Hundretusener av mennesker demonstrerte i byer på tvers av Algerie på fredag, den syvende påfølgende fredagen med menneskemasser som deltok i antiregjeringsprotester. Demonstrasjonen var den første som ble avholdt etter kunngjøringen på tirsdag om president Abdelaziz Bouteflikas avgang og igangsettingen av en militærstøttet overgangsprosess, for sikringen av regimet minus dets symbolfigur.

Varierende medierapporter indikerer at demonstrasjonene var like store, eller større enn forrige ukes. Hundretusener fylte gatene i de store byene, i hovedstaden Alger, Bejaia, Oran, Tizi Ouzou og andre byer over hele landet. Titusener var avbildet i en protest i byen Guelma, som har noe mer enn 100 000 innbyggere.

De protesterendes slagord var rettet mot den bedragerske overgangen som ble bekjentgjort sist søndag av general Ahmed Gaïd Salah, stabssjef for de væpnede styrkene og maktkrumtappen i landet. Salah oppfordret Bouteflika til å tre av eller bli erklært medisinsk «uegnet til å regjere» i henhold til Artikkel 102 i landets grunnlov. Bouteflikas kontor publiserte tirsdag kveld et oppsigelsesbrev, og Konstitusjonsrådet anerkjente formelt Bouteflikas oppsigelse påfølgende dag.

Eskaleringen av protestene i går gjør det klart at den folkelige opposisjonen ikke bare er rettet mot Bouteflika, som i vesentlig grad har vært ufør de siste fem årene, men mot hele regimet og de generelle betingelsene med økt sosial ulikhet, fattigdom og utbytting som det har presidert over i flere tiår. Slagordene som ble rapportert i nyhetsmeldingene var: «Dere kommer alle til å trekke dere!» og «Folket mobiliserer for regimets fall!»

Ifølge Tout sur l'Algérie (TSA) sang menneskemassene også «Folket vil ha sykehus» og «Vi vil aldri tilgi dere for guttene som druknet», en henvisning til det ukjente antallet unge mennesker som har druknet i sine forsøk på å krysse Middelhavet til Europa.

I henhold til betingelsene i Artikkel 102 er Abdelkader Bensalah den midlertidige presidenten, som har vært parlamentspresident i 16 år, og er en nær Bouteflika-alliert. De neste valgene skal avholdes om 90 dager under Tayeb Belaiz’ tilsyn, som har vært regjeringsminister de siste seks årene, og ble oppnevnt av Bouteflika til å lede Konstitusjonsrådet.

De protesterende motsatte seg også general Salahs og

militærets intervensjon, der de sang «Gaïd Salah, folket lar seg ikke lure.» Bannere og hjemmelagde plakatskilt synlige på bilder av de protesterende i hovedstaden, som er publisert på sosialmedier, hadde slagord som: «Gaïd Salah, la folket bestemmer sin egen skjebne,» «En general vil aldri bøye seg, ikke engang for fakta,» og «Ingen gjentakelse av det egyptiske scenarioet» – en referanse til det egyptiske militærkuppet i 2013, for å knuse det revolusjonære opprøret som styrtet Hosni Mubarak i 2011.

Militærets offisielle organ El Djaich publiserte en uttalelse på fredag der militæret truet enhver opposisjon til deres interesser. Det ble erklært at «forslaget det gjelder [Artikkel 102] byr en løsning innskrevet i konstitusjonen, som tillater Algerie å gjennomgå de nåværende omstendighetene trygt og sikkert, for dermed å unngå skadelige sammenbrudd.»

Uttalelsen erklærer at hærens fremlegg har blitt «gunstig mottatt» av befolkningen, og advarer «visse partier» som «forsøker å sverte den militære institusjonens troverdighet og image».

Militæret tok trekk på fredag for å utvide sin kontroll over statsapparatet. Afthmane Tartag, en tidligere general som i 2015 ble utnevnt av Bouteflika til å lede DSS, landets etterretningstjeneste kalt Direktoratet for sikkerhetstjenester, ble fjernet. DSS ble flyttet direkte under militærets og Salahs kontroll, som allerede innehar forsvarsministeriet. TSA rapporterte at sjefene for DSS’ innenriks- og utenlandsavdelinger sannsynligvis ville bli erstattet, så vel som sjefen for nasjonalpolitiet.

Mens disse handlingene skjer midt under en bitter internkamp innen regimet og styringsklassen, er de fremfor alt orientert mot å forberede for masserepresjon av bevegelsen i arbeiderklassen som er under utvikling.

Hver eneste fraksjon av det politiske etablissementet, inkludert partiene som hevder å støtte massedemonstrasjonene, er fiendtlig innstilt til arbeidernes og de unge menneskenes grunnleggende bestrebelser for sosial likhet og demokratiske rettigheter.

Ali Benflis, den tidligere statsministeren under Bouteflika og nåværende leder av partiet Talaie El Hurriyet som har organisert mange møter med opposisjonspartier som har hevdet å støtte protestene i løpet av den siste måneden, oppfordret på tirsdag militæret om å gripe inn.

«Konfrontert med de mest umiddelbare farene av utenomkonstitusjonelle styrker som tynger selve nasjonalstatens eksistens,» er det eneste hindret «våre væpnede styrker, støttet på deres side av det algeriske folket.» Han oppfordret til «nøytraliseringen av disse utenomkonstitusjonelle kreftene, som med sin brentjordpolitikk aldri har vært så merkbare og synlige».

Louisa Hanounes Arbeiderparti (PT), som har samarbeidet med regimet i flere tiår, har kritisert den militærstøttede overgangsprosessen, og meldt advarsler om at den truer med å fremprovosere en eksplosjon blant arbeidere, og at en eller annen form for demokratisk fikenblad må tilbys.

PT meldte en erklæring den 3. april etter bekjentgjøringen av Bouteflikas fratredelse der partiet advarte for at krisens løsning bare kunne komme ved hjelp av «troverdige og transparente institusjoner, etablert gjennom utøvelsen av folkets suverenitet via en nasjonal og suveren forfatningsforsamling».

Ethvert slikt organ ville ikke være noe mer enn et fikenblad for kapitalistelitens fortsatte styre over landet og den fortsatte utbyttingen og forødelsen av arbeiderklassen. Dette er gjort veldig klart av erfaringen fra Tunisia, der styringsklassen introduserte en Konstitusjonsforsamling for å spre og tappe energien fra de revolusjonære massekampene som tvang ut Ben Ali i 2011. I dag er landet styrt av et like autoritært regime.

En slik kurs vil uunngåelig fremprovosere ytterligere opposisjon i arbeiderklassen, som regimet nå forbereder seg på å undertrykke med militær blodsutgytelse.

Dette understreker nødvendigheten av at arbeiderklassen trekker de politiske lærdommene fra begivenhetene fra 2011 og siden.

Til tross for at den sloss heroisk og brakte ned Mubarak-regimet ble arbeiderklassen i Egypt blokkert fra å ta makten i egne

hender, og ble politisk underordnet ulike borgerlige partier. Ansvaret for dette ligger i stor grad hos partiet De revolusjonære sosialistene, som anvedte «venstre»-fraseologi samtidig som partiet promoterte forskjellige borgerlige fraksjoner på ulike stadier av begivenhetene. Først hevdet partiet at den militær-ledede regjeringen som fulgte Mubaraks fall ville initiere demokratiske reformer, deretter støttet partiet Det muslimske brorskapet i 2012, for så i 2013 å promotere borgerlige allierte av militæret mens det forberedte og utførte sitt kupp.

Den pågående bevegelsen av den algeriske arbeiderklassen mot det militærstøttede regimet er del av et fornyet utbrudd av arbeiderklassekamper over hele verden. Veien fremover for arbeiderklassen i Algerie ligger i kampen for å få styrtet det kapitalistiske systemet, ta makten i egne hender og utvide sin revolusjonære kamp internasjonalt.