Pentagon beordret til å utarbeide planer for å motvirke Russland og Kina i Venezuela

Av Bill Van Auken
18 April 2019

Pentagon har blitt pålagt å utarbeide militære planer «for å forhindre russisk, kubansk og kinesisk innflytelse» i Venezuela, rapporterte CNN sent på mandag.

Ifølge kabelnyhetsnettverket har en offisiell embetsrepresentant for forsvarsdepartement bekreftet at planleggingen ble beordret på et møte Det hvite hus i forrige uke av den nasjonale sikkerhetsrådgiveren John Bolton, som har koordinert den USA-orkestrerte regimeendringsoperasjonen i Venezuela. Den gjennomføres av Pentagons fellesstab, som har ansvaret for forberedelser av fremtidige militæroperasjoner, sammen med US Southern Command, som har tilsyn med alle amerikanske militæroperasjoner i Latin-Amerika og Karibia.

Mens CNN refererte Pentagon-representanter som sa at det amerikanske militæret ikke har «noen appetitt ... for å anvende militærmakt» fortsetter Trump-administrasjonens embetsrepresentanter å insistere på at «alle muligheter er på bordet».

Det har gått nesten tre måneder siden Juan Guaidó, en tidligere nesten ukjent figur fra det høyreorienterte USA-finansierte partiet Voluntad Popular [Folkets Vilje], innsverget seg som «midlertidig president» og umiddelbart ble anerkjent av Washington som den «legitime» regjeringen i Venezuela, med høyreorienterte regjeringer i Latin-Amerika og de vesteuropeiske stormaktene som følgte etter med sine anerkjennelser.

Denne internasjonale anerkjennelsen ble kombinert med stadig mer drakoniske amerikanske økonomiske sanksjoner, ensbetydende med en krigstilstand, rettet mot Venezuelas olje- og gruveeksporter, banksektoren og nyligst også skip og cargoselskaper som transporterer venezuelansk olje. Dette ble etterfulgt av et forgjeves forsøk på å tvinge en liten kolonne trailere med en ubetydelig mengde USAID-matforsyninger over grensa fra Colombia. Alt av dette har mislyktes i å produsere de ønskede resultatene: det venezuelanske militærets omveltning av president Nicolás Maduro.

Med svinningen hen av Guaidó og hans borgerlig-ledede opposisjon mot Maduro, synes det som Washington nå vender seg mot mer direkte aggressive virkemidler for å effektuere regimeendring. De berettiger også sin eskalering mot Venezuela under påskudd av å motvirke spesielt Kinas innflytelse i landet og den bredere regionen – men også Russlands. Kina har blitt den største investoren i Latin-Amerika og har i løpet av det siste tiåret lånt $ 62 milliarder til Venezuela, $ 42 milliarder til Brasil, $ 18 milliarder til Argentina og $ 17 milliarder til Ecuador.

Dette var hovedtemaet for den amerikanske utenriksministeren Mike Pompeos tre-dagers rundtur i Latin-Amerika, der han besøkte Chile, Paraguay og Peru, og avsluttet med en krigersk tale på søndag i den kolombianske grensebyen Cucuta – åstedet for «bistands»-provokasjonen i februar.

I løpet av turen gjentok Pompeo administrasjonens refreng om at «alle muligheter er på bordet», truende en amerikansk militærintervensjon. Samtidig fordømte han Beijings rolle i Latin-Amerika, og hevdet at kineserne «injiserer korroderende kapital inn i den økonomiske blodbanen», angivelig annerledes enn den sunne kapitalen som flyter i mindre mengder fra USA. Han hevdet at Kina «finansierte Maduro-regimet» og kalte Kinas rolle i Latin-Amerika «avskyelig».

Xu Bu, Kinas ambassadør til Chile, kommenterte til ei chilensk avis at Pompeo hadde «mistet fatningen».

Det kinesiske utenriksdepartementets talsperson Lu Kang fordømte Pompeos «grunnløse påstander», og la til at Washington «lenge har behandlet Latin-Amerika som sin bakgård, hvor de etter eget forgodtbefinnende kunne utøve press, trusler eller til og med undergraving».

Pompeo fordømte også Russland for landets fortsatte støtte til Maduro-regjeringen. Sergei Lavrov, den russiske utenriksministeren, svarte: «Venezuela er på alles lepper. Deres regimeendringsblitz har mislyktes. Men amerikanerne gir ikke opp sitt mål om å velte den legitime presidenten.»

Helt absurd hevdet Pompeo at Iran spilte en vesentlig rolle i å støtte opp Maduro-regjeringen, og at landet sluset penger inn i Latin-Amerika for å støtte Hizbollah og angivelige «terrorisme»-handlinger på tvers av hele regionen, ingen som han kunne benevne.

Talsperson for Irans utenriksdepartement Seyyed Abbas Mousavi reagerte med å erklære Pompeos påstander «latterlige». Han fortsatte med å hevde at Washington «blatant» blandet seg inn i Venezuelas interne anliggender, med handlinger av «økonomisk terrorisme» som har som formål å tvinge den venezuelanske befolkningen til «enten å gjøre opprør mot deres legitime regjering, eller konfrontere hungersnød».

«USA under Trump søker å omgjøre Latin-Amerika til sin bakgård, akkurat som det var på 1800-tallet,» sa han. «Men nasjonene i verden, spesielt befolkningen i Latin-Amerika, har imidlertid våknet opp og tidens hjul vil ikke dreie bakover.»

Trusselen om amerikansk militærintervensjon i Venezuela ble gjort desto mer tydelig av eksponeringen av en konferanse bak lukkede dører, sammenkalt av den amerikanske statstilknyttede tankesmia Senter for strategiske og internasjonale studier (CSIS) den 10. april, med den eksplisitte tittelen «Vurdering av bruken av militærmakt i Venezuela».

Samuel Moncada, Venezuelas ambassadøren til De forente nasjoner, gjorde oppmerksom på konferansen, som først ble avslørt av journalisten Max Blumenthal på nettstedet thegrayzone.com, der han advarte at det hemmelige møtet ville finne sin plass i «den skamfulle historikken over amerikanske kriger i verden».

Ei liste over deltakerne på møtet som Blumenthal fikk tak i, inkluderte admiral Kurt Tidd, som inntil i fjor var sjef for SOUTHCOM, nåværende og tidligere medlemmer av Det nasjonale sikkerhetsrådet og USAID, representanter, inkludert militærattacheer fra den brasilianske og den kolombiansk ambassaden i Washington, og høyreorienterte Venezuela-eksilanter utpekt som Guaidós representanter i USA. Roger Noriega var også til stede, fra det høyreorienterte American Enterprise Insitute, som spilte en betydelig rolle under Reagan-administrasjonen i den ulovlige operasjonen for å finansiere den CIA-organiserte «contra»-krigen mot Nicaragua på 1980-tallet. Han gikk derfra til å ha tilsyn med kuppet mot Haitis valgte president Jean-Bertrand Aristide i 2004. Siden da har Noriega vært en rabiat talsmann for regimeendring i Venezuela.

Trusselen om militærintervensjon i Venezuela er knyttet an til amerikansk imperialismes globale pådriv mot verdenskrig, der landet forsøker å reversere erosjonen av sitt globale økonomiske hegemoni med militære midler.