National Union of Journalists (NUJ) holdt et møte på fredag på senteret Free Word i London for å markere Den internasjonale dagen for pressefrihet [World Press Freedom Day].
Arrangementet ble annonsert som «en anledning til å feire de grunnleggende prinsippene for pressefrihet, vurdere pressefrihetens tilstand over hele verden og hylle journalister som har mistet livet i tjeneste.»
Til tross for at NUJ har et medlemskap på 35 000 var det bare 50 personer som møtte.
Utenfor møtet kalte rundt 30 tilhengere av Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange for hans frihet. Protesten kom bare dager etter at Assange ble ilagt en hevngjerrig 50-ukers fengselsstraff for å ha overtrådt kausjonsbetingelser, etter hans illegale utvisning fra den ekvadorianske ambassaden.
Prosedyrer for utlevering til USA begynte i Westminster Magistrates Court sist torsdag. De som protesterte utenfor NUJ-arrangementet på fredagkveld bar bannere der det blant annet sto «Nei til Utlevering», «Free Press, Free Assange» og «Det er ingen fri presse før Julian Assange er en fri mann.»
De protesterende krevde at NUJ setter praktisk handling bak sin formelle erklæring om å opponere mot Assanges utlevering til USA. Det var forgjeves. Ikke en eneste omtale av Assange kom fra noen av talerne, som alle hevdet å være forkjempere for pressefrihet. Ledende figurer på podiet reagerte med utilslørt fiendtlighet mot de i publikum som utfordret deres taushet.
NUJs generalsekretær Michelle Stanistreet sa at møtet var dedikert til Lyra McKee, den nordirske journalisten som ble skutt ihjel av New IRA, under rapportering om uro i Derry i forrige måned. Stanistreet erklærte at alle NUJs ressurser ville bli anvendt til å «sikre at Lyras visjon om journalistikk ikke vil bli brakt til taushet».
«Vi vil ikke la oss bli kneblet,» erklærte også Kasra Naji, seniorkorrespondent fra BBC World Services persiske kanal, der hun snakket om den iranske regjeringens trakasseringskampanje og intimidering av journalister.
Mariela Kohon, styreleder og internasjonale seniorrepresentant for Trade Union Congress (det britiske fellesforbundet av fagforeninger), sa: «TUC står i solidaritet» med enhver journalist som er brennmerket som en «fiende av folket», og at inntekter fra arrangementet ville doneres til et fond etablert av International Federation of Journalists (IFJ), til støtte for forfulgte journalister og deres familier.
Labour-Party-leder Jeremy Corbyn, tidligere NUJ-styreleder og sekretær for forbundets parlamentariske tverrpartigruppe, ble annonsert som en taler, men sendte i stedet en forhåndsinnspilt video der han erklærte: «I dag, la oss minnes betydningen av en fri presse og alle de journalister som går den ekstra distansen for å finne ut av sannheten.»
Corbyn ytret ikke et eneste ord til forsvar for Julian Assange eller WikiLeaks.
Da det ble åpnet for spørsmål takket Assange-supporteren Cristina Navarrete talerne for deres informasjon om farene som journalister står overfor, men sa at det var en klar utelatelse. «På World Press Freedom Day har vi en journalist her i Storbritannia som faktisk er i høysikkerhetsfengselet i Belmarsh,» påminte hun dem.
«Som dere vet ble Julian Assange hentet ut av den ekvadorianske ambassaden den 11. april. Dermed brøt den ekvadorianske presidenten Lenín Moreno alle asyllover.»
«Og enda viktigere, i går ble Julian informert om sin utlevering til USA, og han svarte: ‘Jeg ønsker ikke å overgi meg for utlevering, for å ha utøvd journalistikk som har vunnet mange, mange priser og beskyttet mange, mange mennesker.»
«Jeg vil bare spørre NUJ og journalistene i dette rommet om å hjelpe oss å styrke kampanjen til støtte for Julian Assange, og jeg håper dere vil hjelpe oss på samme måte som dere har hjulpet journalister i Iran og andre steder.»
«Vil dere melde en støtteuttalelse?» spurte hun.
Reporter for World Socialist Web Site Paul Mitchell utfordret podiet: «Jeg finner det utrolig at ingenting er sagt om Julian Assange. Dette burde være Julian Assange Freedom Day.»
«Hvorfor har ikke NUJ gjennomført en kampanje? NUJ kom med en melete to-avsnitt uttalelse på på onsdag for å dekke seg. IFJ-erklæringen var enda kortere, bare to setninger.»
«Den siste omtalen av Julian Assange på NUJs nettside var i 2014, da han ble invitert til et seminar med New York Times og Washington Post. To år før, på en delegatkonferanse, ble det vedtatt en resolusjon der de sa at han var det største aktivum for presse friheten. IFJ har ikke nevnt ham på årevis.»
«Dere har en forpliktelse overfor de menneskene som demonstrerer utenfor, og overfor de millioner av mennesker rundt om i verden som ser ham som den mest heroiske figuren av det 21. århundre, dere har å sihvor dere er og hva dere har tenkt å gjøre med det.»
Mye mer kunne ha vært sagt. I 2014 var Assange gjestetaler ved NUJs Gravejournalistikk: Sommerskolen et Nytt Stadium, sammen med Dana Priest fra Washington Post og Aron Pilhoffer, tidligere fra New York Times og Guardians sjefredaktør for digital.
På et NUJ-delegatmøte i Newcastle i 2012 ble det vedtatt en resolusjon som «applauderte» WikiLeaks for å «avsløre hemmeligholdskulturen og løgner som karakteriserer de internasjonale operasjonene til mange regjeringer av alle politiske avskygninger».
Resolusjonen anerkjente «det viktige bidraget levert av Julian Assange selv for utviklingen av Wikileaks som en viktig ressurs for journalistikk og politisk analyse», og uttalt at «den typen journalistikk som Wikileaks har levert et vesentlig bidrag til, representerer en reell utfordring for de regjeringene, uansett hvor de er, som stoler på propaganda, tortur, krigføring og undertrykking for å oppnå sine politiske og økonomiske mål.»
Den siste omtalen av Assange på IFJs nettside, før deres 1. mai uttalelse, var en artikkel i 2010, med tittelen «IFJ fordømmer USAs ‘desperate og farlige’ rekyl over WikiLeaks.»
«Det er uakseptabelt å forsøke å benekte folk retten til å vite,» sa IFJs generalsekretær Aidan White. «Disse åpenbaringene kan være pinlig i sine detaljer, men de avslører også korrupsjon og dobbelthandel i det offentlige liv, som er verdig offentlig granskning. Responsen fra USA er desperat og farlig fordi den går imot grunnleggende prinsipper for fri ytring og demokrati.»
«IFJ og organisasjonens medlemmer støtter varsleres rettigheter og den ansvarlige rapporteringen av informasjon av allmenn interesse,» sa White.
Alt dette har blitt glemt. På fredag angrep IFJ- og NUJ-talere WikiLeaks-supportere i publikum som utfordret deres nekting av å mønstre en kampanje for Assanges forsvar. «Å fokusere på Assange ville være støtende for minnet om de som har blitt drept over hele verden,» forklarte Stanistreet. NUJ-president Tim Dawson hevdet at fagforbundet var «en medlemskapsledet organisasjon» og ingen hadde reist Assange-saken.
Som Chris Marsden, nasjonalsekretær for Socialist Equality Party (UK), uttalte i sine bemerkninger til International Online May Day Rally avholdt natt til den 5. mai, «bør Stanistreet forklare for oss alle hvordan det er støtende mot noens minne å kreve handling for å forhindre at Assange selv muligens skulle bli henrettet».
Dawson fortalte de som var samlet på fredag at «noen journalister» har «problemer» med Julian Assange. Det er faktisk «mange slike avskyelige journalister», bemerket Marsden.
I tråd med NUJs orwellske feiring av World Press Freedom Day var rapporten fra begivenheten, publisert på NUJs nettside dagen etter, helt uten omtale av den time-lange spørsmål-og-svar utvekslingen med utfordringene fra Assange-supporterne.