«Jeg vil heller sulte ihjel enn forandre min mening»

Chelsea Mannings fengslet igjen etter å ha nektet å vitne mot WikiLeaks

Av Niles Niemuth
18 May 2019

Varsleren Chelsea Manning ble for andre gang siden mars fengslet av en føderal dommer i Alexandria, Virginia for forakt for retten, etter at hun igjen nektet å vitne for en storjury nedsatt for å fremme oppdiktede anklager mot WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange.

Føderal-dommer Anthony Trenga avviste to fremlegg anført av Manning advokater, ett om å kaste ut rettsstevningen og ett om fremlegging av alle bevis for regjeringens ulovlige elektronisk overvåkning av henne.

Dommer Trenga, oppnevnt av president George W. Bush og som dømte i favør av Trumps xenofobiske antimuslimske innreiseforbud, beordret i stedet Manning til umiddelbar fengsling etter en to-timers rettshøring. På toppen av fengslingen ble hun hevngjerrig ilagt bøter på $ 500 per dag dersom hun ikke bøyer seg og vitner etter én måneds innesperring, og deretter $ 1 000 per dag etter to måneder.

Ifølge hennes advokater er påleggingen av en tvangsorientert økonomisk straff på toppen av fengslingen svært uvanlig, da den typen straff vanligvis reserveres for fremtvinging av vitnesbyrd fra foretaksrepresentanter, og ikke enkeltpersoner.

Manning har modig og prinsippielt insisterte på at hun aldri vil vitne for noen som helst storjury om hennes mulige kontakter med Assange og WikiLeaks, eller om noe annet. «Jeg vil heller sulte ihjel enn å forandre min mening i denne sammenhengen,» fortale Manning dommer Trenga under den offentlige delen av torsdagens høring. Hun la til: «Og når jeg sier dét, så mener jeg det helt bokstavelig.»

Spurt under en pressekonferanse før rettsmøtet om hvor lenge hun var beredt til nekte å svare på spørsmål for en storjury, sa Manning resolutt: «For alltid, på ubestemt tid.» [‘Forever, indefinitely’]

Assange kontronterer for tiden utlevering til USA fra Storbritannia på en hackinganklage, for angivelige forsøk på å bistå Manning med å knekke et passord slik at hun kunne være anonym på et militært datanettverk. Basert på bevisene, og på intervjuer som har blitt gjort offentlige, kritiserte Manning på onsdag saken mot Assange som «bananas».

Journalisten holdes nå i Belmarsh Prison i London under maksimal sikkerhet, i fengselet kjent som Storbritannias Guantanamo, etter å ha blitt dømt til 50-uker-fengsel for å ha steppet unna kausjonsforpliktelsene knyttet til de forlengst diskreditert voldtektspåstandene i Sverige. Assange ble illegalt slept ut fra den ekvadorianske ambassaden i London den 11. april da hans asylstatus etter sju år ble opphevet av regjeringen til Lenín Moreno. Nå står han også ansikt-til-ansikt med en mulig utlevering til Sverige, etter at «forundersøkelsen» for voldtektspåstanden nok en gang ble gjenåpnet sist mandag.

Forfølgelsen av Assange og Manning kommer samtidig med en vanvittig krigsfeber, der Trump-administrasjonen i parallell truer både Iran og Venezuela, i tillegg til sin opptrapping av handelskrigen med Kina. Hånd-i-hånd med en intensivert kampanje for å sensurere internett er bestrebelsene på å bringe Assange og Manning til taushet rettet inn mot å knuse dissens og forhindre utviklingen av en antikrigmassebevegelse.

Manning tilbrakt 62 dager i Alexandria City Jail før hun i forrige uke ble løslatt etter at storjuryens periode utløp. Allerede før hun ble løslatt ble hun imidlertid servert en rettsstevning for fremstillingen for en ny storjury på torsdag. Manning fikk bare ei uke frihet til å tilbringe med sine venner og sin familie, før hun brutalt ble kastet tilbake inn i føderal forvaring.

Chelsea Maning, tidligere US Army Specialist, blir forfulgt av Trump-administrasjonen for rollen hun spilte i eksponeringen av amerikanske krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan ved i 2010 å lekke hemmelige og sensitive dokumenter til Wikileaks. Hun har allerede sonet sju år av en 35-års-fengselsdom i et militærfengsel, inkludert ett år i isolat.

Hennes dom ble i 2017 omgjort av president Obama på den aller siste dagen av hans andre embetsperiode, i et forsøk på å dekke over hans administrasjons historiske rekord for forfølging av varslere. Men Obama nektet å innvilge en full benådning, som ville ha renvasket Mannings kriminelle rulleblad.

Før torsdagens høring uttalte Manning til pressen: «Jeg mener at dette til syvende og sist er et forsøk på å plassere meg tilbake i fangenskap. Jeg tror spørsmålene er de samme spørsmålene jeg ble stilt for krigsretten for syv og åtte år siden. Det er ingen ting nytt. De spør ikke om noe nytt. Det er ingen ny informasjon de prøver å få ut av meg.»

«Til syvende og sist er målet her, sett fra mitt perspektiv, å gjenopprette krigsretten. De likte ikke resultatet. Jeg slapp ut. Så dette er en måte å få satt meg tilbake i fangenskap.»

Mannings advokat Moira Meltzer-Cohen adresserte mediene etter at Manning ble returnert til fengsel, og uttrykte sin skuffelse der hun gjentok at hennes klient ikke ville svikte sin overbevisning ved å vitne.

«Chelsea traff en prinsipiell beslutning tilbake i 2010 om å la verden se den sanne karakteren av moderne asymmetrisk krigføring,» sa Meltzer-Cohen. «Det sier mye at USA alltid har vært mer opptatt av offentliggjøringen av disse dokumentene enn med det fordømmende innholdet av avsløringene.»

«Den amerikanske regjeringen baserer seg på det informerte samtykket fra de styrte, og den frie pressen er den kraftige mekanismen for å holde oss oppdaterte. Det er et stolthetsanliggende for denne administrasjonen å være offentlig fiendtlig innstilt til pressen. Storjuryer og straffeforfølgninger som denne, kringkaster en ekspanderende trussel mot pressen og bevirker å undergrave systemets integritet i henhold til regjeringens egne lover.»

«Denne administrasjonen er også besatt av å underminere arven etter president Obama, fra omgjøringen av helsepolitikken og til Chelsea Mannings domsnedsettelse.»

«Det er opp til pressen å stå opp for sin egen del, å stå opp for praktiseringen av journalistikk, og å stå opp for Chelsea på samme måte som hun konsekvent har stått opp for pressen.»

Etablissementsmediene og Det demokratiske partiets respons til Manning fornyede fengsling har vært å opprettholde sin taushet. Hverken New York Times eller Washington Post hadde i timene etter at nyheten ble bekjentgjort rapporter om hennes siste forvaring på sine førstesider.

Senator Bernie Sanders’ Washington-pressekontor opprettholdt 2020-presidentkandidatens medskyldige taushet da de ble kontaktet av World Socialist Web Site for en kommentar på Mannings arrestering. «Senatoren har ikke kommet med noen uttalelser om Julian Assange eller Chelsea Manning,» bekreftet en ansatt.

Det samme er tilfelle for kongressrepresentantene Alexandria Ocasio-Cortez og Rashida Tlaib, begge medlemmer av De demokratiske sosialister i Amerika, der ingen av dem i skrivende stund [torsdag norsk tid], hadde kommet med noen uttalelser på sine sosialemediekontoer om den siste fengslingen av Manning. Det var ingen svar på en anmodning fra WSWS om en uttalelse fra Tlaibs kontor, og Ocasio-Cortez’ kontor kunne ikke nås på telefon.

Mens demokratene og hovedstrømspressen har snudd dem ryggen har imidlertid Manning og Assange støtte fra millioner av arbeidere og unge mennesker over hele verden. Denne støtten må nå utvikles til en bevisst politisk bevegelse. Det må organiseres demonstrasjoner, møter og teach-ins i hver en by, med krav om deres løslatelse og en slutt på den amerikanske regjeringens forfølgelse.