Perspective

Trump raljerer mot sosialisme, men hans administrasjons krise utdypes

Oppmuntret av kollapsen av demokratenes Russlandsetterforskning brukte president Donald Trump sitt første politiske massemøte siden forrige helgs innlevering av Mueller-rapporten, til å skru opp sitt fascistiske angrep mot sosialisme og sine tiltak for å gjøre innvandrere til syndebukker.

I Grand Rapids, Michigan innledet Trump sin 82-minutter-lange tirade på torsdagskvelden med å harselere over Mueller-rapporten, der han erklærte at «Russlandsbedrageriet er endelig dødt og begravet. Samspill-vrangforestillingen er over.» Han fordømte demokratene og etterretningsrepresentantene som initierte Russlandsgranskningen og forlangte at de måtte bli stilt «til ansvar», ledsaget av tilhørernes tilrop «Lock them up!»

Med språk som fra den nynazistiske terroristen Brenton Tarrant, som drepte 50 muslimer på New Zealand tidligere i måneden, kalte Trump innvandrere «inntrengere» og lovet å «kaste dem bak gitter, eller til helvete ut av landet».

Trumps tale kom bare dager etter at den amerikanske Kongressen ikke klarte å stoppe hans diktatoriske bevilgning av midler fra Pentagon for å bygge en mur på grensa mellom USA og Mexico, og samtidig med at bilder dukket opp som viste innvandrerbarn pakket sammen bak piggtrådgjerder under en motorveiovergang i El Paso, Texas.

For all skrytingen og hans hell med å presse ytrehøyrepolitikken sin gjennom i domstolene og Kongressen, er Trump, som har opprettholdt den laveste godkjenningsvurderingen av noen president siden Andre verdenskrig, fortsatt enormt hatet. Han presiderer over en kriseridd, korrupt og foraktet regjering.

Trump talte i Grand Rapids, en bastion av bygdekonservatisme og hovedkvarter for Amway, pyramidespilloperasjonen knyttet til hans milliardær-utdanningsminister Betsy DeVos, som sannsynligvis busstransporterte inn tusenvis av sine ansatte. Likevel klarte ikke Trump å mønstre en tilhørermengde på mer enn 15 000.

Hvis det ble kalt for en marsj i Washington som seriøst opponerte mot Trump ville oppmøtet være i millioner. Mer enn tre millioner mennesker marsjerte i byer over hele USA, for å protestere mot hans innsettelse.

I den utstrekning at Trump forekommer å være sterk, skyldes det bare den manglende ryggraden hos hans kyniske og feige politiske motstandere i Det demokratiske partiet.

Trump holdes på posten i stor grad gjennom Det demokratiske partiet. Helt fra starten av har demokratenes innsats for å oppildne til et palasskupp vært rettet mot å demobilisere og avvæpne massemotstanden som eksisterer mot Trump-administrasjonen. Demokratene har ført sin kampanje mot Trump på en fullstendig høyreorientert basis, gjennom anklager om «samspill» med Russland som er knyttet opp til meningsforskjeller over amerikansk imperialistisk utenrikspolitikk.

Demokratene, som taler for en fraksjon av finansoligarkiet og militær-etterretningsapparatet, er enige med mye av Trumps innenrikspolitikk. Trump opprettholdes av Kongressen, som overveldende stemte fra begge partier for hans enorme økninger av militærutgiftene. Kongressen har nektet seriøst å motsette seg hans angrep på innvandrere og hans oppad-omfordeling av rikdom gjennom deregulering og foretaksskattekutt. Domstolene har rutinemessig godkjent administrasjonens brudd på forfatningen, som med innreiseforbudet for muslimer, og har nektet å blokkere hans blatant forfatningsstridige bevilgning av midler for å bygge grensemuren.

Det er imidlertid én ting å løpe sirkler rundt Det demokratiske partiet. Det er noe ganske annet å møte en ekte folkelig opposisjon. Blant brede deler av arbeidere og ungdommen er Trumps navn et bannord. Nesten 60 prosent av amerikanerne sier at de har «liten eller ingen tillit» til Trumps innvandringspolitikk.

Trump-administrasjonen er en regjering med en dyp og intensiverende krise. En lavkonjunktur truer på horisonten, og Federal Reserve har lite ammunisjon for å bekjempe en. Trumps utenrikspolitikk, som snubler fra én krise til den neste, har eksponert den dramatiske nedgangen for den amerikanske imperialismens verdensposisjon.

Trumps skryt er ikke basert på styrke, men på svakhet. Samtidig som Det demokratiske partiets palasskupp ligger i ruiner, vokser den sosiale opposisjonen.

Siden Trump inntok embetet har antalle arbeidere engasjert i streiker økt med en faktor på 20. Titusenvis av lærere, lokomotivarbeidere, universitetsansatte og orkestermusikere har gått til streik siden begynnelsen av året. Dette er bare det initielle uttrykket for en voksende bølge av sosial opposisjon. Trump vet fullt vel at innsatsen for å uthule sosialpolitikken som millioner av mennesker er avhengige av, vil utløse folkelig opposisjon.

Det er denne opposisjonen – fra streiker over lønn, til avsky over det fremmedfiendtlige tilslaget mot innvandrere – som Trump gir navnet «sosialisme». Sosialisme har blitt et dominerende tema i alle hans taler, inkludert i talen i Grand Rapids. Trump ga uttrykk for finanselitens rovgriske interesser, der han erklærte at sosialisme ville bety «deflasjon av aksjene og obligasjonene deres».

Trumps stadig mer fascistiske appeller, som resonerer med bare en minoritet av de mest tilbakestående delene av samfunnet, er rettet inn mot å utvikle en høyreorientert bevegelse for å motvirke veksten av venstreorientert arbeiderklasseopposisjon.

Den samme prosessen skjer i land over hele verden. I Frankrike påkaller den hatede Emmanuel Macron arven fra nazikollaboratøren Philippe Pétain der han sender hæren mot antiinnstrammingsprotestene til «de gule vestene». I Tyskland fører det politiske etablissementet, inkludert pressen og deler av akademia, en kampanje for å fremme og legitimere ekstreme høyreorienterte bevegelser for å skape en basis for gjenopprustningen av Tyskland. De tradisjonelle borgerlige partiene har adoptert antiinnvandrerprogrammet til det fascistiske Alternative für Deutschland (AfD) og opphøyet partiet til den offisielle parlamentariske opposisjonen.

I de fem årene siden Der Spiegel publiserte et intervju med den høyreorienterte ekstremistiske professoren Jörg Baberowski, som erklærte at «Hitler ikke var ondskapsfull», har Sozialistische Gleichheitspartei (SGP) [Sosialistisk Likhetsparti] vært i forkant av kampen mot fascisme i Tyskland.

Socialist Equality Party i USA har invitert Christoph Vandreier, en ledende person i SGPs kamp mot gjenkomsten av fascismen og forfatteren av boka Hvorfor er de tilbake? Historieforfalskning, Politisk sammensvergelse og Fascismens gjenkomst i Tyskland, for å holde en rekke møter om «Fascismens trussel og hvordan å bekjempe den.» [O. anm.: lenke til møtedetaljer og samling av relaterte tekster på engelsk, mange som også er oversatt til norsk.]

Veksten av politisk reaksjon, sentrert i staten, utgjør en reell og presserende fare for arbeiderklassen. Det er massiv motstand mot Trump-administrasjonen, men den er blitt kvalt og undertrykt av Det demokratiske partiet, av fagforeningene og deres pseudo-venstre allierte. Den virkelige kampen mot Trump-administrasjonen kan først begynne når den er basert på arbeiderklassen og på et sosialistisk program.

Alle arbeidere og ungdommer som er i opposisjon mot Trump og hans politikk for krig, undertrykking og sosial ulikhet, bør delta på disse kritiske politiske møtene.

Loading