Med permitteringer i bilindustrien og varsler om «blodbad» for produksjonsbransjen

IMF-sjefen peker på avtagende global vekst

Av Nick Beams
5 April 2019

Christine Largarde, administrerende direktør for Det internasjonale pengefondet (IMF), advarte på tirsdag for at utsiktene for verdensøkonomien var «usikre».

I en tale holdt i forkant av IMFs årlige vårmøte neste uke, hvor organisasjonens utsikter for verdensøkonomen skal presenteres, indikerte Lagarde at prognosen for global vekst, som allerede i januar ble nedgradert, ville bli ytterligere senket fordi verdensøkonomien hadde «mistet ytterligere momentum» og gled inn i en «synkronisert retardering».

«For bare to år siden opplevde 75 prosent av verdensøkonomien et oppsving,» sa hun. «For dette innværende året forventet vi at 70 prosent av verdensøkonomien skulle oppleve en oppbremsing av veksten.»

IMF-sjef Christine Lagarde taler ved Peterson Institute for International Economics i Washington, DC. den 25. mars 2019 [Foto: IMF Photo/Stephen Jaffe]

Hun la til at mens IMF ikke forventet en lavkonjunktur på «nær sikt», var verdensøkonomien «foruroliget» og i en «delikat tilstand», og at enhver oppgang i veksten ville være «usikker».

Hennes bemerkninger understreket i hvilken utstrekning verdensøkonomien og finansmarkedene har blitt stadig mer avhengige av tilstrømningen av ultra-billige penger fra verdens sentralbanker, som har begynt å reversere sin tilbakevending til en mer «normal» politikk.

Den amerikanske sentralbanken US Federal Reserve har gjort det klart at den ikke forventer å øke rentene i år, etter så sent som i desember å ha indikert minst to hevinger i 2019, og Den europeiske sentralbanken (ECB) kunngjorde noen begrensede monetære stimulanstiltak på sitt siste møte.

Lagarde advarte om at «hvis det skulle være en skarpere enn forventet tilstramming av finansielle forhold, kunne det skape alvorlige utfordringer for mange regjeringer og foretak når det gjelder refinansiering og gjeldsbetjening, som kan forsterke valutakursendringer og finansielle markedskorreksjoner.»

Lavrenteregimet det siste tiåret, som sentralbankene har vært ute av stand til å avslutte, hadde skapt problemer for å kunne møte enhver betydelig nedgang eller lavkonjunktur [‘resesjon’].

«Virkeligheten er at mange økonomier ikke er motstandsdyktige nok. Høy offentlig gjeld og lave rentenivå har etterlatt et begrenset handlingsrom når neste nedgang inntreffer, som uunngåelig vil skje,» sa Lagarde.

Den siste rapporten fra Verdens handelsorganisasjon (WTO) peker også på en betydelig nedgang for global vekst, gjenspeilet i organisasjonens spådommer for handelen.

Da prognosen ble presentert på tirsdag sa Roberto Azevêdo, generaldirektør for WTO, at veksten i handel i 2017 var på 4,6 prosent. «På det tidspunktet var vi litt optimistiske for at det var en fornyet dynamikk og fart i den globale handelen. Siden da har ledende indikatorer vist et svekket momentum – spesielt mot slutten av fjoråret.»

Handel «underpresterte» i fjor, med en vekst på 3 prosent, og «vi ventet en enda mer beskjeden vekst for 2019, på bare 2,6 prosent.»

Azevêdo sa at det var en rekke elementer involvert, men «stigende handelsspenninger» var hovedfaktoren. «Handel kan ganske enkelt ikke spille sin fulle rolle når det gjelder å drive BNP-vekst når usikkerhetsnivåene er så høye. Større usikkerhet betyr lavere investeringer og forbruk. Spesielt investeringene har stor betydning for handelen.»

Oppbremsingen av verdensøkonomien er mest uttalt i Europa, hvor produksjonsindeksene, som er betraktet som en pålitelig indikator for tilstanden for økonomien som helhet, falt kraftig i mars. En bredt fulgt innkjøpssjefsindeks (PMI) for eurosonen falt i mars til 47,5 fra 49,3 i februar, der et nivå under 50 indikerer en sammentrekning. Det var det største fallet på nesten seks år.

Den mest betydelige nedgangen er i Tyskland, den største økonomien i eurosonen, der PMI-indeksen for mars falt til sitt laveste punkt på syv år.

Wall Street Journal rapporterte at Tysklands maskinindustriforening halverte sin prognose for veksten inneværende år til 1 prosent, og pekte på handelskonflikten mellom USA og Kina som grunnen. Journal siterte lederen for en italiensk billeverandør, som advarte om et «blodbad for produksjonsindustrien i Europa i år».

Blodbadet har faktisk allerede begynt. Masseoppsigelser er underveis ved europeiske og amerikanske bilproduksjonsanlegg, hvilket indikerer at styringsklassene har tenkt å pålegge den fulle tyngden av nedgangen i verdensøkonomien på arbeiderklassens nakke.

Den offisielle posisjonen i USA er at veksten er på rett spor for rekordnivåer på mellom to og tre prosent. Men bevegelser i finansmarkedene peker på en betydelig nedgang, om ikke en resesjon. En av de viktigste indikatorene er «inversjonen» av rentekurven, hvor avkastningen på langsiktige statsobligasjoner faller under avkastningen på kortsiktig gjeld. Dette betraktes som en indikator på lavkonjunktur, ettersom det indikerer at investorene søker trygg nødhavn, og setter sine penger i langsiktige obligasjoner, som driver opp prisen og senker renten [avkastningen].

En annen indikasjon er oppfordringen i forrige uke fra Larry Kudlow, direktør for Det hvite hus’ nasjonale økonomiråd, om at Fed måtte kutte renten med 0,5 prosentpoeng.

US Fed reagerte på finansmarkedsturbulensen i desember ved å sette sine planlagte rentehevinger for inneværende år på hylla, og avvikle den planlagte reduksjonen av sine finansielle verdipapirbesittelser, som de anskaffet under kvantitativ-lettelse-programmet [‘Quantitative Easing’], der Fed endte opp med en beholdning av obligasjoner for en verdi av $ 3,5 billioner [NOK 30 billioner] sammenlignet med rundt $ 800 milliarder [NOK 6,868 billioner] før 2008-finanskrisen.

Men Trump-administrasjonen ser disse handlingene som utilstrekkelige. Da han oppfordret til rentkuttet sa Kudlow at det måtte iverksettes som en «forholdsregel».

«Jeg vil ikke ha noen trusler mot gjenvinningen,» sa han. «Jeg er klar over inversjonen av rentekurven, og jeg er klar over resten av verdens svake økonomi.»

Det taler bind om den underliggende situasjonen i USA og den globale økonomien at dagens Fed-rentenivå på mellom 2,25 prosent og 2,5 prosent – et av de laveste nivåene i historien – betraktes som en trussel mot veksten. Dette er en indikasjon på i hvilken grad hele økonomien har blitt avhengig av tilførselen av billige penger.

Disse pengene har ikke blitt brukt til å finansiere en utvidelse av produksjonen. Snarere har de blitt plassert i de mange typer spekulasjoner og parasitisme som nettopp førte til finanskrisen for mer enn et tiår siden, og har dermed skapt forutsetningene for en ytterligere nedsmelting.

Bevis på slike spekulasjoner ble avslørt i et intervju med Jonathon Levine i Financial Times denne uka, som er samforvaltende partner for Bain Capital, en global ‘private equity’-gruppe som er involvert i foretaksovertakelser. Bain sa at «økende aggressive» prognostiserte fordeler fra fusjoner og oppkjøp ble maskert av det virkelige omfanget av lån, som økte risikoen for et krasj innen denne sektoren.

Bain indikerte at «folk brukte komplisert sjargong for å overdrive kostnadsbesparelser» for foretak som er involvert i fusjoner, «som fører til høye gjeldsnivåer basert på overoppblåste projeksjoner».

Som oppsigelsene som allerede finner sted gjør klart. vil utfallet av denne parasittiske, og i noen tilfeller kriminelle aktiviteten, bli intensiverte angrep på arbeidsplasser og arbeiderklassens sosiale betingelser.