På mandag kveld, etter seks uker med streiker og masseprotester, fastsatte det algeriske presidentskapet en frist for Abdelaziz Bouteflika til å trekke seg som president.
Kommunikéet erklærte: «Hans eksellense og republikkens president Abdelaziz Bouteflikas utnevnelse av en ny regjering den 31. mars 2019 vil bli etterfulgt av viktige beslutninger han vil treffe, i tråd med konstitusjonens spesifikasjoner, slik at han kan garantere kontinuiteten av statens institusjoner under overgangsperioden, som trer i kraft når han beslutter seg for å tre av. ... Denne republikkens presidents oppsigelse vil finne sted før den 28. april 2019, som er datoen da hans valgmandat opphører.»
Mens denne teksten lover at Bouteflika forlater embetet, tilfredsstiller det ikke på noen måte de ambisjoner som siden februar har drevet millioner av algeriere til kamp. Det er en manøvrering av det samme regimet arbeidere og ungdommer søker å få brakt ned, for å beskytte seg mot en revolusjon ved å kvitte seg med en hatet symbolfigur. Men rikdommen som regimet har monopolisert skal ikke overføres til arbeiderklassen som produserte den, og makten er fortsatt i hendene på en sklerotisk klikk av generaler og toppembetsrepresentanter som er innbitt fiendtlige mot arbeiderne.
Veien fremover er å bygge grunnplanorganisasjoner i arbeiderklassen, uavhengige av staten og fagforeningene, for å koordinere en revolusjonær kamp mot Algeries blodige kapitalistdiktatur og den undertrykkingen regimet forbereder.
Mange av de millioner arbeidere og ungdommer som har protestert siden februar vil avvise dette gjennomskuelige forsøket fra regimets side på å holde fast på makten. Bouteflikas avgang ble utarbeidet gjennom voldsomme internkonflikter mellom hærledelsen og presidentskapet siden general Ahmed Gaïd Salahs forfatningsstridige intervensjon i forrige uke, der han lovet å påkalle Artikkel 102 i Algeries grunnlov for å få fjernet Bouteflika på grunn av uførhet.
Den nye regjeringen som ble bekjentgjort på søndag balanserer utsatt mellom regimets ulike stridende fraksjoner. Den nye statsministeren Noureddine Bedoui er tidligere innenriksminister og rapportert å være nær Bouteflika-familien. Forsvarsdepartementet og hærkommandoen skal forbli i Gaid Salahs hender, hvilket styrker hærens stilling selv om generalen teknisk sett fortsatt er den nest-øverst rangerte figuren i regjeringen.
Samtidig er disse samme parasittiske fraksjonene involvert i en voldsom internstrid for å bestemme hvem som skal kontrollere landets rikdom, og om hvem styringseliten skal forsøke å klandre for Bouteflikas presidentskaps fallitt.
Klokka 03:00 søndag morgen arresterte Algeries grensemyndigheter Ali Haddad, sjefen for businessføderasjonen CEO Forum (FCE), som er tett med Bouteflika, ved Oum Teboul på grensa til Tunisia. I går beordret El-Kala-domstolen at han skal overføres til fengsling i Alger. Haddad hadde angivelig presenterte grensemyndighetene illegale papirer og prøvd å krysse grensa med € 5 000 i kontanter som ikke var erklært, mens algerisk lov krever at reisende skal erklære ethvert kontantbeløp over € 1 000.
I går annonserte statsaktoratets kontor i Alger anklager mot et dusin andre milliardær-forretningsmenn med tette bånd til Bouteflika-klanen: to av Hadads brødre, Kouninef-brødrene og Maihieddine Takhout og flere av hans slektninger. «Foreløpige etterforskninger pågår med anklager om korrupsjon og ulovlige kapitaloverføringer til utlandet,» annonserte statsanklagerens kontor. Bekjentgjøringen la til at for å kunne utføre etterforskningen var det beordret «reiseforbud til utlandet for visse individer».
Den algeriske staten forbød også alle flyvninger med private jetfly til den 30. april, for å forhindre forretningsmenn fra å flykte fra landet. «Alle privatfly som er algerieres eiendom og som er registrert enten i Algerie eller i utlandet, har forbud fra å ta av eller lande i Algerias luftrom,» erklærte en offisiell kunngjøring publisert sent søndag.
General Gaïd Salah fordømmer også algerisk etterretning, som han har beskyldt for hemmelig kollaborering med fransk imperialisme. Ifølge Echourouk News erklærte han under et generalstabsmøte på lørdag at «ikke-velmente» krefter har som mål å «undergrave hærens troverdighet og omgå folkets legitime krav».
Han hevdet at et møte hadde funnet sted mellom presidentens bror Saïd Bouteflika, general Mohamed Mediène («Toufik»), som er tidligere sjef for etterretnings- og sikkerhetsdepartementet (DRS), den nåværende DRS-sjefen general Athmane Tartag, og franske embetsrepresentanter. Ifølge Gaïs Salah førte dette møtet til beslutningen om å «skape et visst anarki» i Algerie, og organisere «avvisningen av konstitusjonens Artikkel 102» og «anspore til regionalismer».
Hæren håper uten tvil å bruke slike påstander for å rettferdiggjøre opptrappede lov-og-orden tiltak og tilskyndelsen av et fryktklima, for å tilrettelegge for undertrykking innen selve Algerie.
Mediène publiserte i Tout sur Algérie et tilsvar til Gaïd Salah, der han kalte stabssjefens anklager en «grotesk manipulasjon». Han la til: «Å beskylde meg for å møte utenlandske agenter for å diskutere anliggender som er relevante for den nasjonale suvereniteten er et bevisst forsøk på å skade mitt renomé. ... Jeg har aldri på noen måte avveket fra prinsippet om forsvaret av nasjonalsuvereniteten. Det er en urørbar regel som jeg alltid har respektert i min gjøremål og mine handlinger.»
Det er umulig å bekrefte eller utelukke noen av påstandene som nå kommer fra algeriske toppembetsrepresentanter, som er notoriske for sine bysantinske stridigheter og kranglenes uklarheter. Men, visse ting kan imidlertid sies med sikkerhet.
Det algeriske kapitalistregimet er kollektivt skyldig i det regimets ledere nå anklager hverandre for å gjøre. Regimet har misforvaltet hundrevis av milliarder dollar av naturgassinntekter, som har gått i lommene til familier og slektninger av toppembetsrepresentanter, mens de jobber tett med Washington, Paris og andre NATO-makter. Det var takket være samarbeidet med Alger, som åpnet det algeriske luftrommet for franske jagerfly, at Paris var i stand til å invadere og bombe Mali fra 2013.
Den eneste måten for arbeidere til å få omveltet imperialistdominering og ta tilbake den rikdommen de har skapt, er å bringe ned diktaturet og ta makten, i en revolusjonær kamp gjennomført sammen med arbeidere i Frankrike og internasjonalt. Dette krever at man bygger en revolusjonær avantgarde, en algerisk seksjon av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI), som tilbyr revolusjonært lederskap og motsetter seg de politiske partiene som skjuler deres støtte til den algeriske kapitalismen bak taktisk kritikk av regimet.
Fronten av sosialistiske krefter (FFS), som er tilknyttet Frankrikes diskrediterte big-business Sosialistparti (PS), beklaget sterkt regimets beslutning om å «ignorere de legitime og presserende kravene til nesten hele det algeriske folket» og fortsette å «hensynsløst styre rett mot veggen. ... FFS gjentar og bekrefter sitt løfte om å forbli mobilisert inntil den fulle tilfredsstillelsen er gitt til det folkelige kravet om frihet, demokrati og selvbestemmelse.»
Arbeiderpartiet (PT) kalte Bedouis utnevnelse en «fruktløs re-brandingsoperasjon» som forsøker å «komme seg rundt det store flertallets vilje, som er å kaste ut et foreldet og utdatert system». PT, som i flere tiår har jobbet tett med regimet, advarte om at den nye regjeringen ville stå overfor «det store flertallet av befolkningens avvisning, som en kapring av den revolusjonære prosessens mål». PT foreslo istedet en «suveren og nasjonal Forfatningsforsamling», for å utarbeide en ny grunnlov for den eksisterende algeriske kapitaliststaten.
En omskrivning av den algeriske grunnloven og en omfordeling av topp-postene blant regimets nåværende øverste embetsrepresentanter vil ikke løse noen av problemene som drev masser av arbeidere og ungdom til kamp. Den eneste veien videre er den uavhengige mobiliseringen av arbeiderklassen i en revolusjonær kamp om politisk makt.