Med hevingen av dispensasjonene som tillot fem store land å fortsette å kjøpe iransk olje har Washington lansert en ytterligere og langt farligere fase av sine illegale og ensidige økonomiske sanksjoner mot Iran.

Dispensasjonene ble innvilget i november da Trump-administrasjonen innførte sin andre runde av straffesanksjoner utformet for strupe all iransk energieksport og fryse Iran ut av verdens banksystem for å krasje landets økonomi. Dispensasjonene omfattet landene Kina, India, Tyrkia, Japan, Sør-Korea, Hellas og Italia, så vel som øya Taiwan. For de tre sistnenvtes del falt de vekk da de avsluttet sin import av iransk olje. Nå skal unntakene for de andre fem opphøre den 2. mai, som vil utsette dem for straffer, inkludert bøter og utfrysing fra amerikanske markeder.

Da den amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo annonserte USAs tiltak på mandag anvendte han språket til en gangster som truer med gjengjeldelser mot enhver som våger å trosse Washingtons diktater.

«Vi innvilger ikke lenger dispensasjoner,» sa han. «Vi går til null. Vi går til null over hele linja. Vi vil fortsette å håndheve sanksjoner og overvåke overholdelsen. Enhver nasjon eller enhet som samhandler med Iran, bør gjøre sine vurderinger og under tvil velge å være forsiktige. Risikoen kommer rett og slett ikke til å være verdt fordelene.»

Dispensasjonene ble opprinnelig innvilget med et krav fra Washington om at de respektive landene reduserer sin oljeimport fra Iran og finner erstatninger for iransk råolje. De var også rettet inn på å forhindre et plutselig avbrudd av all iransk oljeeksport, som kunne førte til en brå økning av globale petroleumspriser, og mulige politiske konsekvenser av en økning i prisen betalt ved bensinpumpene i USA selv.

Nyheten om den amerikanske beslutningen om å droppe dispensasjonene sendte de globale råoljeprisene opp 3 prosent i handelen tidlig på mandag, med ‘futures’ [kontrakter inngått for fremtidige leveranser] som klatret til over $ 74 dollar fatet, den skarpeste økningen på seks måneder.

Hva angår Kina har mengden iransk olje som importeres bare økt de siste seks månedene.

Selv før Pompeos formelle kunngjøring førte nyheter om det forestående amerikanske tiltaket til en skarp fordømmelse fra Beijing.

«Kina motsetter seg de ensidige sanksjonene og såkalte ‘lang-arm jurisdiksjoner’ som er pålagt av USA,» sa landets talsmann for utenriksdepartementet på mandag. «Vårt samarbeid med Iran er åpent, transparent, lovmessig og legitimt, og bør derfor respekteres. Vår regjering er forpliktet til å opprettholde de kinesiske selskapenes legitime rettigheter og interesser, og vil spille en positiv og konstruktiv rolle for å opprettholde stabiliteten i det globale energimarkedet.»

Opphevingen av dispensasjonen for kinesisk import av iransk olje setter scenen for en ytterligere konfrontasjon mellom Washington og Beijing, samtidig som de to maktene er midt i forhandlinger som angivelig sikter på å avverge en fullverdig handelskrig fremprovosert av Trump-administrasjonen.

Mens regjeringsrepresentanter og kilder innen energiindustrien har antydet at India, som er avhengig av importer for rundt 80 prosent av landets energibehov, har lyktes med å finne alternativer til iransk olje, fører den plutselige hevingen av dispensasjonene til problemer for de angivelige amerikanske allierte Tyrkia, Japan og Sør-Korea.

Tyrkia er aller mest avhengig av oljeimport fra Iran, som landet deler ei 480-kilometer-lang grense med. Ibrahim Kalin, en seniorrådgiver for Tyrkias president, var i Washington i forrige uke og presset amerikanske tjenestemenn til å utvide dispenssjonen på iransk oljeimport til landet.

«Hva angår olje er Iran en av våre viktigste leverandører, og vi gjorde det klart at vi ikke bare vil fortsette å kjøpe olje fra Iran, men at Iran også er et naboland,» sa Kalin til media etter samtalene. «Vi har ei lang grense med Iran, vi har kulturelle bånd.»

Tyrkias utenriksminister Mevlüt Çavuşoğlu postet en melding på Twitter der han sa at «Tyrkia avviser unilaterale sanksjoner og forordninger om hvordan vi har å utøve våre relasjoner med naboer.»

Både Japan og Sør-Korea er avhengige av bestemte typer iransk olje for sine petrokjemiske industrier og har ikke funnet beredte erstatninger.

Før Trump-administrasjonen i mai i fjor ensidig opphevet den iranske nukleærkonvensjonen fra 2015, kjent som Joint Comprehensive Action Plan (JCPOA), og begynte å pålegge stadig strengere amerikanske sanksjoner, eksporterte Iran anslagsvis 2,5 millioner fat dagen (bpd). Landets oljeeksport, som har falt til mindre enn 1 million bpd, utgjør fortsatt 40 prosent av regjeringens inntekter.

Alle andre undertegnere av JCPOA-avtalen – Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU – insisterer på at Iran har oppfylt alle sine forpliktelser om å begrense sitt nukleærprogram. Denne vurderingen er verifisert av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), FN-organet som er ansvarlig for å sikre iransk overholdelse av JCPOA.

Trump-administrasjonens handlinger har blitt møtt med fiendtlighet fra de europeiske stormaktene, som alle så signeringen av JCPOA som åpningen av Iran for store europeiske energikonglomeraters investeringer og for økt handel.

Det hvite hus utstedte en uttalelse som sa at beslutningen om dispensasjonene var rettet inn mot å «nekte [det iranske] regimet sin viktigste inntektskilde».

«Trump-administrasjonen og våre allierte er fast bestemt på å opprettholde og utvide den maksimale økonomiske presskampanjen mot Iran for å få slutt på regimets destabiliserende aktivitet som truer USA, våre partnere og allierte og sikkerheten i Midtøsten,» sa den.

Denne politikken, som den amerikanske administrasjonen har kalt «maksimalt press» mot Iran, så også Trump-administrasjonen tidligere denne måneden gå til det usette tiltak å utpeke Den islamske revolusjonsgarden (IRGC), en integrert del av Irans militære, som en utenlandsk terroristorganisasjon. Tiltaket ble truffet over innvendinger fra både Pentagon og CIA, som frykter at det vil fremprovosere gjensidige tiltak mot amerikansk militær- og etterretningspersonell som opererer i regionen.

Det amerikanske forsøket på å stemple Iran som den viktigste «destabiliserende» kraften i Midtøsten har vært kontinuerlig både under demokratiske og republikanske myndigheter siden Den iranske revolusjonen i 1979, som styrtet det USA-støttede monarkiske diktaturet til shahen, en søyle for imperialistdominans i Midtøsten.

Dette amerikanske narrativet har bare intensivert etter at Washington har invadert og okkupert Afghanistan og Irak, som begge grenser til Iran, og slapp løs kriger for regimeendring i Libya og Syria. Ofrene for disse krigene teller i millioner.

Under Trump-administrasjonen har aksen i USAs Midtøsten-politikk vært smiingen av en antiiransk allianse bestående av Israel, Saudi-Arabia og de andre reaksjonære sunitiske Persiskegulf-oljesjeikdømmene, med Washington som leverer massive mengder våpen til Irans regionale fiender.

Trump-administrasjonen baserer seg på sine regionale allierte blant de monarkiske diktaturene, spesielt Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater (UAE), for å øke oljeproduksjonen for å kompensere for eventuelle konsekvenser av nedgangen av energileveranser som ikke bare er skapt av sanksjonene mot Iran, men også av de som er pålagt Venezuela. En ytterligere tilstramming av markedet stammer fra den eskalerende borgerkrigen i Libya.

Slike handlinger, fra de sunitiske oljesjeikdømmene, er imidlertid langt fra sikret. Det saudiarabiske monarkiet, som er like før å invitere til investeringer på aksjemarkedet (IPO; Initial Public Offering) i det gigantiske statseide oljeselskapet Saudi Aramco, har rikelig grunn til å ønske velkommen en økning av oljeprisen.

Teheran utstedte en trossende respons på USAs kunngjøring om hevingen av dispensasjonene. «Den islamske republikken Iran har ikke vurdert, og vil ikke vurdere noen verdi eller kreditt for dispensasjoner innvilget [til kjøpere av den iranske oljen] på [amerikanske] sanksjoner», sa det iranske utenriksdepartementets talsmann Abbas Moussavi på mandag.

Samtidig advarte kommandanten for Den islamske revolusjonsgardens (IRGC) marine at Iran kunne stenge Hormuz-stredet, en viktig passasje for Midtøsten-oljen på vei til Asia, dersom den amerikanske blokkaden forhindret landets egen olje fra å passere gjennom.

«I tilfelle enhver trussel vil vi ikke nøle med å støtte og forsvare Irans farvann. Vi vil forsvare vår ære og vil treffe gjensidige tiltak når det gjelder å beskytte Irans rettigheter,» sa IRGC marinekommandant, kontreadmiral Alireza Tangsiri.

USAs pådriv for å bevirke regimeendring i Iran ved å krasje landets økonomi har forverret landets sosiale og økonomiske krise, der president Hassan Rouhanis regjering, som representerer det iranske borgerskapets interesse, har blitt tvunget til å manøvrere mellom truslene fra en stadig mer rovgrisk amerikansk imperialisme og bevegelsen nedenfra av arbeiderklassen i opposisjon mot betingelser med arbeidsledighet og innstramminger og tilbakerullingen av de begrensede sosiale innrømmelsene som mullahene gjorde da de konsoliderte sin makt på begynnelsen av 1980-tallet.

Trump-administrasjonens kriminelle Iran-agenda – dens kullkasting av JCPOA og lanseringen av økonomisk krig mot Iran – har plassert Washington og Teheran på en kollisjonskurs, og truer med å antenne en Midtøsten-dekkende krig, som kan trekke inn alle de store atomvåpenbestykkede maktene.