Et kuppforsøk lansert i Venezuela tidlig tirsdagsmorgen, kjennetegnet av den amerikanske regjeringens kriminelle handlinger i både støtte og orkestreringen av det, syntes innen kvelden å ha mislyktes fatalt.

Forsøket ble lansert med publiseringen av en video av den USA-støttede høyreorienterte nikkedukka Juan Guaidó støttet av et-par-dusin menn i militæruniform utenfor flybasen La Carlota i Caracas, der han oppfordret militæret til å reise seg mot president Nicolás Maduros regjering. Mens forsøket førte til voldelige gatesammenstøt og rivaliserende demonstrasjoner av Maduro-supportere og motstandere, fremprovoserte det ikke noe signifikant militærrevolt.

Tirsdagens kuppforsøk fant sted samtidig med avtakende støtte for den høyreorienterte opposisjonen som har tjent som den politiske basen for den amerikanske regimeendringsoperasjonen, og kom mer enn tre måneder etter at Guaidó den 23. januar proklamerte seg som landets «midlertidige president», en handling direkte koordinert med og umiddelbart støttet av Washington.

Innen sent tirsdagkveld hadde ikke opposisjonen inntatt noen militærbase, og ingen vesentlig figur fra de venezuelanske væpnede styrker hadde proklamert sin støtte til Guaidó. Mens den «midlertidige presidenten» valgte flybasen La Carlota som bakgrunn for sin video, var det ingen indikasjon på at noe personell derfra støttet hans provokasjon. Valget av flybasen var snarere bestemt av dens nære beliggenhet til de mest velstående distriktene i det østlige Caracas, den høyreorientert opposisjonens tradisjonelle base.

Det mest signifikante trekket ved lanseringen av det Guaidó betegnet som «Operasjon Frihet» var Leopoldo López’ tilstedeværelsen ved hans side, lederen av det ekstremt høyreorienterte politiske partiet Voluntad Popular (Folkets Vilje) som Guaidó er medlem av.

López, en ætling av en av Venezuelas mest aristokratiske familier, har vært under husarrest siden 2017 da han ble dømt for anklager om organisering av en voldelig kampanje i 2014 kjent som «La Salida», eller utgangen, med formål å styrte Maduro-regjeringen. I 2002 var han en av lederne av det aborterte CIA-støttede kuppforsøket mot president Hugo Chávez.

Omveltingen av Maduro, med en angivelig overføring av regjeringen til Guaidó som før sin egen-innsverging til «midlertidig president» i januar i år var en nesten ukjent figur i Venezuela, ville i virkeligheten plassere maktens tøyler i hendene på López, en erkereaksjonær og lengetidig CIA-ressurs.

Innen sent tirsdagsettermiddag hadde imidlertid López og hans familie søkt asyl i den chilenske ambassaden i Caracas. Tilsvarende søkte anslagsvis 25 venezuelansk militærpersonell som hadde tilsluttet seg Guaidós kuppforsøk tilflukt i Brasils ambassade.

Dusiner av andre venezuelanske soldater fortalte landets nyhetsmedier at de hadde blitt lurt til å delta i provokasjonen arrangert utenfor flybasen La Carlota, og at de ble vekket klokka tre om morgenen og fortalte å gripe sine rifler for å mønstre for en viktig begivenhet der de ville motta medaljer.

Guaidós provokasjon utløste en Twitter-storm fra de øverste sjikt av den amerikanske regjeringen, med signalisering av støtte for kuppet tirsdag morgen.

«Jeg overvåker situasjonen i Venezuela veldig nøye,» tvitret president Trump. «USA står ved Venezuelas folks side og deres Frihet!»

Utenriksminister Mike Pompeo tvitret at USA «støtter protestene fullt ut». Visepresident Mike Pence tvitret en melding til «alle de frihetselskende menneskene i Venezuela som tar til gatene idag i #operacionlibertad – Estamos con ustedes! Vi er med dere! Amerika vil stå med dere inntil frihet & demokrati blir gjenopprettet.»

Høyreorienterte regjeringer i Latin-Amerika, inkludert Jair Bolsonaros i Brasil, Iván Duques i Colombia og Mauricio Macris i Argentina, kom også med sine uttalelser av entusiastisk støtte til kuppforsøket.

På tirsdagettermiddag kom imidlertid Brasils minister for institusjonell sikkerhet, den pensjonerte generalen Augusto Heleno, med en oppriktig vurdering av dagens begivenheter der han erklærte at selv om det hadde vært «en viss støtte fra de væpnede styrker ... kom ikke den fra noe høyt nivå». Han la til at Brasil ikke så noen løsning på den venezuelanske krisen «på kort sikt».

Ett klart signal for Washingtons retning for det aborterte kuppforsøket var et møte i Washington dagen før, mellom Pompeo og Ernesto Araújo, utenriksministeren i regjeringen til Brasils fascistiske president Bolsonaro, den sterkeste latinamerikanske allierte for den amerikanske regimeendringsoperasjonen i Venezuela. En pressemelding fra utenriksdepartementet sa at de to hadde diskutert «forsvaret for menneskerettigheter og demokrati i Venezuela». Tidlig på tirsdag meldte Araújo en uttalelse som erklærte at det var «positivt at det er en bevegelse i militæret, som erkjenner konstitusjonaliteten av Guaidós presidentskap».

Washingtons respons på det fallerende kuppforsøket i Venezuela ble levert av Trumps høyreorienterte nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton, under en pressekonferanse utenfor Det hvite hus på tirsdag ettermiddag. Han beskrev situasjonen som «veldig delikat» og insisterte, til tross for alle bevis for det motsatte, på at det som skjedde i Caracas var «åpenbart ikke et kupp».

Merkelig nok nevnte han tre ganger navnene til tre høytstående venezuelanske embetsrepresentanter som han hevdet hadde meldt sine «forpliktelser til å oppnå den fredelige maktoverføringen» til den amerikanske nikkedukka Guaidó, og han insisterte på at de måtte «handle i ettermiddag, eller i kveld, for å bringe andre militærstyrker over til den midlertidige presidentens side».

Én av de navngitte var Vladimir Padrino, Venezuelas forsvarsminister. I løpet av dagen utstedte Padrino imidlertid en uttalelse foran samlede offiserer, som avviste Guaidós handling som «en feig terroristhandling og et kuppforsøk av en svært liten skala». Padrino erklærte at «80 prosent av troppene som responderte på denne oppfordringen ble lurt,» og han la til: «Vi holder det fascistiske, antipatriotiske lederskapet ansvarlig for enhver blodsutgytelse.»

Den neste embetsrepresentanten navngitt av Bolton var Maikel Moreno, toppsjef for Venezuelas høyesterett TSJ. I løpet av dagen utstedte TSJ en erklæring som fordømte «kuppforsøket mot Konstitusjonen og Venezuelas lover, utført av en gruppe militærdesertører som handler sammen med elementer av den nasjonale høyrefløyen».

Den tredje navngitte embetsrepresentanten var Iván Rafael Hernández Dala, kommandør for presidentens livvakt, som fortsatt var i presidentpalasset Miraflores, som var omkranset av tusenvis av demonstranter som opponerte mot kuppforsøket.

Bolton adresserte en tweet til de tre mennene der han sa at dette var deres «siste sjanse» til å unngå amerikanske sanksjoner, eller «gå ned med skipet». Bolton antydet at de tre embetsrepresentantene hadde blitt forhindret fra å opprettholde sine «forpliktelser» av Cuba og Russland.

«Kubanerne, mener vi, har spilt en svært viktig rolle i å støtte opp Maduro i dag, muligens med hjelp fra russerne,» sa Bolton.

Tilsvarende kom utenriksminister Mike Pompeo med påstanden, gjentatt som faktum av amerikanske konsernmedier, om at Maduro hadde vært nære ved å flykte til Havana på tirsdag, men bare hadde blitt overtalt fra å dra av russerne.

Bolton gjentok Trump-administrasjonens uopphørlige trussel: «Jeg sier igjen, som presidenten har sagt fra starten av, dét Nicolás Maduro og de som støtter ham – spesielt de som ikke er venezuelanere – burde vite, det er at alle mulighetene er på bordet.»

Samtidig steppet Trump opp de amerikanske truslene mot Cuba og truet med å pålegge øya en «total embargo».

Washingtons regimeendringsoperasjon er ikke bare rettet inn mot å hevde amerikanske energikonglomeraters ubegrenset utnyttelse av Venezuelas oljereserver – de største på planeten – men også på å gjenopprette USAs hegemoni over hele Latin-Amerika, for å motvirke den voksende utfordringen, spesielt fra kontinentets største investeringskilde Kina, og også fra Russland.

«Alle opsjoner på bordet»-truslene er i stigende grad rettet ikke bare mot Maduro-regjeringen i Caracas, men også mot den amerikanske imperialismens atomvåpenbestykkede rivaler.

Hva angår USAs planer for Venezuela kom en indikasjon på en eskalering med en rapport om at Erik Prince, milliardærsjefen for militærentreprenøren tidligere kjent som Blackwater, og bror av Trumps utdanningsminister Betsy DeVos, hadde luftet en plan om å sende 5 000 leiesoldater rekruttert fra tidligere latinamerikanske soldater inn i Venezuela, for å støtte Guaidós kuppforsøk.

Mens det initielle kuppforsøket på tirsdag nå synes å ha mislyktes, er farene den venezuelanske arbeiderklassen står overfor fortsatt intense. Den kan ikke stole på Maduro-regjeringen, som representerer en fraksjon av Venezuelas finans- og konsernelite som har sin hovedstøttepillar i det venezuelanske militæret og som nyter støtte fra det såkalte boliburguesía, et sjikt av korrupte embetsrepresentanter og kapitalister som har feitet seg på finansspekulasjon og regjeringskontrakter.

Disse sjiktene er knapt immune mot det enorme presset amerikansk imperialisme utøver på Caracas.

Skulle den såkalte «demokratiske overgangen» som promoteres av Washington lykkes vil det resultere i påleggingen av et ekstremt høyreorientert amerikansk marionettregime, som vil gjennomføre en nådeløs og blodig kampanje for å undertrykke arbeiderklassen, for Big Oil og den internasjonale finanskapitalens interesser.

Arbeiderklassen i USA må motsette seg amerikansk intervensjon og avvise de «demokratiske» pretensjonene til sånne figurer som Trump, Pence, Pompeo og Bolton med den forakt de fortjener. Det er opp til Venezuelas arbeiderklasse å gjøre opp regnskapet med Maduro og de korrupte kapitalistelementene han representerer, ikke det amerikanske militær- og etterretningsapparatet og deres høyreorienterte marionetter.