av de sørøstlige afrikanske nasjonene.

Anslagsvis 1,7 millioner mennesker var i den direkte løypa for hva en talsmann for World Meterological Organization beskrev som «en av de verste værrelaterte katastrofer på den sørlige halvkule». De forente nasjoner (FN) har kommet med en initiell appell om mer enn $ 40 millioner for å kunne tilby nødhjelp til mer enn 400 000 i Mosambik, landet som er hardest rammet av stormen. Summen er meget liten i forhold til de enorme sosiale behovene.

I skrivende stund er de offisielle dødstallene 504, med 308 registrert i Mosambik, 139 i Zimbabwe, 56 i Malawi og én på Madagaskar. Disse tallene forventes å stige vesentlig når kontakt kan gjenopprettes med mer fjerntliggende eller totalt ødelagte områder. Mosambiks president Filipe Nyusi bemerket etter en undersøkelse av skadene denne uka, at han anslo mer enn tusen dødsfall i landet.

Fordrevne av flom, i evakueringsleiren Bangula, i Nsanje, Malawi, den 12. mars 2019 [Foto: L. Masina/VOA]

Stormen traff land i Beira, Mosambik forrige fredag, og ødela mye av landets fjerde-største by, med en vindstyrke på over 175 kilometer i timen, som rev ned boliger og oversvømmet byen med regn og stormflo. «Ikke en bygning var uberørt. Kraftledningene er nede, trukket ned av veltede trær.» Gerald Bourk fra World Food Program fortalte NPR [National Public Radio] om forholdene i byen med en befolkning på mer enn 500 000, der innbyggerne bor i overfylte nabolag med billig konstruerte boliger. «Det vil ta måneder for byens innbyggere å hente seg inn igjen, og for å kunne gjenopprette selve byen.»

Chimanimani, en liten fjellby med noen få tusen mennesker, var blant de hardest rammede i Zimbabwe. Det har vært minst 40 begravelser i den lille byen siden begynnelsen av uka, etter at et steinras knuste en sovesal full av sovende studenter og flomvann feide beboerne vekk.

Virkningene av stormen ble også følt i Sør-Afrika, der en pågående bølge av rullende strømbrudd ble forverret etter at overføringslinjene ble kuttet fra hydroelektrisitetsdammen Cahora Bassa i det vestlige Mosambik.

Ei uke etter syklonen traff land, der nivået av flomvannet nå begynne å avta, er det fortsatt uklart hvor mange hundre tusen over den berørte regionen som har blitt etterlatt av stormens konsekvenser med akutte behov for redning eller nødhjelp. Med hovedveier skylt vekk er mange landsbyer og byer bare tilgjengelige med båt eller fly.

En innsjø av flomvann opp til seks meter dyp dekket et anslått område på 3 000 kvadratkilometer, som er større enn den amerikanske delstaten Rhode Island. Lik blir funnet flytende i flomvannet i Beira og over hele regionen. Tusenvis har vært etterlatt på hustak og på øyer i flomvannet.

Innbyggere i Nhamatanda, et område 60 kilometer nordvest for Beira, fortalte AFP at vann kom flommende og feide vekk deres naboer. «Vannet kom som en tsunami og ødela det meste. Vi var fanget på taket, fortalte Jose Batio til nyhetsbyrået etter at han ble reddet sammen med sin kone.

Leger uten grenser (MSF) advarte for at de som overlevde flomvannet nå står overfor faren for vannbårne sykdommer, inkludert kolera, i tillegg til andre vanskeligheter som skyldes ødeleggelsen av så mange helsefasiliteter. «Jeg kan fortelle at alle helsesentre og sykehus har blitt rammet,» sa Caroline Rose, MSFs missjonsjef i Mosambik, til The New Humanitarian. «Flere helsesentre er uten tak og er i en veldig, veldig dårlig forfatning.»

Dødstallene og skaden etter syklonen Idai forventes å overgå Mosambik-flommene i februar 2000 da vedvarende tungt regn ble forverret av syklonen Eline, som traff land sør for Beira. Den gangen ble det ansett å være den verste naturkatastrofen som hadde truffet landet på ett århundre, med mer enn 700 dødsofre og 463 000 som ble hjemløse.

Syklonsesongen 2018 til 2019 i det sørvestlige Indiske hav har vært over gjennomsnittet, med 12 stormsystemer dannet siden november. Åtte av disse stormene, inkludert Idai, har vært klassifisert som intense tropiske sykloner, det største registrerte antallet siden konsistent satellittsporing begynte i 1967. Med den globale gjennomsnittstemperaturen som fortsetter å stige på grunn av menneskeskapte klimaendringer, antar forskere at antallet tropiske sykloner som dannes i det sørlige Indiske hav vil avta, men at stigende havnivå vil sette økende antall mennesker i fare for å bli oversvømt av stormflo, og av regn fra de syklonene som treffer land over Øst-Afrika-kysten.

Mosambik, Zimbabwe og Malawi er blant de fattigste landene i verden, et resultat av deres kolonifortid, de småborgerlige nasjonalistbevegelsenes fallitt og den nåværende økonomiske utnyttelsen av imperialistmaktene, muliggjort av hvert av landenes styringseliter. Disse regionene anses av vestlige imperialister som kritiske for utvinningen av råvareressurser, og forøvrig for lite annet.

Mosambik ble holdt under portugisisk kolonistyre i mer enn 470 år, og kort tid etter at landet fikk uavhengigheten i 1975 brøt det ut en 15 år-lang borgerkrig, understøttet av et apartheid Sør-Afrika som i sin tur var oppbakket av Storbritannia og USA. Borgerkrigen krevde mer enn én million dødsofre. Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) er Mozambik rangert som nummer 180 av 186 land hva angår bruttonasjonalprodukt per innbygger, relatet til kjøpekraft. I 2016 skylte landets regjering mer enn $ 9,8 milliarder [NOK 84 milliarder] til utenlandske långivere, først og fremst IMF og Verdensbanken (WB).

Zimbabwe, som ble etablert som den britiske kolonien Rhodesia i 1880, oppnådde ikke uavhengighet før 1980. Landet har vært under kontroll av ZANU-PF-regimet hele tiden siden, først under Robert Mugabe og nå Emerson Mnangagwa, med katastrofale resultater for flertallet av befolkningen. Mer enn 70 prosent av Zimbabwes befolkning lever i fattigdom, og svimlende inflasjon har gjort tilgangen til anstendige boliger og andre grunnleggende nødvendigheter utenfor rekkevidde for millioner.

Malawi, en britisk koloni fra 1880-årene inntil uavhengigheten i 1964, er fortsatt et av de minst utviklede land i verden. Forventet levearlder for et barn født i Malawi er bare 50 år og hiv/aids-ratene er fortsatt høye blant den voksne befolkningen. Anslagsvis 27 000 mennesker dør hvert år av hiv/aids og mer enn 500 000 barn har blitt foreldreløse som konsekvens.

Den kriminelle utnyttelsen og underutvikling av disse landene gjør utbredt ødeleggelse uunngåelig til og med av værforhold som kan forutsies mange dager i forveien. Med endemisk fattigdom og infrastruktur som allerede er kriminelt utilstrekkelig, har arbeidere og bønder i disse landene ingen nødsvalg å kunne treffe når stormene rammer.

Loading