Teplantasjearbeidere trenger en global strategi

Den nylige knefallavtalen mellom Sri Lankas plantasjefagforeninger og arbeidsgiverne er del av et hensynsløs kjør fra teindustrien for å øke profittene ved å øke produktiviteten og ødelegge de begrensede sosiale rettighetene til denne høyst utbyttede delen av den internasjonale arbeiderklassen.

Det nåværende angrepet er en respons på en global nedgang i bransjen, og konsekvensene av USA-ledede økonomiske sanksjoner mot store teinnkjøpsland som Iran og Russland.

India, Kenya og Sri Lanka, med teplantasjer som ble utviklet av britiske kolonister fra 1800-tallet av, er de største teeksportørene i verden.

En pantasjearbeider plukker teblader i Assam, India

Indias teindustri er landets største sysselsetter i privatsektoren, som direkte ansetter rundt én million arbeidere og indirekte opp mot 10 millioner. Der den nordøstlige delstaten Assam står for en sjettedel av verdens teproduksjon er plantasjearbeiderne utsatt for forferdelige betingelser, henimot slaveforhold.

En 2018-rapport fra University of Sheffields økonomiske og sosiale forskningsråd, The Global Business of Forced Labor [Den globale forretningen med tvungent arbeid], kategoriserte Assam- plantasjearbeidernes betingelser som tilsvarende «tvangsarbeid».

De fleste plantasjearbeiderne i Assam er etterkommere av «Adivasi-arbeidere». Disse medlemmene av høyst forskjellige utnyttede lokalsamfunn ble flyttet til teplantasjene fra andre deler av India under det britiske kolonistyret.

Adivasi-arbeidere blir på grunn av sin etniske minoritetsstatus presset inn i de laveste sjiktene av Indias rase-, etnisitets- og kastebaserte hierarkier, og systematisk utsatt for underbetaling, voldelig disiplin og kontroll, og livsbetingelser under menneskeverdige akseptansenivå.

Teplantasjearbeidere i den indiske staten Kerala står overfor tilsvarende omstendigheter. De var opprinnelig fra Tamil Nadu, men ble flyttet til Kerala av de britiske kolonistene.

Forced Labour-rapporten sa, i et nedtonet språk: «Mange av plantasjenes forretningsmodeller er konfigurert rundt det å generere inntekter ved underlevering av, og overbetaling for basistjenester.»

Rapporten avslørte at 47 prosent av

arbeiderne ikke har tilgang til drikkbart vann, 26 prosent har ingen toaletter og 24 prosent har ingen regulær strømforsyning til sine hjem. Helsetjenester på plantasjene mangler relevante medisiner og kvalifiserte leger. Pasienter med sykdommer andre enn rutinenessige forkjølelse eller mindre anliggender, henvises til kostbare helsefasiliteter utenfor.

Dagslønna for Assam-plantasjearbeidere er rundt 145 indiske rupier (NOK 17). Mer enn en tredjedel er ansatt på uformell basis. Dagslønna til en Kerala-arbeider er rundt 312 rupier. Dagsakkorden for teplukkere i Assam starter på 15 kilo og går opp til 30; i Kerala er den 21 kilo og går opp til 27. Disse akkordmålene håndheves med lønnsfradrag og utelatte betalinger.

Lønningene blir ofte ulovlig nedskjært av plantasjereierne mot tjenester, eksempelvis elektrisitet som ikke engang leveres, og mot andre tjenester som angivelig skal være gratis. Lønningene er så lave at arbeidere konfronterer massive gjeldsforpliktelser som binder dem til arbeidsgiverne. I Assam er anslagsvis 54 prosent av plantasjearbeiderne gjeldsforpliktet, og 59 prosent har ingen oppsparte midler.

I Kenya er te den østafrikanske nasjonens største industri, med over 330 000 arbeidere involvert i dyrking, innhøsting og viderebehandling. Næringen domineres av multinasjonale foretak, som Unilever og James Finlay, sammen med store lokale foretak.

En 2016-rapport om industrien, Den sanne prisen for te fra Kenya, avslørte dårlige lønninger, mangel på sosial- og arbeidstrygghet, lange arbeidsøkter, manglende arbeidskontrakter og kjønnsdiskriminering. På småbrukplantasjene, der familiearbeid er normen, var 15 prosent av arbeiderne barn.

Kenyanske plantasjer sier opp sine tefabrikkansatte før de fullfører tre måneders sysselsettingsrelasjoner for deretter å hyre dem igjen som midlertidige, for å unngå forpliktelser for sykepenger, barselspermisjon, årlige helligdager og pensjonsrettigheter.

Kenyanske tepukkere ansettes på daglig basis og jobber lange økter, noen ganger opp til 74 timer i uka. Fordi de blir betalt per kilo, jobber plukkerne vanligvis uten pauser og lever på ett måltid om dagen. Arbeidsskader, som brudd, ryggskader, store hudforbrenninger, eksponering for plantevern- og insektsmidler, luftveis og vannbårne sykdommer, er vanlige.

Ifølge The True Price-rapporten var gjennomsnittlig dagslønn for en heltidsansatt i plantasjesektoren rundt $ 3,40 [NOK 29], eller 62 prosent av Kenyas offisielle overlevbare lønn.

Den brutale utbyttingen av plantasjearbeidere i India, Kenya og Sri Lanka utføres av store globale konsern basert i Storbritannia, USA, Canada, Nederland og India. Tre foretak – Lipton (Unilever), Tetley (Tata Global Beverages) og Twinings (Associated British Foods) – dominerer og fastsetter prisene og kontrollerer verdensmarkedet.

Ifølge 2010-rapporten A Bitter Cup, laget av War on Want, en britisk-basert NGO-organisasjon, «tjener en teplukker bare 1p for hver £ 1,60 boks med teposer som selges» i supermarkedene. Rapporten indikerte at mens teprodusententene sikret 1 prosent av profittene, tilfalt 53 prosent de multinasjonale detaljhandelsgigantene.

Kenyanske plantasjearbeidere har kjempet for en kollektiv forhandlingsavtale med teplantasjeforetakene siden 2013. Men i hvert og et av tilfellene støtter og bidrar fagforeningene til de eskalerende angrepene på plantasjearbeiderne.

I Sri Lanka er representanter fra fagforeningene Ceylon Workers Congress (CWC) og Lanka Jathika Estate Workers Union (LJEWU) statsråder i den UNP-ledede regjeringen. Deres siste avtale ble også støttet av fagforeningene National Union of Workers, Up-country People's Front og Democratic People's Front.

Arbeidere ved te-plantasjen Annfield, Sri Lanka bærer teblader til fabrikken

Fagforeningene droppet arbeidernes krav om fordobling av deres dagsgrunnlønn på 500 rupees og

ble enige om en skarve heving på 40 prosent, mot nedskjæring av bidrag for tilstedeværelse og insentivgodtgjørelser. Det medførte at den faktiske lønnsøkningen bare var 20 rupees. Fagforeningen lovet også å tilrettelegge for den utbredte «selv-dyrker-modellen», som reelt sett forvandler arbeideren til dagens variant av leilending [‘sharecropper’].

De indiske plantasjefagforeningene spiller også en forrædersk rolle. Titusenvis av Assam-plantasjearbeidere har gjennomført gjentatte protester og streiker med krav om at deres daglige minimumslønn må økes til 350 rupees. Den siste lønnsavtalen utløp i desember 2017. Assam-plantasjearbeidere deltok i den indiske generalstreiken den 8. og 9. januar for å presse på for dette kravet.

De indiske fagforeningene, deriblant Assam Chah Mazdoor Sanga kontrollert av Den indiske nasjonalkongressen og fagforeningene dominert av de to stalinistiske kommunistpartiene, har opponert mot enhver forent politisk industriaksjon for å få gjennomslag for arbeidernes krav.

I Kenya krever plantasjeforetakene, støttet av rettsavgjørelser, at den daglige teplukkingsraten økes fra 830 til 1 170 kilo. Fagforbundet Kenya Plantation and Agricultural Workers Union har respondert med tamme protester og hevder at de skal innmelde en juridisk klage ved britiske domstoler.

Kenyanske plantasjeforetak har kuttet over 40 000 arbeidsplasser hittil i år, som følge av pågående tørkeforhold.

Teplantasjearbeidere kan bare få slutt på sin brutale utbytting ved å bryte med fagforeningene, som fungerer som nasjonalbaserte industripolitistyrker som forsvarer de globale tekonsernenes profitter. Arbeidere i forskjellige land og regioner blir satt opp mot hverandre, og under påskudd av å opprettholde «konkurranseevnen» blir de tvunget til å ofre sine lønninger og arbeidsbetingelser i et uopphørlig kappløp mot bunnen.

Grunnlaget for enhver ekte kamp for å forsvare plantasjearbeidernes sosiale rettigheter er internasjonalisme. Arbeiderne må bygge sine egne aksjonskomitéer uavhengig av fagforeningene, og de må rekke ut til sine medarbeidere nasjonalt og internasjonalt, i en forent kamp mot de globale tekonsernene på grunnlag av et sosialistisk program.

Forfatteren anbefaler også:

Arbitrary wage cuts imposed on Sri Lankan estate workers
[12. april 2019]Sri Lankan plantation companies reap huge profits while attacking workers’ wages and conditions
[27. februar 2019]Sri Lankan plantation workers protest unions’ sellout wage deal
[29. januar 2019]

Loading