Ekvadorianske embetsrepresentanter utførte på mandag et illegalt gjennomsøk av WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assanges personlige eiendeler i landets ambassade i London. En uttalelse lagt ut på nettet bekreftet at søket hadde funnet sted, på en anmodning fra USA om «juridisk bistand» i deres bestrebelser for å få utlevert Assange.

Søket skjedde 40 dager etter at Assange ble pågrepet av en polititropp og slept ut av ambassaden til tross for at han ble innvilget asyl i 2012. Han ble tvunget til å etterlate alle sine eiendeler, inkludert personlige, juridiske og medisinske dokumenter, samt elektroniske enheter. Assange er låst inne i Belmarsh Prison, et maksimalsikkerhetsfengsel, etter at han sadistisk ble dømt til 50 ukers fengsel den 1. mai for en mindre kausjonsovertredelse som dateres nesten syv år tilbake.

Assanges supportere begynte å samle seg utenfor Ecuadors ambassade fra kl. 08:00 på mandag for å bevitne og fordømme gjennomsøket og beslagleggingen.

Medlemmer av Julian Assange Defense Committee (JADC) og Socialistiske Equality Party (SEP) var blant de som samlet seg, etter meldinger om at operasjonen skulle begynne kl. 09:00. El País skrev: «Gejnnomsøkingen av Assanges forseglede rom skal finne sted den 20. mai, som del av en ansøkning om juridisk bistand meldt fra det amerikanske justisdepartementet til regjeringen i Ecuador. Det skulle mønstres «under tilsyn av politisjefen Diego López og andresersjant Milton Jaque», som ble beskrevet som en «dataetterforskningekspert».

I løpet av dagen befant betjenter fra London Metropolitan Police, så vel som flere fra SO6 – politiet med spesialoppgave for diplomatisk beskyttelse – seg i nærheten av ambassaden, og ved et tidspunkt nærmet de seg bygningens hovedinngang. SO6 er en bevæpnet politienhet. Politibetjentene nektet å svare på spørsmål fra demonstrantene, bortsett fra å si de var der for «å bevare freden».

Rundt kl. 10:00 stoppet en merket politibil opp foran ambassaden før den kjørte avgårde igjen. Senere ankom en politivarebil fra Metropolitan Police og parkerte ved siden av ambassadens sideinngang, før en rekke politibetjenter marsjerte til forsiden av ambassadebygningen. Assange-supportere forlangte å få vite hva de gjorde og ropte: «Skam dere!», «Gangstere!», «Julian Assange er uskyldig!», og: «Dette er tyveri, stopp forbrytelsen!»

Ecuadors overlevering av Assanges personlige eiendeler er en virkelig forbløffende kriminell handling.

WikiLeaks har rapportert at Assange etterlot hele sitt juridiske forsvar mot USAs utlevering i ambassaden. I en pressemelding som ble publisert tidlig på mandag morgen bemerket WikiLeaks tidspunktet for gjennomsøket og beslagleggelsen, bare tre uker før fristen den 14. juni for USAs innsending av deres endelige utleveringsanmodning til Storbritannia. Assanges forfølgere ankom for å ransake hans eiendeler mens representanter for hans juridiske team, og til og med en FN-representant ble forhindret fra å være til stede.

«Den juridiske forsvarskjeden [‘chain of custody’] har allerede blitt brutt,» understreket WikiLeaks, hvilket betyr at bevis kan ha blitt manipulert og ikke skal kunne fremlegges for en domsstol.

«Materialet omfatter to av hans manuskripter, så vel som hans juridiske papirer, medisinske journaler og elektroniske utstyr. Beslagleggingen av hans eiendeler bryter med lover som beskytter både medisinsk og juridisk konfidensialitet så vel som pressebeskyttelser.»

«Tidligere i uka ba FNs spesialrapportør om personvern, som møtte Mr. Assange i Belmarsh Prison den 25. april, om å få være tilstede for å overvåke Ecuadors beslaglegging av Assanges eiendeler. Ecuador nektet, helt uforklarlig, forespørselen. ...»

For å understreke det høye nivå for bestrebelsene på å drive Assange over til et amerikansk fengsel, bemerket pressemeldingen at på fredag «initierte [Ecuadors] president Lenín Moreno en nødssituasjon som opphever fangers rettigheter til ‘ukrenkelig korrespondanse, forsamlingsfrihet og informasjonsfrihet’ ved Eksekutivt dekret 741.»

«Trump-administrasjonen induserer sine allierte til å oppføre seg som om det er Det ville vesten,» sa Kristinn Hrafnsson, sjefredaktør for WikiLeaks.

«Ecuador drives av kriminelle og løgnere. Det er ingen tvil om at Ecuador, enten uavhengig av eller på vegne av USA, har manipulert med eiendelene som de vil oversende til USA.»

Baltasar Garzón, internasjonal juridisk koordinator for forsvaret av Julian Assange og WikiLeaks, la til at Assanges dokumenter ble «overlevert til USA, agenten for hans politiske forfølgelse. Det er et hittil usett angrep på rettigheter til forsvar, ytringsfrihet og tilgangen til informasjon som avslører massive menneskerettighetsbrudd og korrupsjon.»

Aitor Martinez, en annen av Assanges advokater, sa: «Ecuador begår et flagrant brudd på asylinstitusjonens mest grunnleggende normer ved en udiskriminert overlevering av alle asylantens personlige eiendeler til det landet han ble beskyttet mot – USA.»

I en ytterligere forfølgelseshandling forespurte Eva-Marie Persson, Sveriges visedirektør for den statlige påtalemyndigheten, samme morgen som raidet en lokal svensk tingrett om en arrestordre for Assange «i hans fravær, med sannsynlig årsak for mistanke om voldtekt».

Til dags dato har Assange aldri blitt anklaget for noen forbrytelse knyttet til de oppdiktede påstandene om seksuelle misgjerninger, som går tilbake til et besøk han gjorde til Sverige i 2010. Ikke engang nå er det noen antydning om at anklager blir fremmet. Dersom fengslingssordren blir innvilget vil det imidlertid være det første skrittet for å få utstedet en europeisk arrestordre (EAW) for Assange for overlevering til Sverige.

Persson understreket at hun ikke så noen grunn til at Sveriges trekk ville komme i konflikt med USAs utleveringsforespørsel, da «de britiske myndighetene vil avgjøre den prioriterte rekkefølgen».

Politisk tjener den svenske anklagerens handling til å avlede oppmerksomheten fra den kriminelle konspirasjonen som ble gjennomført på mandag av Ecuador, USA og Storbritannia. Men tidligere britiske ambassadør og menneskerettighetsforkjemper Craig Murray gjorde viktige observasjoner om de juridiske betraktningene bak Perssons anmodning.

Han bemerket at en EAW «må utstedes fra ett land til et annet, av en juridisk rettsmyndighet». Den opprinnelige svenske anmodningen om Assanges utlevering ble imidlertid ikke utstedt av noen domstol, og bare av påtalemyndigheten.»

«Assanges opprinnelige anke til Storbritannias høyesterett var i vesentlig grad basert på det faktum at utleveringsanmodningen ikke kom fra en dommer, men fra en anklager, og det var derfor ikke fra en juridisk rettsmyndighet.»

Murray fortsatte: «Jeg er ikke i tvil om at dersom hvilken som helst annen person i Storbritannia var den anklagede, ville de britiske domstolene ikke ha akseptert anmodningen fra en anklager. ... Min påstand er støttet av det faktum at umiddelbart etter at Assange tapte sin sak i Høyesterett [i mai 2012] mot anmodningen, endrede den britiske regjeringen loven for å spesifisere at fremtidige anmodninger må være fra en dommer og ikke fra en anklager.»

I hva Murray beskriver som «en helt uhørt og helt utrolige begrunnelse ... konkluderte Lord [Nicholas] Phillips med at i den engelske lovteksten til EAW-traktaten kunne ‘judicial authority’ [juridisk rettsmyndighet] ikke inkludere den svenske anklageren, mens den franske versjonen ‘autorité judiciaire’ kunne inkludere den svenske anklageren. Siden de to tekstene har lik gyldighet, bestemte Lord Phillips seg for å foretrekke den franske språketeksten fremfor den engelske, en helt fantastisk beslutning siden det må kunne antas de britiske rettsforhandlerne jobbet ut fra den engelske teksten, som også de britiske ministrene og parlamentet da de ratifiserte beslutningen.» [uthevelse i originalen]

Med andre ord, når det gjelder Julian Assanges skjebne endrer ganske enkelt de høyeste juridiske myndighetene loven og lager den der de skrider frem.

For å legge til bildet av den offisiell kriminaliteten fortalte Assanges svenske advokat Per Samuelsson til Reuters at ingen rettsprosedyrer burde videreføres i Sverige fordi Storbritannia nekter å gi Assanges advokater tilgang til deres klient i Belmarsh Prison.

«Siden han er fengslet i England har det så langt ikke vært mulig å snakke med ham per telefon,» sa Samuelsson. Han ville fortelle den svenske tingretten at den ikke kunne undersøke anklagerens forespørsel før han hadde fått konferert med sin klient og fått vite om han ønsket å motsette seg en arrestordre.