«IYSSE skal fordoble sin innsats for å bygge en massebevegelse av unge mennesker for Assanges forsvar»

Av Alice Summers
16 May 2019

Vi publiserer her talen holdt av Alice Summers, representant for Internasjonal ungdom og studenter forsosial likhet (IYSSE) i Storbritannia, den 12. mai i London til forsvar for den fengslede WikiLeaks-utgiveren Julian Assange og den modigevarsleren Chelsea Manning.

Alice Summers taler på møtet

Arresteringen og fengslingen av Julian Assange er en juridisk perversjon, en begivenhet som vil gå inn i historien som en av de første store politiske forbrytelsene av det 21. århundre.

Bildene av en syk utgiver som med vold blir slept ut av den ekvadorianske ambassaden av det britiske politiet, der en av dem står og gliser, vil hjemsøke millioner av mennesker over hele verden i mange år fremover.

Det overveldende flertallet av arbeidere og ungdommer føler en enorm sympati for Assange, en modig journalist og utgiver forfulgt og foraktet av styringseliten for den angivelige «forbrytelsen» å ha fortalt sannheten.

Den umenneskelig behandling av ham i hendene på den amerikanske, britiske og ekvadoriaske regjeringen, i strid med folkeretten og FNs beslutninger, taler bind om klassesamfunnets brutale realiteter, altfor kjent for arbeidende mennesker på alle kontinenter.

Alice Summers taler på møtet. Videoen tatt fra livestreamen publisert av Gordon Dimmack, tilgjengelig på: https://youtu.be/Sjo3tpe3xLk

Forfølgelsen av WikiLeaks-grunnleggeren er et konsentrert uttrykk for den globale kapitalistklassens dreining mot autoritært styre og pådriv mot krig.

Min generasjon kom til skjells år og alder til lyden av USAs og koalisjonens bomber som regnet ned over forsvarsløse sivile. Våre dannelsesår ble formet av uopphørlige angrep på levekår, økende økonomisk usikkerhet, imperialistvold og korrupsjon.

For mange av oss var de første politiske begivenhetene vi ble bevisste om de kriminelle imperialistinvasjonene i Afghanistan i 2001 og Irak i 2003. Siden da har «krigen mot terror» dominert det politiske liv i USA og Europa, og krevd millioner av uskyldige menneskers liv på tvers av Midtøsten og Sentral-Asia, med forødingen av hele samfunn. Endeløs konflikt og imperialistødeleggelser har vært en konstant faktor for alle våre liv.

Julian Assange holdes innesperret fordi han publiserte lekket informasjon som eksponerte disse imperialistiske grusomhetene for verden.

Han har ikke begått noen forbrytelse. Han blir målrettet for å ha avslørt detaljer om illegale kriger, masseovervåkningsoperasjoner og de daglige diplomatiske konspirasjonene til USA og deres allierte. Med dét har han utført en uvurderlig tjeneste for arbeidende mennesker og ungdom over hele verden.

Assanges historikk som journalist er uten sidestykke. Blant WikiLeaks’ viktigste eksponeringer var Irak- og Afghanistan-krigsloggene, utgitt i 2010.

De afghanske krigsloggene besto av mer enn 90 000 hendelses- og etterretningsrapporter fra det amerikanske militæret, forfattet fra januar 2004 til desember 2009. Dokumentene beskriver minst 195 sivile dødsfall for NATO-troppenes hender, tidligere skjult for allmennheten. De eksponerte eksistensen av en hemmelig «svart enhet» i det amerikanske militæret, med spesialoppdraget illegalt å drepe mistenkte Taliban-ledere og motstandere av okkupasjonen.

Irak-krigsloggene dokumenterte dødsfallene til nesten 110 000 mennesker, inkludert de mer enn 66 000 som ble erkjent av det amerikanske militæret som sivile. Dette inkluderte 15 000 sivile dødsfall erkjent av de amerikanske myndighetene, men offentlig undertrykt.

Loggene detaljerte brutale amerikanske militærangrep på ubevæpnede sivile ved veisjekkpunkter og andre steder, og registrerte tilfeller av tortur utført av amerikanske tropper og av deres irakiske proxyer, og hvordan den militære høykommandoen nektet å undersøke slike krigsforbrytelser.

Disse avsløringene etterlot et dypt inntrykk i den folkelige bevissthet, og vant WikiLeaks og organisasjonens redaktør respekt og takknemlighet fra millioner over hele verden. Blant arbeidere og ungdommer ble Assange med rette betraktet som en helt.

Men for foretaksmediene, styringseliten og deres pseudo-venstre-medhengere, er Assange ansett som en farlig og subversiv stemme som må bringes til taushet.

Da falske påstander ble diktet opp for å diskreditere Assange gjentok Storbritannias største falske «venstre» grupper, Socialist Workers Party og Socialist Party, de liberale medienes propaganda om at Assange må utleveres til Sverige. Ikke én gang advarte de for at påstandene om seksuelle misgjerninger var del av bestrebelsene til USA, Storbritannia, Sverige og andre regjeringer for å få brakt ham til taushet og få ødelagt WikiLeaks.

I steden tok de del i gjentakelsen av påstandene på universitets- og høyskole-campusene i Storbritannia, fra studentorganisasjoner som er fletta inn i identitetspolitikken, deriblant Det nasjonale studentforbundet (NUS).

Mens Assange vansmektet i den ekvadorianske ambassaden, under betingelser som FN beskrev som «vilkårlig frihetsberøvelse» ble det lansert en samordnet kampanje for å forby ham fra å snakke ved universiteter over hele Storbritannia. Målet var å isolere Assange politisk, samtidig som det britiske dommervesenet og politiet isolerte ham fysisk.

Bestrebelsene med å få brakt Assange til taushet var en del av «no platform»-politikken vedtatt av NUS, for å pålegge kjønns- og identitetspolitikkens diktater.

I mai 2016 forsøkte Studentforeningen ved Sheffield University å forby Assange [engelsk tekst] fra å snakke via en videolink til et arrangement sponset av Debattfestivalen. Der de tråkket på den juridiske hjørnesteinen med formodning om uskyld stemte studentrådet enstemmig for å nekte Assange en plattform, basert på en «null toleranse»-politikk mot seksuelle overgrep, og påskuddet om å besørge et «trygg område» på student-campus.

Som en indikasjon på den populære støtten til Assange ble denne beslutningen imøtegått etter konsultering med studentene, og rundt 300 mennesker møtte for å høre ham tale.

Det foregående året, i november 2015, ble et lignende forsøk på å blokkere Assange fra å snakke ved debattforeningen ved Cambridge imøtegått. I Sheffield var det pseudo-venstre-gruppene som var campus-politiet. Ved Cambridge hadde foreningspresidenten Oliver Mosley tidligere jobbet for de Konservatives statssekretær for fengsler! Han kalte et studentreferendum for å avgjøre om å forby WikiLeaks-grunnleggeren – det første i foreningens 200-årige historie.

Studentforeningens kvinnelige representant sa at invitasjonen til Assange hadde «vært støtende for kvinner og minoriteter».

Studentene stemte imidlertid overveldende for å være vertskap for Assange, med 76,9 prosent ja-stemmer.

Resultatet av NUS’ ‘no-plattform’-bevegelse er å omdanne universiteter til institusjoner med statssponset propaganda og undertrykking.

Disse reaksjonære bestrebelsene har sådd stor forvirring blant elevene – inkludert om Assange.

I opposisjon til denne antidemokratiske bakvaskningskampanjen har Socialist Equality Party (UK) og partiets ungdomsbevegelse, Internasjonal ungdom og studenter for sosial likhet (IYSSE), kjempet for å etablere bredest mulig støtte for Assange blant studenter og unge mennesker.

Vi har motsatt oss de høyreorienterte forsøkene på å skitne til Assanges omdømme. Vi har forklart om de enorme politiske farene som er forbundet med forsøket på å kriminalisere kritisk journalistikk.

Nå mer enn noensinne, med Assange fengslet i Belmarsh Prison og med utsikter til imiddelbar overlevering til USA, vil IYSSE fordoble vår innsats for å bygge en massebevegelse av unge mennesker og studenter for Assanges forsvar.

Universitetsstudenter og unge arbeidere må henvende seg til arbeiderklassen, den eneste sosiale styrken som er i stand til å forsvare Assange mot utlevering til USA og mulige anklager under spionasjeloven.

Til tross for de ondsinnede høyreorienterte kampanjene mot ham har Julian Assange og WikiLeaks økende sympati fra arbeidere og unge over hele verden. Men denne sympatien må bli omgjort til aktiv støtte.

WikiLeaks har utført en uvurderlig tjeneste for den internasjonale arbeiderklassen ved å avsløre verdensimperialismens grusomheter. Det er imidlertid ikke nok å avsløre imperialistiske forbrytelser. De må være opponeres politisk.

For det må det bygges en sosialistisk massebevegelse av arbeidere og ungdommer, i opposisjon til alle av den kapitalistiske reaksjonens partier, og i opposisjon til selve det kapitalistiske systemet, for å få løslatt Julian Assange, for å slåss for en slutt på imperialistkrig og for ekte demokrati.

Dette er det programmet som IYSSE, SEP og Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI) slåss for.

Jeg oppfordrer dere alle til å delta i denne kampen.