På det nasjonalt kringkastede fjernsynsprogrammet «60 minutes» på søndagkveld meldte John Shipton, Julian Assange far, et kraftig opprop for sin sønns frihet. Programmet ble sendt på Channel Nine litt over to uker etter at Assange ble illegalt utvist fra Ecuadors London-ambassade, der han ble innvilget asyl i 2012, og arrestert av britisk politi.

Shipton responderte på opptak av den brutale arresteringen med kommentaren: «Jeg er 74. Han ser like gammel ut som meg. Han er 47. Det er forferdelig.» Spurt om hvordan han trodde Assange følte seg på det tidspunktet, sa han: «Å bli slept ut, jeg kan tenke meg at jeg ville ha følt meg forvirret, forundret.»

Han sa at Assange som resultat av den langvarige forfølgelsen hadde mistet «det meste av alt, det meste av alt menneskelig», inkludert regulær kontakt med sine foreldre, sin voksne sønn og sin datter i grunnskolealder.

Shipton pekte imidlertid på sin sønns ekstraordinære besluttsomhet og motstandsevne, til tross for år med de som må regnes som innesperring, og sa: «Hans øyne ser gode og faste ut, og stabile. Han har fortsatt kampånden der. Alt virker bra.»

Programmet «60 minutes» ble vist få dager før Assange skal fremstilles i retten den 2. mai, for en høring om Trump-administrasjonens anmodningssøknad om utlevering til USA på konstruerte konspirasjonsanklager.

Shipton advarte for at USA er «fast bestemt på å ødelegge» Assanges liv, på grunn av WikiLeaks’ avsløringer av krigsforbrytelser, massovervåkning og illegale diplomatiske intriger.

«De vil demonstrere at utgivere og varslere vil bli ødelagt,» sa han og tilføyde at han fryktet Assange ville bli «sporet til USA og kastet i ei fengselscelle, for aldri å komme seg ut».

Greg Barnes, en lengestående juridisk rådgiver for Assange, var også på programmet, og forlangte at den australske regjeringen øyeblikkelig tok aksjon for å sikre WikiLeaks-grunnleggerens løslatelse, og sørge for at han returnerte til Australia med en garanti mot utlevering til USA.

Barnes uttalte: «De vil gi media en leksjon, som er: ‘Hvis dere tukler med oss, da tukler dere med vår sikkerhetsstat, hvis dere avslører våre hemmeligheter, da kommer vi etter dere, om det så tar ni eller ti år.’» Han advarte for at Assange kunne møte tortur i USA.

I tråd med konsernpressens fiendtlighet til Assange ble mange av løgnene og bakvaskelsene, rettet inn på å forgifte den offentlige opinionen, presentert i programmet.

Disse inkluderte de nedverdigende personangrepene som var rettet mot WikiLeaks-grunnleggeren fra det korrupte ekvadorianske regimet til president Lenín Moreno. Det forsøker å rettferdiggjøre sin illegale opphevelse av Assanges status som politisk flyktning, som har blitt opprettholdt av De forente nasjoner.

Shipton bemerket at Ecuador bare dager etter Assanges utvisning hadde mottatt et lån på $ 4,2 milliarder [NOK 36,5 milliarder] fra Det internasjonale pengefondet (IMF), uten tvil med godkjenning fra USA.

Tara Brown, som var programvert, spurte Shipton om han trodde Assange var en «russisk operatør». Dette var i tråd med det amerikanske Demokratiske partiets og etterretningstjenestenes hysteriske påstander om at Hilary Clinton tapte presidentvalget i 2016 som resultat av et ondsinnet russisk komplott.

Assange har vært målrettet i den McCarthy-istiske kampanjen fordi WikiLeaks publiserte sanne og nyhetsverdige e-postmeldinger, som demonstrerte at Den demokratiske nasjonalkomitéen (DNC) hadde søkt å rigge partiets primærvalg mot Bernie Sanders, til fordel for Clinton. Hennes hemmelige taler til Wall-Street-banker, der hun lovet å gå deres ærend, ble også publisert av WikiLeaks.

Shipton svarte skoldende. Han bemerket at påstandene «passer til Clintons behov» for å tilskrive sitt tap til «russerne», og til å dekke over sitt eget ansvar for Trumps seier. Som han forklarte kalte Clinton «halvparten av USAs befolkning ‘foraktlige’», hun «ødela Libya» i en regimeendringsoperasjon i 2011 og hun «fniste som ei gal dame» da landets president Muammar Gaddafi var bajonettstukket ihjel av en USA-støttet islamist.

Programmet understreket det australske politiske etablissementets støtte til forfølgelsen av Assange. Til tross for det faktum at han er en australsk statsborger har påfølgende regjeringer, først den Greens-støttede Labor-regjeringen til Julia Gillard, nektet å forsvare WikiLeaks-grunnleggeren, og isteden støttet den USA-ledede vendettaen mot ham.

Jim Molan, en prominent senator i den sittende Liberal-National Coalition-regjeringen, og en tidligere høytstående general med nære bånd til det amerikanske militær-etterretningsapparatet, ble tilbudt en plattform for fordømmelse av Assange.

Molan fordømte Assange for å ha avslørt forbrytelsene og intrigene til USA og landets allierte, inkludert Australia, og erklærte: «Etter min mening er han en skurk. Fordi han ga vekk det vi kaller taktikker, teknikker, prosedyrer. Det han avslørte, er hvordan vi opererer. Og for en fiende som arbeider mot deg, er dét absolutt gull.»

Molans kommentarer utgjør en oppfordring til politietundertrykking av media. I henhold til denne oppfatningen, som ikke ville være ute av plass i et diktatur, må journalister fungere som regjeringens og militærets tjenlige talerør, inkludert tildekningen av deres forbrytelser.

Senatoren støttet eksplisitt Trump-administrasjonens forsøk på å rettsforfølge Assange. Han erklærte at WikiLeaks «er ikke en medieorganisasjon», og at Assange «er ikke en journalist». Begge parter kunne derfor «ikke basere seg på pressefriheten som et prinsipp».

Molans uttalelse gjør til løgn regjeringens påstander, siden Assange ble arrestert, om at den ville gi ham uspesifisert «konsulær bistand».

Påstandene demonstrerer at den australske regjeringen er en medsammensvoren i Trump-administrasjonens forsøk på å sette en presedens for å få avskaffet pressefriheten og ytringsfriheten gjennom rettsforfølgelsen av Assange. Regjeringen og opposisjonspartiet Labor er begge forpliktet til den amerikanske militæralliansen, og medvirker i dens rovgriske kriger, og undertrykker de som avslører dem.

Barnes kom med en sterk fordømmelse av rollen til det australske politiske etablissementet og mediene, og sa: «Dersom han for eksempel hadde vært arrestert i Kina gjennom denne perioden, og hadde blitt utsatt for slett behandling, da ville det vært skrik og forferdelser, ikke bare fra regjeringens side, men i de australske mediene. Fordi det er USA, synes vi å tro at det er et slags unntak.»

Programmet demonstrerte at en australsk regjering bare ville oppfylle sine forpliktelser overfor Assange dersom den blir tvunget til det av massetrykk.

Socialist Equality Party stiller i føderalvalget og holder samlinger og møter for å bygge en politisk bevegelse som skal tvinge den australske regjeringen til å sikre Assanges retur til Australia, med en garanti mot utlevering.

Grunnlaget for en slik bevegelse finnes i massestøtten til Assange blant millioner av arbeidere og unge mennesker. Hundrevis har kommentert på «60-minutes»-Facebooksiden og fordømt Molan, avvist mediebakvaskelsen, og uttrykt takknemlighet for Assanges enorme oppofrelse, med krav om hans umiddelbare frihet.

Autorisert av James Cogan for Socialist Equality Party, Suite 906, 185 Elizabeth Street, Sydney, NSW, 2000.