Sveriges gjenåpning av undersøkelsen av en forlengst diskreditert voldtektsbeskyldning mot Julian Assange fra 2010 utdyper det USA-ledede komplottet for å diskreditere og bringe WikiLeaks-grunnleggeren til taushet.

Eva-Marie Persson, Sveriges assisterende direktør for den offentlige påtalemyndigheten, annonserte på en pressekonferanse på mandag at «forundersøkelsen» av beskyldningene mot Assange ville bli gjenåpnet og en europeisk arrestordre (EAW; European Arrest Warrant) meldt til Storbritannia for begjæring om Assanges utlevering.

Hun påsto at beslutningen ble truffet fordi hun fant at «etter en gjennomgang av den foreløpige undersøkelsen som er utført hittil, fortsatt eksisterer grunner for at Julian Assange kan mistenkes på sannsynlig grunnlag for anklagen om voldtekt.»

Alt angående dette siste trekket er basert på løgner, inkludert forestillingen om at Persson her handler ut av hensyntaken til henne som beskylder Assange.

Persson refererer ingen nye bevis, og den «foreløpige undersøkelsen» i løpet av de foregående syv årene klarte ikke å produsere et fnugg av troverdig bevis. Assange har dessuten allerede blitt utspurt to ganger av svenske påtalemyndigheter, og ytterligere avhør vil ikke tillegge noe til det som er kjent.

Den eneste konklusjonen som kan trekkes fra den manglende fremleggingen av noen tiltale eller anklage er at svenske juridiske myndigheter for lengst har fastslått at det ikke foreligger noe bevis som en rettsprosess kunne mønstres på. Persson erkjente stilltiende dette i sin uttalelse på mandag, der hun sa: «Jeg vil gjerne gjøre følgende helt klart: Min beslutning om å gjenåpne forundersøkelsen innebærer ikke en beslutning om hvorvidt eller ikke, man skal melde en tiltale inn for domstolene. Det er det saksanliggendet vi må revurdere.»

Elisabeth Massi Fritz, advokaten som representerer kvinnen som beskylder Assange for voldtekt, fortalte på en egen pressekonferanse at påtalemyndigheten ville bli «tvunget til å treffe beslutninger raskt for å sikre at vi har tid til å få en potensiell kriminalanklage i denne saken». [Utheving tillagt]

Ikke noe av dette forhindret imidlertid BBC og andre nyhetskilder fra å referere til «anklagene» mot Assange, som del av medienes pågående desinformasjonskampanje.

WikiLeaks’ redaktør Kristinn Hrafnsson sa følgende om Sveriges beslutning: «Siden Julian Assange ble arrestert den 11. april 2019 har det vært et betydelig politisk press på Sverige for å gjenoppta deres undersøkelse, men det har alltid vært politisk press rundt denne saken.»

«Denne saken har vært feilhåndtert hele veien igjennom. Etter at den svenske påtalemyndigheten i årevis nektet å avhøre Assange i den ekvadorianske ambassaden, var det først da de ble tvunget av svenske domstoler at hun reiste til London for endelig å utspørre Assange.»

«Siden ønsket Sverige å droppe sin arrestordre for Assange så tidlig som 2013. Det var den britiske regjeringen som insisterte på at saken mot ham måtte fortsette. Siden undersøkelsen ble avsluttet i 2017 har vi mottatt rapporter om makulering av saksdokumenter og korrespondanse på vegne av britiske og svenske myndigheter, hvilket ganske sikkert må være en hindring for en grundig etterforskning.»

Han konkluderte med en trossende uttalelse:

«Assange var alltid villig til å besvare spørsmål fra de svenske myndighetene og tilbød seg gjentatte ganger å gjøre det, over seks år. Den utbredte mediepåstanden om at Assange ‘unndro seg’ svensk utspørring er falsk. Denne undersøkelsen har blitt droppet før, og gjenåpningen vil gi Julian en sjanse til å renvaske sitt navn.»

Som svar på løgnen om at Assange «skjulte seg» i den ekvadorianske ambassaden for å unngå det svenske «rettsvesenet» bemerket Assanges juridiske team:

• Den initielle svenske forundersøkelsen i 2010 ble droppet etter at sjefanklageren i Stockholm angående samtykket seksuelle samvær med de to kvinnene konkluderte med at «sakens bevis ikke åpenbarte noe bevis for voldtekt» og at «ingen forbrytelse i det hele tatt» hadde blitt begått.
• Assange oppholdt seg i Sverige i fem uker og forlot Sverige først etter at aktor hadde meddelt ham at han var fri til å kunne dra, da han ikke var ønsket for utspørring.
• Gjenåpningen av den «foreløpige undersøkelsen» i september 2010 skjedde etter at WikiLeaks publiserte Irak-videoen «Collateral Murder» i april og Afghanistan-krigsloggene i juli. I USA var storjuryprosedyrer allerede påbegynt mot Assange i juni, med embetsrepresentanter som fortalte Daily Beast at utenriksdepartementet «presset Storbritannia, Tyskland, Australia og andre allierte vestlige regjeringer til å vurdere å åpne kriminalundersøkelser av WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange ...»
• Assange søkte asyl i den ekvadorianske ambassaden i 2012 for å unngå å bli utlevert til USA fra Sverige, fordi Stockholm nektet å gi forsikringer om at de ikke ville gjøre nettopp det.
• Etter å ha nektet å utspørre Assange i ambassaden over flere år ble Marianne Ny, direktør for den svenske påtalemyndigheten, tvunget til å gi etter i 2016. Ankedomstolen hadde da fastslått at hun hadde overtrådt sin embetsplikt, fordi en forundersøkelse enten må være åpen og aktivt føre til en anklage, eller den må lukkes.
• Ny må ha konkludert med at det ikke var noe grunnlag for å tiltale Assange, da hun avsluttet undersøkelsen i mai 2017. Det var ingen tekniske hindringer som forhindret henne fra å fremme en tiltale.

Storbritannias innenriksminister Sajid Javid må nå treffe endelig beslutning om hvorvidt å prioritere Sveriges krav eller utleveringsbegjæringen innmeldt av USA. Den amerikanske begjæringen er innrammet av anklager om en konspirasjon for å begå datamaskininntrengning, basert på påstanden om at Assange ga tekniske råd til varsleren Chelsea Manning, som kan resultere i en fengselsdom på opptil fem år.

Denne tiltalen har imidlertid bare blitt fremmet slik at Washington kan hevde at Assange ikke vil møte tiår i fengsel, eller sågar dødsstraff under spionasjeloven [Espionage Act]. Dette skaper store politiske og juridiske vanskeligheter for Storbritannia, som ville bli nullet ut av å sende Assange til Sverige basert på deres tidligere utleveringsbegjæring, og forøvrig er «voldtekt» et mer alvorlig lovbrudd enn det som offisielt refereres fra USAs side.

Assange er nå viklet inn i en forferdelig utenom-juridisk prosess der hans grunnleggende juridiske og demokratiske rettigheter blir opphevet. Han har tilbrakt sju år i vilkårlig frihetsberøvelse under forferdelige forhold i Ecuadors ambassade. Han avtjener nå en 50-ukers dom i Belmarsh maksimalsikkerhetsfengsel i nesten total isolasjon. En juridisk tvekamp i Sverige ville forlenge hans fengsling ytterligere, før Sverige eventuelt får besørget ei bakdør for at Assange utleveres til USA og enda mer brutal behandling.

Den viktigste politiske fordelen for Storbritannias statsminister Theresa Mays regjering ved å prioritere den svenske begjæringen er at det ville garantere Labour Partys støtte for Assanges utlevering.

Labour-lederen Jeremy Corbyn bærer nå direkte politisk ansvar for skjebnen til WikiLeaks-grunnleggeren.

Innen dager etter at Assange ble pågrepet og slept ut av den ekvadorianske ambassaden den 11. april signerte mer enn 100 parlamentsmedlemmer, hovedsakelig høyreorienterte Labour-MPer, et tverrpartibrev adressert til Javid og skyggeinnenriksminister Diane Abbott, der de krevde at de «måtte gå i front for tiltak som ville sikre at Julian Assange kan bli utlevert til Sverige».

Brevet ble sendt etter at Abbott og Labour-leder Jeremy Corbyn brøt år av taushet for å komme med en proforma erklæring der de motsatte seg Assanges utlevering til USA.

Etter at de ble angrepet av Blair-istene for å ha gjort det stilte begge umiddelbart inn på linje igjen, der Corbyn fortalte ITV News at dersom den svenske saken ble «gjenopptatt, da må han selvsagt svare på de spørsmålene og de kravene, om beskyldninger fremmet mot ham av mennesker i Sverige».

Labour, under Corbyns lederskap, har formulert en alternativ plan for å bringe Assange til taushet på vegne av britisk og amerikansk imperialisme. Hvis den skulle bli implementert vil Corbyn bli rost til himmels – ikke bare av Blair-istene, men også av Storbritannias største pseudo-venstre-grupper, Socialist Party og Socialist Workers Party, som begge har insistert på at «Assange burde møte justisvesenet i Sverige dersom kvinnen som fremmet beskyldningen opprettholder den.»

Som en understrekning av den uhyrlige kriminaliteten i hvordan Assange blir behandlet rapporterte den spanske avisa El País at Ecuador vil overlevere alle dokumenter, mobiltelefoner, digitale filer, datamaskiner, minnestasjoner og CD-er til USA, og tillate en gjennomsøkning av hans rom i ambassaden den 20. mai.

Baltasar Garzón, Assanges advokat, fordømte «Ecuadors absolutte brudd på asylinstituttet ... Det er uforståelig at landet som innvilget ham beskyttelse nå utnytter sin privilegerte posisjon til å overlevere hans eiendeler til landet som rettsforfølger ham. Disse eiendelene vil bli beslaglagt uten rettskjennelse, uten å beskytte en politisk flyktnings rettigheter, uten å respektere forsvarskjeden.»