Sri Lankas president sammenkaller «tverrpartikonferanse» for å banke igjennom unntakstilstandsfullmakter

Av Wasantha Rupasinghe
26 April 2019

Sri Lankas president Maithripala Sirisena sammenkalte til en tverrpartikonferanse på torsdag for å diskutere «situasjonen som har oppstått i landet og de neste skrittene». Alle de politiske partiene, både de representert i parlamentet og de utenfor, var inviterte.

Socialist Equality Party (Sri Lanka) fordømmer denne konferansen. Den blir brukt for å oppnå støtte på tvers av partiene for de vidtrekkende politi-stat-tiltakene som ble innført etter søndagens terroristbombeangrep og for ytterligere antidemokratiske tiltak. Samtidig med et økende tidevann av arbeiderklassekamper vil disse repressive tiltakene uunngåelig bli brukt mot arbeidende mennesker.

Slike «tverrparti»-konferanser har blitt sammenkalt i tidligere perioder av akutt politisk krise som et redskap for å styrke borgerlig styre og gjennomføre antiarbeiderklassenagendaer for styringsklassen og dens imperialistiske støttespillere.

I dag er ikke noe unntak. For bare seks måneder siden brøt den bitre innbyrdeskrigingen innen de styrende kretser ut i det åpne, der Sirisena sparket statsminister Ranil Wickremesinghe og erstattet ham med den forrige presidenten Mahinda Rajapakse.

Krisen skapt av fraksjonskampen i Colombo er tilspisset av stormaktenes intriger og krigspådriv. I 2015 mønstret USA, støttet av India, en regimeendringsoperasjon for å skyve ut Rajapakse, som de anså som for tett med Kina. Under press fra Washington ble Sirisena sent i fjor tvunget til å gjeninnsette Wickremesinghe, etter at høyesterett hadde besluttet at hans oppløsing av parlamentet var forfatningsstridig.

Nøyaktig hvem som var ansvarlig for søndagens forferdelige terrorangrep er fortsatt uklart. Den islamske staten (IS) har påtatt seg ansvar, men den har imidlertid kommet med lignende påstander tidligere som har vist seg å være falske. Det er fortsatt ikke forklart hvorfor regjeringen, politiet og militæret ikke tok noen skritt for å forhindre bombeangrepene, selv etter å ha mottatt en spesifikk advarsel fra et utenlandsk etterretningsorgan 10 dager før angrepene fant sted.

Det som behøves er en full offentlig granskning av alle omstendighetene rundt angrepene. Det er imidlertid det aller siste alle de etablerte politiske partiene, sikkerhetsstyrkene eller stormaktene vil ha, da det ville bringe for dagen deres egen medvirken og/eller involvering i hendelsene.

I steden har hele det politiske etablissementet kommet sammen for å utnytte sjokket og forferdelsen over bombeangrepene for å pålegge politi-stat-tiltak som river opp de grunnleggende demokratiske rettighetene til arbeidende mennesker.

Uten at det ble fremmet for en formell avstemming støttet og godkjente hvert eneste parlamentsparti på onsdag erklæringen av

unntakstilstand. Dette inkluderte Wickremesinghes United National Party (UNP), Rajapakses Sri Lanka Podujana Peramuna, Sirisenas fraksjon Sri Lanka Frihetsparti, Tamil National Alliance og Janatha Vimukthi Peramuna. Ingen av dem reiste noen som helst innvendinger.

I sin tale på tirsdag hevdet president Sirisena at unntakstilstandsfullmaktene bare var ment å forhindre terrorisme. Han erklærte at han ville «påta seg ansvaret» for å forsikre at tiltakene ikke ble brukt til å sensurere pressen, forhindre protester eller kvele ytringsfriheten.

Dette er en løgn. Selv før unntakstilstanden ble annonsert gikk regjeringen til det usette skritt å stenge ned alle sosialmedier, inkludert Facebook og YouTube.

Forskriftene bekjentgjort på tirsdag innvilger vidtrekkende fullmakter til de væpnede styrker og politiet, og til «kompetente myndigheter» oppnevnt av presidenten for å håndheve dem.

Den lange lista over fullmakter inkluderer å kunne forby prosesjoner og møter; forhindre eller begrense publikasjoner som kan skape forstyrrelse av den offentlige orden, eller skape misnøye; å kunne pålegge portforbud; å kunne bemektige seg eiendom, inkludert kjøretøyer; og å opprettholde essensielle tjenester. Disse tiltakene kan og vil bli brukt til å forby streiker og protester.

Aktiviteter som er forbudte inkluderer: å tilby informasjon skadelig for den nasjonale sikkerheten; engasjere seg i terrorisme og terroristaktivitet, og å distribuere brosjyrer som er til skade for den offentlige sikkerheten eller essensielle tjenester.

De væpnede styrkene og politiet kan gjennomsøke og arrestere personer uten rettskjennelse. Enhver som er arrestert må presenteres for en rettsfullmektig innen 30 dager, men kan holdes i forvaring uten rettssak i ett år, på ordre fra forsvarsministeren [o. anm.: som p.t er presidenten selv].

Tilståelser overfor en assisterende superintendant fra politiet kan anvendes i retten som bevis, og slike tilståelser har tidligere blitt fremtvunget under tortur.

Tverrpartikonferansen har blitt innkalt på torsdag for å forberede tiltak som går ut over den eksisterende unntakstilstandsloven, som ble mye brukt under Colombos langstrakte og brutale borgerkrig. Sirisena erklærte på onsdag at han ville «ta skritt for å omorganisere politiet, tri-styrkene og sikkerhetstjenestene» og besørge dem med sofistikert teknologi for å muliggjøre rask respons.

De væpnede styrkene er allerede satt til å håndheve unntakstilstanden. Tungt bevæpnede styrker oppretter veiblokader, sjekker kjøretøy, utfører gjennomsøkninger og arresterer mennesker. ‘Rapid action squads’ på motorsykler er underveis i gatene i Colombo.

Innenriksminister Vajira Abeywardane annonserte i går gjeninnføringen av sikkerhetskomitéer på distriktsnivå, i tråd med de som ble opprettet under den tre-tiår-lange kommunalistiske krigen mot de separatistiske Liberation Tigers of Tamil Eelam. Komitéene ble anvendt til å spionere på tamiler, såvel som på politiske motstandere og arbeideres aktiviteter.

Regjeringen pisker også opp en atmosfære av frykt og mistenkelighet. Regjeringspartiets parlamentariker Ashu Marsinghe fremmet en «privat resolusjon» i parlamentet der han krevde et «midlertidig» forbud mot muslimske kvinners bruk av burqa. Hele medielandskapet og det politiske etablissementet er gjennomsyret av singalesisk buddhist-overherredømme-fanatisme, som gjentatte ganger har vært anvendt for å oppildne kommunalistiske spenninger for å splitte arbeiderklassen.

Det som driver implementeringen av disse drakoniske tiltakene er styringselitenes frykt for det internasjonale oppsvinget av arbeiderklassen. Det siste året har det på Sri Lanka vært økende streiker og protester av arbeidere, bønder og studenter mot regjeringens innstrammingsagenda, som er diktert av Det internasjonale pengefondet (IMF).

I desember la mer enn 100 000 plantasjearbeidere ned arbeidet i ni dager, med krav om en dobling av deres grunnlønn, som er på fattigdomsnivå. I fjor streiket mer enn 200 000 lærere i én dag, med krav om en lønnsheving, og lærerne forbereder nå en

to-dager-streik for den 8. og 9. mai. Den dype bekymringen i styringskretser er at fagforeningene ikke skal kunne kontrollere og undertrykke denne voksende bevegelsen.

SEP advarer for at den raske påleggingen av krigstidsforanstaltninger er styringsklassens forberedelser for klassekrig mot arbeiderklassen og de urbane og landlige fattige, og et skritt i retning av å innføre diktatur. Arbeiderklassen må forene sine kamper på tvers av de etniske og religiøse skillelinjene og forsvare alles sosiale og demokratiske rettigheter. Sentralt i dette perspektivet er kampen for en arbeider- og bonderegjering for å implementere sosialistisk politikk som del av kampen for sosialisme på tvers av hele Sør-Asia og internasjonalt.