USA eskalerer trusler om militærintervensjon i Venezuela

Av Bill Van Auken
3 May 2019

I kjølvannet av tirsdagens dødfødte kupp, kalt av den USA-støttede og selvutnevnte «midlertidige presidenten» Juan Guaidó, har Trump-administrasjonen eskalert sine trusler om direkte militærintervensjon for å realisere sitt mål om regimeendring i Venezuela.

USAs utenriksminister Mike Pompeo fortalte Fox Business Network på onsdag at emerikansk «militæraksjon er mulig».

«Hvis det er dét som kreves, da er det dét USA skal gjøre,» sa Pompeo.

Utenriksministerens språk var det mest direkte og krigshissende anvendt av den amerikanske administrasjonen siden regimeendringsoperasjonen ble innledet i januar i år med Guaidó som sverget seg selv inn, etter å ha blitt forsikret om amerikansk støtte av visepresident Mike Pence. Stuntet ble umiddelbart etterfulgt av Washingtons anerkjennelse av den tidligere ukjente høyreorienterte politikeren som Venezuelas «legitime» styrer.

Siden da har Trump-administrasjonens embetsrepresentanter uopphørlig erklært at «alle opsjoner er på bordet». Pompeos uttalelse staver denne trusselen ut i helt klare ordelag. Trusselen hans kom da det amerikanske nasjonale sikkerhetsrådet, deriblant hamselv, fungerende forsvarsminister Patrick Shanahan, styreleder for fellesstaben general Joseph Dunford, og nasjonal sikkerhetskonsulent John Bolton, forberedte seg til å møtes i Det hvite hus på onsdag ettermiddag for det som utgjorde et krigsråd om Venezuela.

Shanahan avlyste en planlagt reise til Europa for å forbli i Washington for å diskutere krisen som plager Washingtons regimeendringsoperasjon.

Tirsdagens fiasko av et kuppforsøk ble etterfulgt på onsdag av reduserte folkemengder på det Guaidó hadde spådd skulle bli den største demonstrasjonen i landets historie. Deltakerantallet som møtte for protestsamlingen holdt i det rikere strøket av østlige Caracas ble overskygget av en langt større 1. mai-samling organisert av regjeringen til president Nicolás Maduro.

Maduro adresserte folkemengden tidlig på onsdagkvelden, og anklaget de som hadde lansert det aborterte kuppet på tirsdag for å «ville lede oss inn i en borgerkrig». Han pekte på utplasseringen av to tanks og maskingeværer av den håndfull av tropper som meldte seg med Guaidó og Leopoldo Lopez, lederen av det høyreorienterte partiet Voluntad Popular, som hadde rømt fra husarrest for å delta i operasjonen.

Før dagen var over hadde Lopez søkt tilflukt først i Chiles ambassade og deretter i Spanias. Noen av de 25 soldatene som mønstret for kuppforsøket, søkte beskyttelse i den brasilianske ambassaden. Et anslagsvis like stort antall soldater hadde skygget banen da operasjonens karakter ble klar for dem, og de rapporterte at de hadde blitt vekket klokka 03:00 og blitt fortalt at de måtte ta med sine rifler og stille for en begivenhet der de skulle dekoreres med medaljer.

«Hva hadde skjedd dersom vi hadde respondert med tanks?» spurte Maduro folkemengden. «En massakre mellom venezuelanere. Og i Washington ville det ha blitt feiret, og de ville ha beordret en invasjon.»

Etter på tirsdag å ha proklamert at militæret støttet hans «Operación Libertad», oppfordret Guaidó sine tilhengere til å bli med i et angrep på luftvåpenbasen La Carlota, beliggende nær det velstående høyreorienterte støttepunktet Altamira.

Gjennom alle tirsdagens begivenheter i Venezuela opererte de amerikanske mediene som et utilslørt redskap for amerikansk imperialistpropaganda, og gjentok ubelagte og høyst mistenkelige påstander fra den amerikanske regjeringens embetsrepresentanter som fakta, og heiet på muligheten for en militæromvelting av den venezuelanske regjeringen, der de forsøkte å portrettere regjeringens spredning av høyreorienterte demonstranter som diktatorisk undertrykking.

Virkeligheten er at ikke en eneste person ble drept i tirsdagens konflikter ved La Carlota, hvor høyreorienterte protesterende, noen av dem bevæpnet med pistoler, lyktes i å bryte ned porten til luftbasen, for siden å bli skjøvet tilbake med tåregass og gummikuler.

Man kan bare forestille seg hva responsen hadde vært dersom bevæpnede demonstranter hadde gjort et forsøk på å storme en luftbase i USA.

I sine uttalelser på onsdag sa Guaidó at han ville støtte ei eskalerende bølge av streiker mot regjeringen, som skulle føre til en landsdekkende generalstreik. Han fordømte regjeringens kunngjøring om en lønnsheving som utilstrekkelig, gitt inflasjonsraten.

Den politiske Voluntad-Popular-operatørens og CIA-brikkens hykleri, der han poserer som en forsvarer av den venezuelanske arbeiderklassen, er fenomenalt. Etter å ha sverget seg selv inn som «midlertidig president», stavet Guaidó ut sitt eget økonomiske program i sin såkalte Plan País [Plan for landet], som krever fullskala privatisering av statsbedrifter, og helt spesielt å åpne opp Venezuelas oljereserver, de største i verden, for uhemmet utnyttelse av amerikanske energikonglomerater. Den oppfordret også til at Venezuela skulle underkastes en brutal IMF-innstrammingsplan.

Med fiaskoen for den nakne provokasjonen iverksatt på tirsdag, forsøkte amerikanske embetsrepresentanter å klandre kubansk og russisk innflytelse for å ha forhindret Washingtons regimeendringsoperasjon. Pompeo hevdet, uten å fremlegge et fnugg av bevis, at Maduro hadde vært klar til å gå ombord på et fly til Havana, men hadde blitt overbevist av Moskva om å stå løpet. Nasjonal sikkerhetsrådgiver Bolton insisterte på at kubanske militær- og etterretningsoperatører støttet opp Maduro og kontrollerer det venezuelanske militæret.

Bolton sa at Moskva «bruker kubanerne» for å oppnå sine mål. «De ville meget gjerne ha effektiv kontroll over et land på denne halvkula,» sa han og tilføyde at dette var årsaken til at Trump-administrasjonen «børstet støvet av» Monroe-doktrinen, det 19. århundres kanon for amerikansk utenrikspolitikk anvendt for å rettferdiggjøre Washingtons ubegrensede dominans på den vestlige halvkula, sammen med en serie amerikanske invasjoner, CIA-orkestrerte kupp og støtte til fascistiske militærdiktaturer.

Pompeo snakket på onsdag på telefonen med sin russiske motpart, utenriksminister Sergei Lavrov.

Russlands utenriksdepartement sa at Lavrov fortalte Pompeo at Washingtons trusler om militærintervensjon utgjorde et «grovt brudd på folkeretten» og at truslenes «destruktive innflytelse ikke har noe å gjøre med demokrati», men snarere utgjorde «en intervensjon inn i Venezuelas indre anliggender.» En videreføring av Washingtons «aggressive skritt», sa han, ville få «de mest alvorlige konsekvenser».

En talsmann for det amerikanske utenriksdepartementet sa at Pompeo hadde fortalt Lavrov at Russlands rolle var «destabiliserende for Venezuela og for den bilaterale relasjonen mellom USA og Russland».

Hans bemerkninger var ekko av Boltons tidligere forsvar for Washingtons dominans over sin «egen bakgård». Den nasjonale sikkerhetsrådgiveren fortalte journalister: «Dette er vår hemisfære. Det er ikke der russerne burde blande seg inn. Dette er en feiltakelse fra deres side. Det kommer ikke til å føre til en forbedring av relasjoner.» Dette kommer fra en regjering som uopphørlig iverksetter «innblanding», «fargerevolusjoner» og fascist-ledede kupp i Sovjetunionens forhenværende republikker.

Maria Zakharova, talskvinne for Russlands utenriksdepartement, la på onsdag til at Washington brukte «falske nyheter som del av en informasjonskrig».

Den kubanske regjeringen har i mellomtiden avvist amerikanske påstander om at titusenvis av kubanske sikkerhetsstyrker kontrollerer den venezuelanske regjeringen, som rent oppspinn. «Det er ingen kubanske militæroperasjoner eller tropper i Venezuela,» tvitret den kubanske presidenten Miguel Diaz-Canel. «Vi oppfordrer det internasjonale samfunn til å stoppe denne farlige aggresjonseskaleringen og til å bevare freden. Nok av løgnene.»

Trump truet på tirsdag med å pålegge Cuba en «total embargo». Hans administrasjon har allerede innført nye sanksjoner mot øya, og begrenser pengeoverføringer og turisme. Fra torsdag av tillater den at Tittel III av Helms-Burton-loven, som kodifiserte den amerikanske blokkaden av Cuba, for første gang trer i kraft siden lovforslaget ble signert til lov i 1996. Det tillater dermed at amerikanske selskaper og kubanske-amerikanske borgere kan iverksette søksmål som involverer milliarder av dollar mot utenlandske selskaper – hovedsakelig europeiske, kinesiske og kanadiske som har forretningsvirksomhet på Cuba som involverer eiendommer ekspropriert etter 1959-revolusjonen ledet av Fidel Castro.

Den totale fiaskoen av tirsdagens oppfordring fra Guaidó for et militæropprør etterfølger den tilsvarende fiaskoen fra den 23. februar, den gangen med forsøket på å tvinge lastebiler angivelig lastet med amerikansk bistand over Colombia-Venezuela-grensa, et stunt som også hadde til hensikt å utløse et militæropprør mot Maduro-regjeringen.

Det som blir stadig tydeligere er at den høyreorienterte opposisjonen, som representerer interessene til Venezuelas tradisjonelle styringsoligarki, ikke har noen bred base av folkelig støtte, til tross for massemisnøyen med de stadig vanskeligere sosiale forholdene skapt av straffende amerikanske sanksjoner og Maduro-regjeringens forsvar av kapitalistiske eiendomsrelasjoner og interessene til finanskapitalen i Venezuela.

Disse fallittene vil bare intensivere den amerikanske aggresjonen, som er drevet av amerikansk kapitalismes krise og dens globale kjør for å hevde sitt hegemoni med militære midler mot sine rivaler Russland og spesielt Kina, som i stadig større grad utfordret Washingtons tidligere dominans over Latin-Amerika.

Denne politikken for yankee-imperialistaggresjonen har støtte fra både Det republikanske og Det demokratiske partiet.

Ledende republikanere har kommet med stadig mer krigerske uttalelser, der senator Rick Scott fra Florida krever at amerikanske tropper blir «forhåndsposisjonert» for intervensjon i Venezuela, og Florida-kongressmannen Mario Díaz-Balart sammenligner Venezuela med den kubanske missilkrisen fra 1962, og antyder at Moskva allerede har utplassert atomvåpen i det sør-amerikanske landet.

Samtidig tvitret Joe Biden, forhenværende visepresident og nåværende frontfigur for demokratenes presidentkandidatnominering i 2020, på tirsdag sin støtte for et kupp, der han sa: «Volden i Venezuela i dag mot fredelige demonstranter er kriminell» og at USA «må stå sammen med Nasjonalforsamlingen & Guaidó i deres bestrebelser på å gjenopprette demokratiet».

Tilsvarende tok senator Dick Durbin, den nest-høyest-rangerte demokraten, til gulvet i det amerikanske Senatet for å uttrykke sitt håp om at tirsdag måtte bli «en dag for oppsummering og overslag» i forsøket på å «komme videre med regimeendringen». Han sa han «støttet» og «applauderte» Trump-administrasjonen for dens aggresjonspolitikk i Venezuela.

Den såkalte venstresiden av Det demokratiske partiet, inkludert senatoren Bernie Sanders og representanten Alexandra Ocasio-Cortez, har opprettholdt en diskret taushet om den kriminelle amerikanske intervensjonen i det latinamerikanske landet.