To måneder før Europavalgene har Europaparlamentet stemt for massivt å eskalere internettsensur. På tirsdag stemte flertallet av parlamentsmedlemmene (MEPer) for et direktiv som under påskudd av opphavsrettsreformer vil håndheve bruken av såkalte opplastningsfiltre for sosialmedier, og dermed ytterligere begrense internett.
I henhold til Direktivets Artikkel 17 (tidligere Artikkel 13) må nettplattformene nå besørge at verk som er beskyttet av opphavsrett, ikke lastes opp uten tillatelse. Dette kunne bare håndheves gjennom opplastningsfiltre, som automatisk filtrerer og sensurerer innhold. Konsekvensene er klare: Internettgiganter som YouTube og Facebook, som samarbeider tett med de hemmelige tjenestene og regjeringene, og som allerede sensurerer venstreorientert og progressivt innhold i en massiv skala, blir pålagt å slette artikler, videoer eller andre posteringer selv før de er lastet opp.
Så langt har plattformer som YouTube og Facebook måttet slette opphavsrettsbeskyttede verk fra sine nettsteder så snart de mottar en klage. I henhold til det nye direktivets Artikkel 17 må operatørene besørge at opphavsrettsbeskyttede verk ikke lastes opp uten tillatelse. Alternativt må de søke å få lisenser for materialet som er lastet opp av tredjeparter, og i prinsippet utvikle mekanismer for å forhindre at verk blir gjort tilgjengelige i utgangspunktet, der rettighetshaverne har bevist sine påstander.
I praksis, gitt mengden, variasjonen og hastigheten som nytt innhold lastes opp med, kunne dette bare oppnås ved automatisk skanning og filtrering av alt innhold på forhånd. Enhver som legger inn bilder, utdrag fra tekster, videoer eller musikk til sitt eget innhold, eller endrer slikt innhold for å skape nytt innhold av det, kan bli offer for opplastingsfiltrene like mye som enhver som faktisk bryter opphavsretten. I tillegg kan opplastningsfiltre politisk manipuleres slik at for eksempel tekster eller videoer som er rettet mot innstramminger, militarisme og krig, som rapporterer om arbeidstvister og streiker, eller som inneholder begreper som sosialisme eller «marxisme» blir sensurert.
Ingen ting av dette er resultat av tilfeldigheter eller forglemmelser, men er den egentlige hensikten med «reformen».
De europeiske regjeringene og gigantteknologiforetakene frykter voksende sosial opposisjon og sensurerer allerede venstreorientert og progressivt innhold i en massiv skala. Facebook sletter regelmessig kontoer som opponerer mot krig og politivold. I Tyskland har titusenvis av innlegg blitt slettet siden den såkalte Nettverksgjennomføringsloven (NetzDG) trådte i kraft. Google har i samråd med tyske regjeringskretser modifisert sine søkealgoritmer for å undertrykke venstreorienterte og progressive nettsteder, deriblant og fremfor alt, World Socialist Web Site.
Konfrontert med «Gul Vest»-protestene i Frankrike, masseprotestene i Algerie og veksten av klassekampen internasjonalt, søker styringsklassen febrilt etter måter å undertrykke all uavhengig opposisjon. Allerede i fjor høst vedtok EU å intensivere internettsensur og truet opposisjonspartier med sanksjoner og straffer. Dette siste autoritære tiltaket har blitt presset gjennom i direkte motsetning til befolkningens uttrykte vilje.
I løpet av helgen før avstemmingen tok mer enn 100 000 på tvers av hele Europa til gatene mot det nye direktivet og de beryktede opplastningsfiltrene. Mer enn 40 000 mennesker demonstrerte i München på lørdag og over 10 000 i Berlin. Ytterligere protester fant sted i Malmö, Helsingfors, Amsterdam, Bucuresti, Krakow, Lisboa og Thessaloniki. En online-underskriftskampanje på change.org, «Stopp sensurmaskina – Redd internettet», ble signert av mer enn 5,1 millioner. Forrige torsdag gikk det tyske Wikipedia-nettstedet offline i protest for én dag.
Umiddelbart etter avstemmingen på tirsdag kveld fant det sted spontandemonstrasjoner med flere hundre deltakere hver, i Köln, Karlsruhe, Frankfurt, Hamburg, Dresden og Leipzig. Ytterligere protester planlegges for de neste dagene. Direktivet må godkjennes av Europarådet før det kan offisielt tre i kraft. Ifølge medierapporter vil dette finne sted i en avstemming den 9. april.
MEP-ene som stemte imot reformen – deriblant flertallet av MEPer fra SPD, Venstrepartiet [die Linke] og De grønne i Tyskland – frykter fremfor alt den voksende radikaliseringen blant studenter og unge arbeidere. Julia Reda, medlem av den parlamentariske gruppa Alliansen Grønne/Europeiske uavhengige (EPA), advarte for at direktivet ville «frarøve en hel generasjon tilliten til at politikken vil representere befolkningens interesser».
Faktisk viste avstemmingsresultatet at alle etablissementspartiene støtter sensur og byggingen av en europeisk politistat. Representanter for alle fraksjoner – fra det Europeiske venstre (GUE/NGL), De grønne, Liberale (ALDE), Sosialdemokrater (S&D) og Konservative (EPP og ECR) til det ekstreme høyre (ENF og EFDD) – stemte til fordel for den nye sensurloven.
Ved å implementere sine reaksjonære planer griper EU-politikerne til skamløse blanke løgner. Noen dager før avstemmingen fordømte den konservativ Europapolitikeren Daniel Caspary (CDU) antisensurprotestene i avisa Bild som «kjøpte demonstranter» som ville «true demokratiet». EUs justiskommissær Věra Jourová fortalte Netzpolitik at opplastningsfiltre og raske sletteperioder for online-plattformer kunne ha forhindret det høyreorienterte terroristangrepet i Christchurch, New Zealand og radikaliseringen av gjerningsmannen. Hun ønsket «100 prosent sikkerhet» for at «terroristinnhold ... ikke ville forbli på nettet».
Slike uttalelser snur virkeligheten opp-ned. Det er ikke internettet og demonstranter som er ansvarlige for angrepene på demokratiske rettigheter, eller for radikaliseringen av høyreorienterte terrorister som Brenton Tarrant, men derimot EU-politikere som Jourová selv. Hun er medlem av den tsjekkiske regjeringen ANO 2011, som taler for en restriktiv innvandringspolitikk og fordømmer muslimske flyktninger som potensielle terrorister. Hvor åpent og skamløst ledende europeiske politikere knytter an til nazitradisjoner ble demonstrert av en uttalelse fra Manfred Weber (CSU), lederen av den konservative EPP-parlamentariske gruppa, fra begynnelsen av 2018. «Det sentrale europeiske spørsmålet» var «den endelige løsningen på flyktningspørsmålet,» uttalte han.
Ett år senere vurderer europeiske regjeringer åpent fascistiske metoder for å gjennomføre deres reaksjonære politikk. Før de «gule vestenes» protester sist helg annonserte militærguvernøren i Paris at soldatene fra en eliteenhet var klare, om nødvendig, til å åpne ild på demonstranter med skarp ammunisjon.
Arbeidere og ungdom må trekke de nødvendige konklusjonene. Kampen mot internettsensur – såvel som kampen mot sosial ulikhet, fascisme og krig – krever en politisk kamp: det betyr mobilisering av den internasjonale arbeiderklassen, på grunnlag av et sosialistisk program.