Streiker brer seg i Algerie og antiregjeringsprotestene vokser

Samtidig som millioner av arbeideres og ungdommers protester med krav om fjerningen av Algeries president Abdelaziz Bouteflika fortsatte og eskalerte i forrige uke, brer det seg nå raskt streiker mot sosial ulikhet, permitteringer og utbyttende arbeidsbetingelser.

Den franskspråklige avisa El Watan rapporterte på mandag at en ny oppfordring til en tre-dagers generalstreik fra tirsdag med krav om at Bouteflika fjernes har spredt seg på sosialmedier, og uavhengig av fagforeningene. En lignende oppfordring tidligere denne måneden førte til en landsdekkende streik den 11. mars som rammet noen havner og oljefelt, de fleste offentlige transportnettverk og hele utdanningssystemet. «Selv om [streike-] oppropet er anonymt, må vi forvente at det vil bli etterfulgt, som de forrige appellene til marsjer og den forrige streiken,» meldte avisa.

Hundretusenvis av mennesker demonstrerte på tvers av Algerie tidligere i måneden

På mandag brøt det ut en spontanstreik ved stålfabrikken Tosyali Algeria i Béthouia, Oran, Algeries nest-største by, der 4 800 arbeidere er ansatt. Morgenskiftet gikk ut i protest mot en arbeiders selvmordsforsøk ved anlegget.

Le Journal de l'Oranais rapporterte at en arbeider klatret opp på en plattform inne i komplekset og truet med å hoppe ned, etter å ha mottatt et notat fra ledelsen som informerte ham om at hans siste og fjerde påfølgende korttidskontrakt bare ville være på seks måneder, og ikke på ett år. Tusenvis av andre arbeidere på anlegget arbeider under lignende korttidskontrakter.

Artikkelen rapporterte at arbeiderne arrangerte en sitt-ned-aksjon utenfor anlegget og sirkulerte en underskriftkampanje inne på anlegget for en umiddelbar tilbaketrekking av tillit til den lokale fagforeningen, «ansett å være i tospann med fabrikkledelsen», og for valg av en ny representasjon. Arbeiderne krever også en 100 prosent grunnlønnsheving, en økning i individuelle og kollektive produksjonsbonuser, og en slutt på trakasserende avskjedigelser.

Arbeidsgivernes avvisning av fagforeningen er del av et utbredt hat mot de offisielle fagforeningsbyråkratiene, som fungerer som korrupte agenter for arbeidsgiverne og regjeringen. Lederen av Generalforbundet av algeriske arbeidere (UGTA) støtter Bouteflika mot masseprotestene som krever hans fjerning.

Mer enn 1 000 arbeidere ved det tyrkiske-algeriske byggeforetaket Ozgun-Nurol-Engoa (ONE), som er involvert i byggingen av motorveien Tizi Ouzou-Bouira, begynte en streik på søndag for å opponere mot oppsigelsen av dusinvis av arbeidere. De krever også utbetaling av bonuser knyttet til ferdigstillingen av tunneler og veien.

Algeriske arbeideres streiker og demonstrasjoner er del av et internasjonalt oppsving av arbeiderklassekamp. I nabolandet Marokko demonstrerte 15 000 lærere på lørdag kveld utenfor parlamentet med krav om en økning av pensjoner og utbetalingen av bonuser og krav om faste ansettelser. Siden 2016 har mer enn 55 000 av Marokkos 240 000 lærere blitt ansatt under et nytt system med midlertidige kontrakter.

Det rapporteres også at lærerne ropte slagord som «Dette er et korrupte land» og «Vi er styrt av en mafia», og at de krevde at statsministeren og utdanningsministeren måtte gå av. Regjeringen reagerte med å beordre politiet til å fyre løs på de protesterende lærerne med vannkanoner og truet med at de ville bli oppsagt dersom de ikke kom tilbake til klassene.

Protestene som krever fjerningen av det militærstøttede regimet ledet av symbolpresidenten Bouteflika, har fortsatt å vokse de siste to ukene. Den 12. mars annonserte regjeringen at Bouteflika ikke ville stille i kommende valg, men derimot utvidet sin periode på ubestemt tid, samtidig som valg ble utsatt til etter 2019. Kunngjøringen inkluderte kosmetiske endringer, inkludert en kabinettomrokkering, bekjentgjøringen av en «regjering av nasjonalkompetanser» og en «nasjonalkonferanse» håndplukket av regimet.

På fredag protesterte arbeidere og ungdommer over hele landet og krevde Bouteflikas fjerning. Protestene var rapportert å være like store som på de to foregående fredagene, som involverte mer enn 1 million mennesker over hele landet, men var sannsynligvis langt større.

Arbeiderklasseopposisjonen mot Bouteflika drives ikke bare av kravet om å fjerne regimet, men også for en forbedring av livsbetingelsene for den brede massen av arbeiderklassen og for en slutt på den intense sosiale ulikheten som regimet presiderer over. I går erkjente El Watan at protestene mot Bouteflika «tilsynelatende har ‘frigjort’ en harme begravd i årevis hos mange algeriere. I tillegg til krav knyttet til frihet (mediene, rettferdighet ...) og demokrati, fremmer visse grupper også sosioøkonomiske misbehag.»

Alle de borgerlige opposisjonspartiene, fra tidligere regjeringsmedlemmer til pseudo-venstre-grupperinger som Louisa Hanounes Arbeiderparti og det pabloistiske Sosialistisk Arbeiderparti, jobber under disse forholdene for å undertrykke enhver uavhengig kamp av arbeiderklassen og for å knytte arbeiderne til den ene eller den andre fraksjonen av FNL-regjeringen, Den nasjonale frigjøringsfronten. Disse organisasjonene representerer deler av regimet og er fiendtlige mot krav om sosial likhet, og søker bare større maktposisjoner for seg selv innen dagens oppsett.

Forrige mandag publiserte en samling opposisjonsgrupper innen etablissementet en «Platform for Endring», under banneret av en «Nasjonal koordinering for endring», som krevde Bouteflikas fjerning og hevdet å støtte protestbevegelsen.

Plattformen er fundamentalt sett den samme som planen skissert i Bouteflikas eget brev av den 11. mars, som allerede er avvist av demonstrantene. Den oppfordrer regimet til å oppløse parlamentet og innføre en «overgangsperiode» der et «kollegialt presidentskap» bestående av «betrodde nasjonale personligheter» skal styre, «som forplikter seg til ikke å forbli ved makten når overgangsperioden er over».

Den krever en «nasjonal redningsregjering», som klikken rundt Bouteflika allerede har opprettet denne måneden, og en «inkluderende nasjonal konsultasjon». Den eneste forskjellen mellom dette forslaget og det fra klikken rundt Bouteflika er at Bouteflika selv – en 82-år-gammel mann som er allment kjent å være fysisk og psykisk ufør – skal fjernes som figurhodet. Plattformen er eksplisitt rettet som en appell til militæret.

Dokumentet var underskrevet av Samir Bouakir, leder for Sosialistisk styrkefront, samt Mourad Dhina og Kamel Guemazi, to medlemmer på høyt nivå i Den islamske frelsesfronten, som utkjempet en ti-år-lang borgerkrig mot militæret på 1990-tallet, som krevde 200 000 menneskers liv.

Louisa Hanounes Arbeiderparti forsøker å kanalisere arbeidere inn bak like bankerotte appeller for reformer fra regimet, under banner av en nasjonal kapitalistisk «forfatningsforsamling». Hanoune uttalte seg på mandag der hun ba om at arbeidere og ungdommen skulle lage «notatbøker» [cahiers] over klager, som skulle bli «overført til en by, og deretter til en region og til slutt til et nasjonalt nivå».

Dette er det samme som forslaget fra den franske presidenten Emmanuel Macron som del av hans arbeid for å undertrykke «gul vest»-protestene mot sosial ulikhet, og gjør det klart at disse angivelige opposisjonspartiene i realiteten er helt integrert med statsmaskina.

World Socialist Web Site oppfordrer, i motsetning til både de pro-kapitalistiske partiene og fagforeningene, arbeidere til å etablere sine egne arbeidsplass- og nabolagskomitéer for å ta kampen mot Bouteflika over i sine egne hender. Sentralt for denne kampen er å etablere enhet med arbeidere ikke bare på tvers av Maghreb-regionen, men også i Frankrike og i resten av Europa. En slik kamp må knyttes til et revolusjonært perspektiv for overføringen av makten til arbeiderklassen, ekspropriering av storforetakene, og omorganiseringen av økonomien på grunnlag av sosialisme og likhet.

Loading