Den srilankiske regjeringen har utnyttet søndagens terroristbombeangrep, som krevde minst 290 liv, til å innføre en nasjonal unntakstilstand som gir politiet og det militære drakoniske fullmakter for arrestering og internering.

Mens mange detaljer ikke er bekjentgjort involverte søndagens angrep koordinerte bombinger, bare minutter etter hverandre, av tre kristne kirker fullpakket for påskedagsgudstjenester og tre luksushoteller. Dødstallet vil sannsynligvis stige, da mange av de mer enn 500 skadde er i kritisk tilstand.

World Socialist Web Site fordømmer de forferdelige bombeangrepene, som ukritisk drepte uskyldige menn, kvinner og barn, og allerede har gitt påskudd for vidtrekkende antidemokratiske tiltak.

Allerede før unntakstilstanden ble annonsert innførte regjeringen en uovertruffen landsdekkende blokkering av sosialmedier, blant annet av Facebook, YouTube og WhatsApp, angivelig for å forhindre sirkuleringen av «falske nyheter». Et portforbud er allerede i kraft.

Unntakstilstandenen vil aktivere sentrale deler av den notoriske Loven om forebygging av terrorisme (PTA) som gir militæret, såvel som politiet, anledning til å foreta vilkårlig arrestering på mistanke om terrorisme, og til å internere mistenkte for lange perioder uten anklage.

PTA, som også tillater at tilståelser fremtvunget under tortur kan anvendes i retten, ble brukt utstrakt i den brutale tre-tiår-lange krigen ført av påfølgende Colombo-regjeringer mot de separatistiske Liberation Tigers of Tamil Eelam (LTTE).

Unntaksfullmaktene tillater også voldelig undertrykking av «myteri, opprør eller sivilt oppstyr» og opprettholding av viktige tjenester – et tiltak som tidligere har blitt brukt for å undertrykke streiker. Politiet og militæret vil også ha fullmakter til å ta seg inn for gjennomsøking, til å beslaglegge eiendom, og til tvangsmessig å anskaffe seg annen eiendom enn grunn.

WSWS advarer for at disse dypt antidemokratiske tiltakene fremfor alt er rettet mot arbeiderklassen, samtidig med et oppsving av streiker og protester mot regjeringens harde innsparingstiltak. Hundretusenvis av plantasjearbeidere gikk til streikeaksjoner i desember med krav om en fordobling av fattigdomslønningene, inntil de ble solgt ut av fagforeningene.

En av regjeringens første handlinger under unntakstilstanden har vært å forby alle mai-dag-samlinger og møter – et klart tegn på at det virkelige målet for tilslaget er arbeiderklassen. 1. mai har tradisjonelt blitt observert av den srilankiske arbeiderklassen som dagen for internasjonal arbeidersolidaritet.

Bombingene har skjedd midt under en akutt politisk krise innen Colombos styringskretser, som er nørt opp under av både den voksende klassekampen og den intense geopolitiske rivaliseringen mellom USA og Kina.

Den nåværende srilankiske presidenten Maithripala Sirisena kom til makten i valget i 2015, og skjøv ut Mahinda Rajapakse, i det som var en regimeendringsoperasjon organisert av Washington med hjelp av Ranil Wickremesinghe, som ble installert som statsminister. USA var fiendtlig til Rajapakses tette bånd til Kina.

Tre år senere har det imidlertid brutt ut konflikt mellom Sirisena og Wickremesinghe, da folkelig oppslutning for regjeringen falt kraftig som resultat av dens vidtrekkende angrep på livsbetingelsene for arbeidende mennesker. I oktober sparket Sirisena Wickremesinghe og installerte Rajapakse som statsminister, og oppløste deretter parlamentet. Under press fra Washington ble han tvunget til å gjøre helomvending og gjeninnsette Wickremesinghe, etter at høyesterett besluttet at hans handlinger var forfatningsstridige.

Søndagens bombinger fant sted i kontekst av disse bitre rivaliseringene, intrigene og sammensvergelsene. Den mest ekstraordinære avsløringen hittil er at 10 dager før bombingene mottok det srilankiske politiet et utenlandsk etterretningsvarsel som helt spesifikt varslet om planer om å utføre selvmordsangrep rettet mot prominente kirker, av den islamistiske gruppen National Thoughetheth Jamma'ath (NTJ).

Desperat etter å avlede det offentlige raseriet over politiets manglende handling retter de rivaliserende fraksjonene, ledet av Wickremesinghe, Sirisena og Rajapakse, nå beskyldninger mot hverandre. Men ingen av de åpenbare spørsmålene har imidlertid blitt besvart: Hvordan fikk en liten, knapt kjent islamistisk gruppe, tidligere bare kjent for å ha skjendet buddhiststatuer, anskaffet seg de ressursene og ferdighetene som trengs for å mønstre et sofistikert, samordnet angrep som involverte selvmordsbombere, og som måtte ha krevd måneder med forberedelse?

Dessuten, hvordan hadde det seg at politiet, militæret og etterretningstjenestene, bygd opp over flere tiår med borgerkrig, ikke traff noen tiltak, selv etter at et etterretningsvarsel navnga de sannsynlige utøverne? Colombos politiske etablissement og sikkerhetsapparat er dypt forviklet med singalesisk buddhistisk sjåvinisme, og har tette tilknytninger til buddhistiske ekstremistgrupper som tidligere har angrepet kristne og muslimer og deres steder for tilbedelse.

Mens regjeringsministre har pekt på et truende «internasjonalt nettverk», kan det ikke utelukkes at synderne er nærmere hjemmefra. Kunne en fraksjon av militær-politiapparatet ha lukket øynene for det forestående angrepet, eller til og med ha manipulert bombeleggerne for å fremme sine politiske mål? Dette er helt klart mulig, gitt sikkerhetsstyrkenes lange historikk for skitne triks og forbrytelser utført under øyas langstrukne borgerkrig.

I en spesielt avslørende kommentar til BBC erklærte telekommunikasjonsminister Harin Fernando: «Det er så mange måter vi kan se dette på, men akkurat nå vil vår største prioritet være å finne ut hva som virkelig førte disse åtte, eller 10, eller 12 mennene til å utføre dette angrepet. Men vi utelukker heller ikke et kupp [vektlegging tillagt].»

Uansett hvilke skruppelløse handlingene som kan, eller ikke kan ligge bak bombingene, er alle fraksjoner av styringsklassen, til tross for sin bitre rivalisering, helt forent på ett fundamentalt anliggende: en intens frykt for, og fiendskap mot arbeiderklassens fremvoksende kamper.

Innføringen av politi-stat-tiltak på Sri Lanka, inkludert for aller første gang et forbud mot sosialmedier, er en integrert del av den antidemokratiske agendaen som pålegges rundt om i verden. Forrige måned, i kjølvannet av fascistangrepet på moskéer på New Zealand, sensurerte New-Zealand-regjeringen Internett, og utvider nå det repressive statsapparatet. Bombingene på Sri Lanka blir utnyttet for å sette nye presedenser, som også vil bli implementert andre steder i Asia og internasjonalt.