Assange står overfor pågående trusler ved Ecuadors London-ambassade

I løpet av helgen meldte den ekvadorianske regjeringen en erklæring som benektet at den «umiddelbart» skulle utvise Julian Assange fra London-ambassaden. Dette etterfulgte voksende opposisjon til regjeringens trusler om å oppheve WikiLeaks-grunnleggerens politiske asyl, blant annet fra FNs organer og andre internasjonale rettighetsorganisasjoner.

Erklæringen var som et svar på WikiLeaks’ advarsel på fredag om at den hadde mottatt informasjon fra en «høytstående kilde» innen den ekvadorianske staten om at president Lenín Moreno ville utvise Assange fra ambassaden innen «timer eller dager», der han søkte politisk asyl i 2012.

Det er verdt å merke seg at den ekvadorianske uttalelsen ikke benektet at det hadde vært forberedelser for å utvise Assange fra bygningen. Den ga heller ingen garanti for at han ikke ville bli tvunget over til det britiske politiet på et fremtidig tidspunkt, bare at det ikke ville finne sted «umiddelbart». Som WikiLeaks-supportere har bemerket er «umiddelbart» et vagt ord som kan tolkes på forskjellige måter.

Erklæringen avviste heller ikke uttalelsene fra landets utenriksminister Jose Valencia på fredag, om at hans regjering hadde rett til «ensidig» å oppheve et politisk asyl, selv om en slik handling er i strid med folkeretten.

Uttalelsen refererte to ganger til at WikiLeaks tvitret rapporter om «INA Papers», dokumenter som impliserer Moreno-regjeringen i korrupsjon, mened og svindel. Regimet har brukt dokumentene som et påskudd for de opptrappede angrepene på Assange, ved å komme med ubegrunnede påstander om at han var ansvarlig for å ha lekket dem til en ekvadoriansk opposisjonsparlamentariker i februar.

De overhengende farene Assange står overfor ble understreket av at to bevæpnede britiske politioffiserer gikk inn i ambassaden på søndag morgen. Det er ikke kjent hva de gjorde i bygningen i de minuttene de var der inne.

WikiLeaks-supportere som opprettholder en kontinuerlig protest til forsvar av Assange utenfor ambassaden, har dokumentert et stort antall britisk politi i området, og det som ser ut til å være sivilkledde operatører.

På mandagmorgen filmet online-journalisten Cassandra Fairbanks en ukjent bil som uforklarlig skinte et lys på ambassaden, festet i nærheten av et av bilens hjul. Hun tvitret at en av operatørene forlot kjøretøyet og spurte de samlede journalistene hvilke publikasjoner de var fra, før «de rundet av».

De truende politiaktivitetene etterfølger WikiLeaks’ påstand i løpet av helgen om at de britiske og ekvadorianske myndighetene allerede har blitt enige om en «strategi» for Assanges utkastelse.

Dokumentet gjorde det klart at WikiLeaks-grunnleggeren umiddelbart ville bli arrestert av det britiske politiet på oppblåste kausjonsanklager. Det ville tilrettelegge for utlevering til USA, som forfølger Assange for hans rolle i WikiLeaks’ eksponering av amerikanske krigsforbrytelser, massovervåkning og ulovlige diplomatiske intriger.

Mer informasjon er kommet til dagens lys om de simple intrigene som leder opp til de økte truslene om å tvinge Assange ut fra ambassaden.

Joseph Cannataci, FNs første spesialrapportør for retten til privatliv, har publisert tidslinjen for sine forsøk på å få møte Assange. Den antyder at en viktig faktor i den ekvadorianske regjeringens tiltak for å oppheve WikiLeaks-grunnleggerens asyl er at deres knebling og overvåkning av ham kom under FNs og en bredere internasjonal granskning.

Ifølge Cannataci mottok han en e-postmelding og dokumentasjonsbelegg for en klage fra Assange og hans juridiske team den 29. mars, som hevdet at regimet hadde brutt hans personvern. WikiLeaks’ advokater har tidligere hevdet at Moreno-regimet spionerer på Assange, på vegne av amerikanske etterretningsorganer.

Cannatacis forsøk på å få møte Assange den dagen mislyktes, fordi ambassaden ikke svarte eller returnerte hans telefonanrop.

Kvelden den 31. mars sendte Cannataci en e-postmelding til Ecuadors myndigheter og ba om et møte med Assange. Han mottok ikke noe svar i løpet av hele dagen den 1. april.

Den 2. april svarte Jaime Marchan, den ekvadorianske ambassadøren til Storbritannia, at anmodningen om et møte var blitt viderebefordret til myndighetene i hovedstaden Quito. Kort tid etter mottok Cannataci en klage fra president Moreno, ledsaget av et underskrevet brev fra utenriksministeren Valencia, som hevdet at Assange hadde «krenket» den ekvadorianske presidentens privatliv.

Samme dag ga Moreno et hysterisk intervju der han hevdet at Assange personlig hadde «hacket» innholdet i hans iPhone- og hans Gmail-kontoer, for informasjon som er blant INA-dokumentene, og at WikiLeaks-grunnleggeren var ansvarlig for korrupsjonsskandalen som omsvøper hans regjering.

Marchan hverken bekreftet eksplisitt eller responderte på Cannatacis videre anmodning om et møte med Assange den 3. april, og forhindret dermed at det fant sted. Innen dager hevdet WikiLeaks å ha mottatt informasjon om at Assange var i ferd med å bli kastet ut av ambassaden.

Tidslinjen presenterer et fordømmende bilde av et korrupt og kriseridd regime, som forsøker å dekke sine brudd på menneskerettighetene til en flyktning-utgiver og journalist, med løgner, unnvikelser og skitne intriger. Det forklarer hvorfor, mange uker etter at INA-papirene ble publisert, senior embetsrepresentanter plutselig begynte å hevde at Assange var ansvarlig for lekkasjene. Moreno-regimet vet at Assange ikke hadde noe med lekkasjen å gjøre, fordi den avbrøt hans internett-tilgang og kommunikasjon i mars 2018.

Det er ingen tvil om at disse intrigene ble gjennomført i nært samarbeid med den amerikanske regjeringen, som har tette bånd til Moreno-regimet.

De ekvadorianske truslene sammenfaller med Trump-administrasjonens fengsling av Chelsea Manning. Den amerikanske regjeringen har arrestert den modige varsleren, som lekket den amerikanske hærens Irak- og Afghanistan-krigslogger og hundretusenvis av diplomatmeldinger til WikiLeaks i 2010, for å nekte å gi falskt vitnesbyrd mot Assange for en storjury.

Dette indikerer at Trump-administrasjonen ikke har en juridisk sak for Assanges utlevering som kunne motstå juridisk granskning. Den pågående eksponeringen av de ekvadorianske og britiske myndighetenes ulovlige intriger vil også komplisere deres forsøk på å oppheve Assanges asyl.

WikiLeaks’ besluttsomhet for å forsvare Assange og beseire konspirasjonen mot ham ble kraftig uttrykt av Jennifer Robinson, en av hans advokater, i et intervju på det australske Channel-Seven-programmet «Sunrise», på lørdag.

Robinson bemerket at Assange hadde blitt innvilget asyl av den forhenværende ekvadorianske regjeringen «for å ha publisert informasjon om krigsforbrytelser, menneskerettighetsmisgjerninger og regjeringskorrupsjon over hele verden». Hun minnet om at Assange hadde mottatt Sydney Peace Prize og en Walkley Award for fremragende journalistikk i 2011.

Robinson advarte om at det var en «alvorlig situasjon» at «en australsk journalist står overfor påtale i USA» for publiseringsaktiviteter. «Hvis det var Egypt eller Tyrkia, ville den australske regjeringen kritisere det og stått opp for sin statsborger,» sa hun og spurte: «Hvorfor gjør ikke den australske regjeringen dét, i dette tilfellet?»

Robinson erklærte at Assange hadde blitt tvunget til å søke asyl i den ekvadorianske ambassaden i 2012, fordi den daværende Labor-regjeringen ikke hadde beskyttet ham. Hun oppfordret den australske regjeringen til å gripe inn for å sikre Assanges sikker passasje til Australia med en garanti mot utlevering til USA.

Verdt å merke seg er også at en av programvertene hevdet at den australske regjeringen «tydeligvis må gjøre mer». Hennes kollega ga uttrykk for bekymring over Assanges forverrede helse.

Sikring av det grunnleggende kravet som ble beskrevet av Robinson betinger å bygge en politisk massebevegelse av arbeidere, studenter, unge mennesker og alle forsvarere av sivile friheter, for å tvinge den australske regjeringen til å oppfylle sitt ansvar overfor Assange. Denne viktige kampen er uadskillelig fra den bredere kampen mot dreiningen av regjeringer internasjonalt i retning online-sensur og autoritært styre, samtidig med massiv fiendtlighet mot krig og ulikhet, og et oppsving av klassekampen.

Loading