Den monarkiske diktaturet i Saudi-Arabia kunngjorde på tirsdag at de hadde utført nok en drapsorgie, der de offentlig henrettet 37 personer i byene Riyad, Medina og Mekka, såvel som i den sentrale Qassim-provinsen og i kongerikets Østlige provins.
Ett av de hodeløse likene ble deretter korsfestet og etterlatt hengende i offentlighet, som en grufull advarsel til alle som så mye som overveier å opponere mot den regjerende kongefamiliens absolutte makt.
Regimet kunngjorde at de som ble brakt inn på de offentlige torgene for å bli halshugget med sverd, hadde blitt dømt «for å ha tatt til seg terroristisk og ekstremistisk tenkning og for å ha dannet terroristceller for å korrumpere og destabilisere sikkerheten».
Antiterrorismeloven som trådte i kraft i Saudi-Arabia i 2017 definerer som «terrorist» enhver som «forstyrrer den offentlige orden», «ryster samfunnets sikkerhet og Statens stabilitet», eller «utsetter dens nasjonale enhet for fare». Loven tilrettelegger i all hovedsak for dødsstraff for alle som våger å kritisere det saudiske monarkiet eller dets de facto hersker, kronprins Mohammed bin Salman.
Under bin Salman, Trump-administrasjonens nærmeste allierte i den arabiske verden, har antallet henrettelser blitt fordoblet. Mens regimet i fjor halshugget 149 personer har det hittil i 2019 allerede hugget hodene av 105 mennesker.
Det er kjent at minst 33 av de 37 som ble drept denne uka var saudiske sjiamuslimer. For 14 av dem stammet deres angivelige «forbrytelser» fra masseprotestene som feide over Saudi-Arabias overveiende sjiamuslimske Østlige provins i 2011, og uttrykte folkelige krav om demokratiske reformer og en slutt på diskrimineringen og undertrykkingen av den sjiamuslimske befolkningen fra sunni-monarkiets side, som regjerer med et styre knyttet opp til den offisielle, statsstøttede religiøse wahhabist-doktrinen, en ultrakonservativ sunni-sekt.
Ytterligere 11 var anklaget for å spionere for Iran.
Ingen av disse individene ble tillatt å snakke med advokater under etterforskningen som ble utført ved hjelp av tortur. De ble nektet besøk fra sine familier og ble holdt i isolat under disse prøvelsene, for så å bli dømt til døden under falske masserettssaker som manglet minstemål av en juridisk rettsbasert prosess.
De barbariske masse-statsmordene utført av regimet i Riyad utgjorde en kalkulert politisk handling drevet både av nasjonale og internasjonale siktemål. Det umiddelbare målet er å skremme sjia-
minoriteten, som utgjør omtrent 15 prosent av befolkningen og er konsentrert i Den østlige provinsen, en nøkkelregion for oljeproduksjonen.
Minst tre av de drepte var mindreårige på tidspunktet for deres påståtte forbrytelser, som gjør deres henrettelser til et flagrant brudd på folkeretten, som utelukker dødsstraff for barn.
Abdulkarim al-Hawaj var 16 da han ble arrestert og anklaget for å ha deltatt i demonstrasjoner, og for å ha anvendt sosialmedier til å oppfordre til motstand mot monarkiet. Det ble også påstått at han hadde bidratt til å lage bannere med slagord som fordømte regimet. Han ble dømt basert på en tilståelse utvunnet gjennom tortur, som inkluderte elektriske støt og at han ble holdt med hendene fastlenket over hodet.
Salman Qureish ble arrestert like etter sin 18-års-dag for påståtte forbrytelser som fant sted da han var en ungdom. Han ble benektet sine grunnleggende juridiske rettigheter og dømt til døden i en masserettssak.
Mujtaba al-Sweikat var 17 år da han ble arrestert på King Fahd International Airport, pågrepet da han var iferd med å gå ombord i et fly til USA for å starte livet som student ved Western Michigan University. Han ble rått torturert og slått, inkludert under fotsålene, inntil han ga sine torturister en tilståelse.
Foreleserstaben ved Western Michigan University publiserte en uttalelse i 2017 som respons på nyheten om al-Sweikats fengsling:
«Som akademikere og lærere er vi stolte over å forsvare alle menneskers rettigheter, uansett hvor de er i verden, retten til fritt å kunne ytre seg og debattere åpent og uten hindring eller frykt. Vi erklærer offentlig vår støtte for Mujtaba'a og de 13 andre som står overfor nært forestående henrettelse. Ingen burde møte halshugging for å uttrykke sine meninger i offentlige protester.»
«Mujtaba'a viste gode utsikter som en søker for engelskspråk- og pre-finans-studier. Han ble arrestert på flyplassen ved gaten da han gjorde seg klar for å gå ombord i et fly for å besøke vår universitets-campus. Vi var ikke kjent med at i det øyeblikk vi forberedte oss på å ønske ham velkommen var han låst inne, ble slått og torturert og tvunget til å ‘bekjenne’ handlinger han ble dømt til døden for.»
Saudi-regimet, anført av sin de facto hersker prins Mohammed bin Salman, ignorerte denne protesten i tillegg til andre fra FN og menneskerettighetsorganisasjoner, overbevist om at regimet nyter absolutt straffefrihet basert på den støtten det har fra Washington.
Blodbadet organisert av saudi-regimet på tirsdag var det største siden 2016 da regimet halshugde 47 menn på én enkelt dag, deriblant den prominente sjia-imamen Sheikh Nimr Baqral-Nimr, en ledende talsmann for Saudi-Arabias undertrykte sjia-muslimske minoritet. Statsdrapene utløste rasende protester i regionen, inkludert i Teheran, hvor folkemengdene stormet den saudiske ambassaden. Riyad grep furoren som påskudd for å bryte de diplomatiske relasjonene med Teheran og eskalere sin antiiranske kampanje på tvers av hele Midtøsten.
Siden da har den uopphørlige undertrykkingen i Den østlige provinsen fått tilslutning av den nær-genocidale krigen som saudi-ledede styrker fører mot Jemen, som har krevd livene til minst 80 000 jemenitter og etterlatt mer enn 24 millioner mennesker – 80 prosent av befolkningen – med behov for humanitær bistand, mange av dem på randen av hungersnød.
Sunni-monarkiet ser fremveksten av Houti-opprørerne i Jemen som en potensiell trussel mot sin egen interne situasjon, og frykter at de kan inspirere den undertrykte sjia-befolkningen til opprør.
Hovedansvaret for det saudiske regimets forbrytelsene ligger hos regimets fremste beskytter – amerikansk imperialisme. Det brutale monarkiet i Saudi-Arabia, med sine offentlige halshugginger, er ikke bare en gjenværende rest av
føydal tilbakeståenhet. Det er snarere det direkte produktet av amerikansk imperialistisk intervensjon i Midtøsten, fra konsesjonene som Texaco og Standard Oil sikret seg på 1930- og 1940-tallet, til de nåværende massive våpensalgene som gjør det saudiarabiske monarkiet til dagens kunde nummer én for det amerikanske militær-industrielle kompleks.
Washington har reagert på massehalshuggingene i Saudi-Arabia med en øredøvende taushet. Mens utenriksdepartementet dagen før halshuggingene ble kunngjort kom med en erklæring i forbindelse med den harde tilstrammingen av straffende sanksjoner mot Iran, og krevde at landet «respekterer sitt folks rettigheter», var det ingen tilsvarende appell til Riyad, langt mindre noen fordømmelse av at mindreårige får hodet hugd av på offentlige torg.
Pentagon og CIA er fullverdige partnere i det saudiarabiske monarkiets undertrykking på hjemmebane, akkurat som USA har levert bombene og målrettingsinformasjonen, sammen med midt-i-lufta-tankingen av saudiske bombefly, som har muliggjort den kriminelle krigen mot Jemen.
Mens det brutale statsdrapet og oppstykkingen av den saudiske dissidentjournalisten Jamal Khashoggi i monarkiets konsulat i Istanbul i oktober utløste en kort liten storm av bebreidelser mot Saudi-Arabia, har den uhyrlige forbrytelsen i all vesentlig grad blitt glemt.
Mens Riyad spiller trinnene i en rettsprosess mot 15 statlige embetsrepresentanter anklaget for å ha utført det grufulle drapet, blir det ikke tatt noen tiltak mot kronprins bin Salman som beordret drapet, eller mot hans seniorrådgiver Saud al-Qahtani som angivelig overvåket torturen, drapet og oppstykkingen av Khashoggi via en Skype-forbindelse fra Riyad.
For knapt et år siden ble kronprins bin Salman fetert som en «reformator» av den amerikanske regjeringen, av Harvard og MIT, såvel som ei rekke av amerikanske milliardærer, fra Bill Gates til Jeff Bezos og Oprah Winfrey.
Der medienes oppmerksomhet på Khashoggi-mordet nå har blitt kald, blir denne myten nok en gang gjenopplivet, til og med i lys av massehalshuggingene. Dagen etter henrettelsene inntok topprepresentanter for Wall Streets finanselite scenen sammen med regimets embetsmenn for en finanskonferanse sponset av monarkiet i Riyad.
Larry Fink, CEO [Chief Executive Officer; adm. dir.] for BlackRock, John Flint, CEO for HSBC, og Daniel Pinto, JPMorgans Chief Operating Officer [adm. operasjonell dir.] var alle til stede, sammen med Chin Chou, Morgan Stanleys direktør for Asia, som alle er ivrige etter å profittere på det foreslåtte initielle offentlige tilbudet (IPO) [børsnoteringen] av den nasjonale oljegiganten Aramco.
Fink fra BlackRock feide av et spørsmål om massehenrettelsene, med kommentaren: «Det faktum at det er anliggender i pressen forteller ikke meg at jeg har å løpe vekk fra et sted. I mange tilfeller sier det meg at jeg skal løpe til og investere, fordi det vi er mest redde for er ting vi ikke snakker om.»
Henrettelsene i Saudi-Arabia byr et relevant prisme for å betrakte helheten av USAs politikk i Midtøsten. Blodbadet er en manifestering av de rovgriske målene som den amerikanske imperialismen forfølger i regionen. Washingtons forsvar av, og basering på dette ultrareaksjonære regimet avslører alle påskuddene fremmet for påfølgende amerikanske militærintervensjoner, fra den såkalte «krigen mot terrorisme» til den angivelige promoteringen av «demokrati» og «menneskerettigheter».
I siste instans vil en amerikansk utenrikspolitikk grunnlagt på en strategisk allianse med kongehuset Saud uunngåelig vise seg å være et korthus, som vil krasje til grus med gjenopplivingen av klassekampen i Midtøsten, USA og internasjonalt.