Dusinvis av mennesker samlet seg utenfor Belmarsh fengsel i London på lørdag for å kreve løslatelse av WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange.
Assange ble sendt til Belmarsh etter at han ble pågrepet av politiet i den ekvadorianske ambassaden i London. Det er et Kategori A fengsel, tidligere beskrevet som den britiske varianten av Guantanamo Bay på grunn av anvendelsen mellom 2001 og 2002 for innesperring av flere mennesker på ubestemt tid uten anklager eller rettssak, i henhold til loven om Antiterrorisme, Kriminalitet og Sikkerhet av 2001.
Protesten ble støttet av Socialist Equality Party (SEP) og WSWS. Blant de som protesterte var supportere av Forsvarskampanjen for Julian Assange (JADC), ekvadorianere og søramerikanere, journalister og andre arbeidere og ungdommer. JADC har opprettholdt en våke utenfor den ekvadorianske ambassaden de siste syv årene, etter at Assange ble tvunget til å søke tilflukt der i 2012, konfrontert med planer utarbeidet av den britiske og den svenske regjeringen om å få ham utlevert til USA.
De protesterende ropte slagord som: «Free, Free, Free Assange!» Mange hadde med hjemmelagde plakater med slagord som: «Ikke skyt budbringeren», «Fri Presse - Fri Assange» og «Hemmelige Domstoler Betyr Ingen Rettferdighet». SEP-plakater inkluderte «Løslat Chelsea Manning - Løslat Julian Assange», «Den britiske regjeringen må innvilge Assange fri passasje til Australia», «Ingen internettsensur» og «Forsvar Ytringsfriheten».
Det ble holdt taler av Emmy Butlin fra JADC, Robert Stevens, den britiske redaktøren for World Socialist Web Site, Carolina Graterol, en utenrikskorrespondent for BBC World Service (spansk avdeling) og Juan Carlos Piedra, direktør for Ecuador-bevegelsen i Storbritannia.
Etter talene marsjerte demonstrantene til fengselets hovedport mens de ropte slagord til Assanges forsvar, deriblant «Belmarsh, Belmarsh, Freedom for Assange!», «UK, USA - Hands off Assange» og «No US Extradition».
Butlin forklarte: «Wikileaks har publisert ekstremt viktige dokumenter, autentiske dokumenter, og åpnet våre øyne for hvordan verden fungerer, politikkens verden, diplomatiet. Og rekylen var en uopphørlig forfølgelse av Julian Assange, redaktøren og grunnleggeren av WikiLeaks. Vi har sett ham forfulgt, år etter år ... og innsvøpt i en oppdiktet juridisk prosess som har begrenset hans frihet, begrenset hans evne til å bygge sin organisasjon.»
«FN, en uavhengig voldgiftsdommer, sa etter 18 måneders vurdering av hans sak at han har blitt vilkårlig berøvet friheten. Vilkårlig innesperret siden den 10. desember 2010.»
«I dag står vi utenfor Belmarsh fengsel, der en vestlig utgiver har blitt arrestert. Vilkårlig innesperret alle disse årene, og nå dette.»
«Vi var på torsdag forundret vitner til hvordan syv britiske hemmeligpolitibetjenter slepte og bar Assange ut av ambassaden, og han motsatte seg arrestering. Han ropte ut ‘Storbritannia må motstå amerikansk utlevering!’ Dette er kampen vi har foran oss.»
«Han ble trukket inn i Westminster Court og hva skjedde der? Innen 15 minutter kom en høyst forutinntatt dommer, dommer Snow, til sin domsbeslutning ... Er dette rettferdighet? ... en britisk dommer som kalte ham en narsissist. Er dette rettferdighet?» De protesterende svarte samstemt: «Nei, nei!»
«Det er én lov for noen, og en annen lov for andre. Den loven som vi bestemmer oss for å følge, for å leve i et harmonisk samfunn er ødelagt foran våre øyne, og spesielt loven som beskytter menneskerettighetene ... Maska har falt.»
Graterol sa: «Assange har risikert sitt liv for å gi oss sjansen til å vite sannheten. Å vite sannheten om alle løgnene rundt krigen i Irak og all korrupsjonen som går for seg i bankene. Vi vet at den eksisterer, og vi hadde en fornemmelse om det, men han viste oss at det virkelig er tilfelle. Det er derfor vi må forsvare ham og stå opp for ham ... Ikke mer ødeleggelse av vårt demokrati, ikke mer ødeleggelse av menneskerettighetene, ikke mer ødeleggelse av folkeretten. Vi kan ikke tillate dette lenger.»
Piedra sa: «Vi skammer oss over Ecuadors regjering. Vi jobbet for en sosialistisk regjering, og vi har blitt forrådt. I dag viser dette utsalget av prinsipper til USA at [Ecuadors President Lenín] Moreno og hans regjering har begått forræderi mot oss. De har også brutt ekvadoriansk lov og menneskerettighetsloven. Det beskjemmer oss. En viktig lov er brutt, ikke bare mot Julian, men mot alle journalister i hele verden ... Dere er i fare! Det er derfor vi ønsker å fordømme [Moreno] og vise vår solidaritet med Julian Assange. Vi vil fortelle Julian Assange: ‘Du er ikke alene. Vi skal stoppe utleveringen. Her er vi med deg. Kampen skal fortsette!’»
Stevens begynte med å bemerke at da Storbritannias statsminister Theresa May fortalte parlamentet at Assange skulle bli gjenstand for «den fulle styrken av britisk lov», ulte parlamentsmedlemmer fra alle sider av House of Commons sin hyllest. På det tidspunktet sa Labour-opposisjonslederen Jeremy Corbyn ingenting.
Senere, «kom innenriksminister Sajid Javid med en uttalelse om Assanges arrestasjon. Det var få parlamentsmedlemmer tilstede, og ikke mer enn 12 på opposisjonens benkerader.»
«For all den oppmerksomheten de ga til dette opprørende overfallet på demokratiske rettigheter og brudd på alle normer for rettferdig prosess, kunne de like gjerne ha diskutert regelverk om hundehalskraver.»
«Corbyn var ingensteds å se da Javid snakket. Skyggeinnenriksminister Diane Abbott kom med en uttalelse mot Assanges utlevering til USA. Ingen støttet henne.»
«Først senere publiserte Corbyn en enkel tweet, som sa at Assange ikke burde bli utlevert til USA.»
Labour skulle ikke gjøre noe for å sikre Assanges frihet, med dusinvis av deres MPer og overhusmedlemmer nå alliert med Den uavhengige gruppen av Blairister, og med Toryene for å kreve at han blir sendt til Sverige for å svare på oppblåste påstander om seksualovergrep.»
«Dette er grunnen til at vi må styrke vår kamp for Julians løslatelse ... Han er en ekte journalist, og hans liv og frihet er i umiddelbar fare! Vi må gjøre alt for å mobilisere alle støttespillere for å forhindre at han faller i hendene på den amerikanske regjeringen.»
«Assange har ingen venner i det politiske etablissementet i Storbritannia, bare fiender. Hvis det ble avholdt en avstemming i parlamentet i dag om Assanges utlevering til Sverige eller USA, ville det lett bli vedtatt, og vedtatt med støtte fra en stor del av Labour Party.
«Han har ingen venner i hovedstrømsmediene – Vichy-journalister som John Pilger med rette beskriver dem.
Stevens spurte: «Bare tenk på det. Dersom Jeremy Corbyn hadde gjort forsvaret av Julian Assange til et anliggende i løpet av alle disse årene, tror dere at politiet ville ha våget å dukke opp og slepe Julian Assange, en syk mann, ut av hoveddøra på ambassaden i sentrum av London i klart dagslys og behandle ham som en kriminell? Tror dere at det kunne ha vært gjort dersom en kampanje hadde vært mobilisert til Julian Assanges forsvar?» Responsen fra demonstrantene var: «Nei, nei» og «grov urettferdighet!»
«Gjennom hele historien er den eneste samfunnskraften som har forsvart demokratiske rettigheter arbeiderklassen,» konkluderte Stevens. «Nå er tiden kommet til å handle, fordi disse rettighetene er under angrep som aldri før. Kampen for å forsvare Julian Assange er deres kamp. Arbeiderne og ungdommen må komme frem på banen og ta en utvetydig stilling til forsvar for Assange.»