Spenningene stiger mellom USA, Russland og Kina over det venezuelanske kuppet

Den amerikanske presidenten Donald Trump fortalte reportere i Det hvite hus på onsdag at «Russland må se å komme seg ut» av Venezuela. Spurt hvordan Washington ville håndheve dette kravet, svarte han: «Vi får se. Alle muligheter er åpne.»

Trump avleverte sitt ultimatum under en foto-opptreden i Det hvitt hus sammen med Fabiana Rosales, kona til den høyreorienterte opposisjonslederen Juan Guaidó, som med amerikansk oppbakking proklamerte seg som «midlertidig president» i Venezuela i januar og oppfordret militæret til å styrte den eksisterende regjeringen til president Nicolás Maduro.

Rosales, som Trump-administrasjonens representanter refererer til som Venezuelas «førstedame», gjennomfører en internasjonal turné med sikte på å tromme sammen støtte for den USA-orkestrerte regimeendringsoperasjonen, som har dabbet merkbart av siden fiaskoen den led i forrige måned med det fallerte kyniske forsøket på å tvinge lastebiler med angivelig humanitærbistand over den kolombiansk-venezuelanske grensa.

Både Guaidó og hans amerikanske beskyttere hadde spådd at provokasjonen ville utløse et opprør fra de venezuelanske væpnede styrkers side mot Maduro. Med en håndfull høyreorienterte opposisjonsstøttespillere og gjengmedlemmer som mønstret for det «humanitære» bedrageriet, kontrollerte sikkerhetsstyrkene angrepet lett.

Den siste amerikanske provokasjonen har vært sentrert rundt ankomsten til Venezuela sist helg av to russiske fly som brakte med anslagsvis 100 militærpersonell. En Antonov An-124-cargojet og et Ilyushin II-62-passasjerfly landet på lørdag på Maiquetía-flyplassen utenfor Caracas.

Ankomsten av en relativ håndfull russisk militærpersonell utløste en liten storm av fordømmelser fra seniorrepresentanter innen Trump-administrasjonen, som har orkestrert forsøket på å velte den venezuelanske regjeringen.

John Bolton, den nasjonale sikkerhetsrådgiveren i Det hvite hus, erklærte at USA «ikke villle tolerere fiendtlige utenlandske militærstyrkers innblanding» på den vestlige halvkule.

Tidligere denne måneden påkalte Bolton Monroe-doktrinen som fundamentet for amerikansk politikk i Venezuela. Denne erklæringen om amerikansk utenrikspolitikk fra 1800-tallet var først og fremst rettet inn på å opponere mot ethvert forsøk fra de europeiske imperiene på å rekolonisere de den gangen nylig uavhengige republikkene i Latin-Amerika. I det 20. århundre ble doktrinen påkalt av påfølgende amerikanske regjeringer som amerikansk imperialismes lisens for å anvende militærmakt for påleggingen av USAs vilje på tvers av hele hemisfæren, hvilket resulterte i anslagsvis 50 direkte væpnede intervensjoner og påleggingen av fascistiske militærdiktaturer over mye av Sør- og Sentral-Amerika.

Utenriksminister Mike Pompeo fortalte ifølge en talsmann for utenriksdepartementet i mellomtiden sin russiske motpart Sergei Lavrov, i en telefonsamtale den 25. mars, at Washington «ikke ville stå der uten å handle mens Russland forverrer spenningene i Venezuela».

Utenriksdepartementet kalte ankomsten av de russiske troppene en «hensynsløs eskalering» av spenninger i Venezuela, og la til at «den fortsatte tilføringen av russisk militærpersonell for å støtte opp det illegitime regimet til Nicolás Maduro i Venezuela risikerer å forlenge det venezuelanske folkets lidelser ...»

Hvilket hykleri! Washington har pålagt en stadig økende bølge av sanksjoner som grovt har forverret den intense krisen i landets økonomi, med venezuelanske arbeidende mennesker som betaler prisen. En representant for Trump-administrasjonen som orienterte reportere forrige fredag, skrøyt: «Virkningen av sanksjonene fortsetter og er kumulativ. Det er litt som i Star Wars når Darth Vader klemmer til rundt noens hals, dét er det vi gjør med regimet økonomisk.»

Det russiske utenriksdepartementet refererte Lavrov, som skal ha respondert til Pompeo med å hevde at «Washingtons forsøk på å organisere et kupp i Venezuela, og trusler mot landets legitime regjering, er i strid med FNs charter og en utilslørt innblanding i en suveren stats interne anliggender.»

Det russiske utenriksdepartementet sa at ankomsten av de russiske troppene var i samsvar med en «avtale om militærteknisk samarbeid» som ble inngått mellom Moskva og Caracas i 2001.

«Som i kolonitiden for 200 år siden fortsetter USA å betrakte Latin-Amerika som en sone for sine eksklusive interesser, sin egen ‘bakgård’, og de krever direkte at den har å adlyde USA uten å mukke, og at andre land skal styre klart av regionen,» sa det russiske utenriksdepartementets talskvinne Maria Zakharova på tirsdag. «Tror USA at folk står å venter på at de skal bringe dem demokrati på sine bombflys vinger? Det spørsmålet kan besvares av irakere, libyere og serbere.»

I mellomtiden har en offisiell amerikansk representant som uttalte seg til Reuters uttrykt bekymring for at det russiske militærpersonalet som ankom sist lørdag inkluderte et team av spesialister innen cybersikkerhet.

Denne bekymringen sammenfaller med en ny serie strømforsyningsbrudd som begynte på mandag, og rammet store deler av Caracas og minst 16 delstater. Maduro-regjeringen har klandret strømbruddene på sabotasje, blant annet cyberangrep på strømsystemets databaserte infrastruktur.

I mellomtiden har den venezuelanske situasjonen også skrudd opp spenninger mellom Washington og Beijing, med USA som fremtvang kanselleringen av et 60-års-jubiléumsmøte for Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB), som skulle ha startet den 26. mars i Chengdu.

Trump-administrasjonen hadde krevd at IDB måtte akseptere en representant oppnevnt av deres nikkedukke Guaidó som Venezuelas representant på møtet. Kina nektet å innvilge visum til Washingtons mann Ricardo Hausmann, en Harvard-økonom og tidligere minister i regjeringen til Venezuelas forhenværende president Carlos Andrés Pérez, som for sin del hadde tilsyn med massakren av anslagsvis 3 000 arbeidere og ungdommer under undertrykkingen av den folkelige oppstanden i 1989, kjent som caracazo. Hausmann har offentlig oppfordret USA til å invadere Venezuela sammen med en «koalisjon av de villige».

En talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet forsvarte Beijings handling på tirsdag, der han erklærte at «Guaidó selv er ikke en president valgt gjennom legale prosedyrer og mangler dermed legitimitet,» og han la til at «å endre Venezuelas representant ved IDB vil ikke bidra til å løse det venezuelanske problemet.»

Som svar på et spørsmål om amerikanske fordømmelser av den russiske militære tilstedeværelsen i Venezuela, sa den kinesiske talsmannen: «Først og fremst, land på den vestlige halvkule, inkludert latinamerikanske land, er alle uavhengige og suverene stater. De har rett til å bestemme sin egen utenrikspolitikk og deres måte å engasjere seg i gjensidig fordelaktig samarbeid med land som de selv velger.»

Han la til, i en spiss kritikk av den amerikanske imperialistiske politikken, at «latinamerikanske anliggender er ikke ett bestemt lands eksklusive business, og Latin-Amerika er heller ikke et visst lands bakgård.»

De opphetede utvekslingene mellom Washington på den ene siden, og Moskva og Beijing på den andre, avslører de geo-strategiske interessene som ligger til grunn for den amerikanske imperialismens regimeendringsoperasjon i Venezuela. Både Russland og Kina har etablert omfattende økonomiske og politiske bånd med Venezuela, som kan skryte av de største påviste oljereservene på planeten.

Kina har investert mer enn $ 50 milliarder [NOK 430 milliarder] i Venezuela i løpet av det siste tiåret, i låneavtaler som tilbakebetales med oljeeksport. Russlands totale investeringer i landet er anslått til nærmere $ 25 milliarder [NOK 215 milliarder], blant annet i utvinningen av en betydelig del av landets oljefelt.

Washington ser den venezuelanske krisen gjennom prismet av «stor makt»-konflikter med de «revisjonistiske» statene som skissert i Trump-administrasjonens Nasjonale sikkerhetsstrategi og i Pentagons strategidokument, utarbeidet ved utgangen av 2017.

Amerikansk imperialisme er fast bestemt på å vri kontrollen over Venezuelas enorme oljeressurser over til de amerikanske energimonopolene og nekte dem for sine globale rivaler, spesielt Kina og Russland. For det formål er den beredt til å sulte det venezuelanske folket og forvandle Latin-Amerika til en slagmark i en tredje verdenskrig.

Loading