Med den franske presidenten Emmanuel Macron programmert å kunngjøre nye sosiale angrep på arbeiderklassen i en tale på tirsdag kveld, steppet regjeringen opp sitt polititilslag mot sosial opposisjon og «gul vest»-demonstranter som opponerer mot sosial ulikhet.
På siste lørdagens «gul vest»-protester ble politiet igjen gitt frie tøyler for voldelig å angripe og arrestere protesterende. En video fra Paris, lagt ut på Twitter og delt mer enn 2 500 ganger, viser én slik hendelse: Der en sverm av opprørspolitisk stormer ei gruppe demonstranter løper en politimann opp bak ei kvinne som går aleine vekk med ryggen til, og slår henne i bakhodet med batongen. Kvinna faller bevisstløs i bakken og politimannen fortsetter å løpe. Andre politimenn løper forbi, og skritter over hennes ubevegelige kropp.
Over 60 000 politi var mobilisert over hele landet, og brukte vannkanoner, tåregass og gummikuler. Innenriksdepartementet rapporterte at de hadde anholdt mer enn 200 personer, og at 17 000 mennesker ble stoppet og gjennomsøkt da de prøvde å komme seg inn til hovedstaden.
En rekke hendelser indikerer at politiet i stadig større grad målretter journalister som rapporterer om politiundertrykking. Gaspard Glanz, en frilansreporter og grunnleggeren av Taranis News, ble arrestert og er i skrivende stund fortsatt i varetekt. Glanz var tydelig identifiserbar som journalist på lørdag. Han gikk opp til ei gruppe av opprørspolititet og krevde å få snakke med kapteinen, etter at han sa at politiet hadde skutt på ham med en stungranat. Han ble fysisk skyvet vekk av politiet.
Da Glanz på sin vei vekk angivelig gjorde en gest til dem med langfingeren kastet politiet ham i bakken og arresterte ham.
Glanz har i skrivende stund vært anholdt i mer enn 48 timer og er angivelig anklaget for «deltakelse i ei gruppe som har som mål å begå vold eller utøve skadeverk» og «lovbrudd mot tjenestemann som representerer den offentlig myndigheten».
Hundrevis av mennesker protesterte utenfor Paris-politiets kontorer på mandag kveld, og en petisjonskampanje lansert av Glanz’ far med krav om sønnens løslatelse var underskrevet av mer enn 18 000 mennesker. Petisjonen erklærer at «den frie og uavhengige pressen blir forhindret fra å operere i vårt land. Gaspard Glanz slåss for informasjonsfrihet, en grunnleggende forutsetning for bevaringen av vår frihet.»
Clement Lanot, en annen journalist, publiserte en video på Twitter som viste politiet som tok sikte og skøyt på ham med en gummikulepistol. Det ble også rapportert at en tredje kvinnelig journalist ble stygt skadet da en stungranat eksploderte på hennes hånd. En video på sosialmedier viser at hun blir båret vekk av andre protesterende.
Sist lørdag var den første ukentlige «gul vest»-protesten siden brannen i Notre-Dame-katedralen forrige mandag kveld. Macron-regjeringen søkte umiddelbart å utnytte denne hendelsen, som var resultat av den franske styringsklassens sosialt ødeleggende politikk, den hensynsløse nedskjæringen av sosialutleggene og slusingen av rikdom over til foretakseliten, for å kreve nasjonal «enhet» og en slutt på protester mot regjeringen.
På fredag kveld anvendte innenriksminister Christopher Castaner dette argumentet på en pressekonferanse til å erklære at «opprørerne var uberørte av det som skjedde i Notre Dame», og derfor ville «være ute igjen». «Trusselen er alvorlig og krever en forbedret respons,» sa han.
Plakater under protestene opponerte mot det faktum at mens ingenting blir tilgjengeliggjort for arbeiderklassen, blir storkonsern og deres milliardæreiere subsidert for å posere som samfunnets sjenerøse velgjørere ved sine donasjoner til Notre-Dame-reparasjonene av en liten brøkdel av de milliardene de har tatt fra arbeiderklassens arbeid. Det meste av disse «donasjonene» vil bli båret av arbeiderklassen i form av en 60 prosent skatteavskriving.
En rekke bannere i flere byer opponerte mot arresteringen og den planlagte utleveringen av WikiLeaks-journalisten og varsleren Julian Assange til USA. I Paris sto det på én banner: «Vive Assange», og i Toulouse ble ei maske av Assange plassert på statuen av Jeanne d’Arc [o. anm.: Frankrikes nasjonalheltinne; som ledet Frankrike i Hundreårskrigen mot England; ble brent på bålet for hekseri, som nittenåring, i 1431]. Disse handlingene uttrykker Assanges utbredt støtte i den franske og internasjonale arbeiderklassen.
Regjeringens voldelige tilslag finner sted samtidig som Macron var satt opp for å holde en tale på tirsdag kveld, som det på forhånd var kjent ville inkludere ytterligere sosiale nedskjæringer. Han skulle ha holdt talen forrige mandag som oppsummering av resultatene av den såkalte Store Debatten, det bedragersk teateret med rådhustype møter og nettbaserte spørreundersøkelser utelukkende innrettet på å promotere illusjonen om at regjeringen, en representant for foretaks- og finanseliten, ville respondere på befolkningens forlangender.
Talen ble avlyst under Notre-Dame-brannen, men en lekket versjon publisert av Lundi Matin avslørte tiltakene som skulle annonseres. Mens talen er svøpt som en respons på kravene fra masseprotestene, vil alle tiltakene den inneholder enten ikke gjøre noe for å forbedre, eller de vil redusere arbeidernes levestandarder betraktelig.
Den avviser enhver omgjøring av Macrons nedskjæring av formuebeskatningen av de superrike. I steden vil «skattene bli senket for de som arbeider, ved vesentlig å redusere inntektsskatten». Disse tiltakene kombinerer alltid ubetydelige skattelettelser for arbeidere med store skattekutt for de rike. Forøvrig skal de finansieres av «nedskjæringer av våre offentlige utgifter» og «nødvendigheten av å jobbe mer».
Dette siste tiltaket ble detaljert av regjeringsrepresentanten og talskvinnen Aurore Bergé, i et intervju denne weekenden i Le Journal de Dimanche. Hun sa at regjeringen planlegger å skape en ny «solidaritetsdag» – dvs. avskaffelsen av en offentlig fridag – for å tvinge arbeidere til å jobbe en dag ekstra hvert år, gratis. Hun refererte til den 8. mai, som markerer de allierte styrkenes seier over nazi-Tyskland i Den andre verdenskrigen.
«Jeg er overbevist om at franskmenn er villige til å jobbe mer hvis vi forklarer dem at 100 prosent av alle inntektene fra solidaritetsdagen vil bli viet til reduksjonen av skatter, eller til finansieringen av pensjoner,» sa hun.
Det eneste tiltaket nominelt rettet inn på å håndtere krisen i offentlige tjenester er et løfte om ikke å stenge flere skoler og sykehus før utgangen av Macrons nåværende periode. Dette kommer midt i en massiv bølge av nedleggelse av skoler og sykehus, som har forødet hele regioner av landet.
En studie utført av Le Monde i mars viste at i løpet av de 22 årene fra 1997 til 2019 ble mer enn 338 av 885 fødselsklinikker nedlagt. Som resultat er antallet voksne kvinner bosatt mer enn 45 minutter fra en fødselsklinikk tredoblet, fra 290 000 til 716 000. Andelen som bor mer enn 30 minutter unna er mer enn doblet, fra 12,6 prosent til 26 prosent.
Mange kirurgiavdelinger har også blitt stengt, under betingelser hvor tungt snøfall i enkelte regioner av Frankrike kan gjøre det umulig å reise lange avstander for påkommende behandling.