Under sin innsettingstale på mandag den 20. mai kalte den nyinnsatte ukrainske presidenten, komikeren Volodmyr Zelenskij, for oppløsing av parlamentet Verkhovna Rada. Han annonserte planer om nyvalg for den 21. juli, som opprinnelig var planlagt for oktober. Han foreslo også store endringer i valgloven.

Den nye presidentens forsøk på å sparke det ukrainske parlamentet er et autoritært trekk med sikte på å gjøre opp politisk regnskap med motstandere innen Ukrainas oligarki. Et kjapt valg vil tillate ham raskt å konsolidere sin makt og trekke veksler på det overveldende nederlaget for den forrige presidenten, Petro Porosjenko.

Zelenskijs nyetablerte parti Folkets tjener, som p.t. ikke har noen seter i den vidt foraktede Verkhovna Rada, leder på parlamentsmeningsmålingene med en støtte på rundt 40 prosent.

Det er uklart om Zelenskij har konstitusjonell myndighet til å kunne oppløse parlamentet. Han støttes imidlertid av ledende politiske krefter i landet, med noen politikere alliert med tidligere president Petro Porosjenko og med Julia Tymosjenko som har erklært at de støttet trekket. Ukrainas ytrehøyregrupper, Svoboda og det Azov-bataljon-tilknyttede Nasjonalt korps – som får finansiering fra den Zelenskij-allierte milliardær-oligarken Ihor Kolomoiskij – samlet seg med tennbluss foran parlamentsbygningen med krav om at forsamlingen bøyde seg for den nye presidenten.

På onsdag erklærte imidlertid ytrehøyrepolitikeren Andrij Parubij, Verkhovna Radas styreleder, Zelenskijs trekk for illegalt og sa han ville lede en utfordring mot beslutningen for forfatningsdomstolen. Statsminister Volodymyr Hrojsman, som Zelenskij har krevd oppsagt, motsetter seg også oppløsingen av Verkhovna Rada. Han annonserte planer om å danne sitt eget parti for å delta i det kommende parlamentsvalget.

Siden han beseiret den bredt-foraktede Porosjenko med 73 mot 24 prosent av stemmene i forrige måneds presidentvalg, har det blitt klart at Zelenskijs seier er et vaktskifte innen det superrike oligarkiet som har styrt Ukraina siden oppløsingen av Sovjetunionen i 1991.

Under sin innsettingstale avsatte den nye presidenten, som er nært knyttet til oligarken Ihor Kolomoiskij, den Porosjenko-allierte forsvarsministeren, lederen av statens sikkerhetstjeneste og statsadvokaten. Zelenskij forlangte ikke avsettelsen av Arsen Avakov, lederen av Ukrainas innenriksdepartement, som støttes av Kolomoiskij, og har bånd til grupper tilknyttet Ukrainas ytrehøyremilits Azov-bataljonen.

Tidligere i mai oppfordret Kolomoiskij til Avakovs fortsatte tilstedeværelse i en Zelenskij-administrasjon, da han erklærte: «Jeg mener han har vært den mest vellykkede og profesjonelle regjeringsministeren de siste fem årene. Og den minst skandaløse, praktisk talt uten skandaler i det hele tatt.»

Under Avakovs tid på sine poster har Ukraina opplevd ei bølge av ytrehøyreangrep mot minoriteter og journalister, som for eksempel nedbrenningen av en leir av romerfolk i Kiev og et syreangrep som endte med mordet på journalisten Kateryna Handziuk i Kherson. Gjerningsmenn har sjelden blitt brakt for retten av landets politi, som Avakov leder, og mistenkte blir ofte løslatt uten seriøs etterforskning.

Med Zelenskijs valg har oligarkene som hadde falt i unåde hos Porosjenko og flyktet fra landet nå fått grønt lys for å komme tilbake til Ukraina og cashe inn på endringen av lederskapet i Kiev.

Kolomoiskij er ett eksempel. Etter opprinnelig å ha støttet Porosjenko, kjent som «sjokoladekongen» for sin kontroll over konfektindustrien, ble Kolomoiskij låst inn i en tvist med den ukrainske regjeringen over underslag av $ 5 milliarder [NOK 44 milliarder] fra landets PrivatBank. Kolomoiskij flyktet til Israel, men holdt kontroll over Ukrainas fjernsynsstasjon 1+1, som prominent presenterte Zelenskijs komedier. En rettssak rett før Zelenskijs valg gikk i Kolomoiskijs favør, og han har nylig kommet tilbake til landet for å ta kontroll over sitt store businessimperium.

Gassoligarken og parlamentsmedlemmet Oleksandr Onysjtsjenko, som i 2016 utvekslet korrupsjonsbeskyldninger med Porosjenko og senere flyktet fra landet, støttet også Zelenskij og har annonsert sine planer om å komme tilbake til Ukraina.

Den tidligere georgiske presidenten og CIA-marionetten Mikheil Saakasjvili har bedt Zelenskij om å få igjen sitt ukrainske statsborgerskap, som ble opphevet av Porosjenko etter at Saakasjvili først hadde fungert som en offisiell regjeringsrepresentant i Odessa, men siden falt i regimets unåde.

Rapporter har kommet for dagen som tyder på at Zelenskij kan utnevne tidligere statsminister Julia Tymosjenko til samme posten igjen. Tymosjenko, som har fått kallenavnet «gassprinsessa» etter å ha beriket seg på energibransjen på begynnelsen av 2000-tallet, har tidligere kalt for en «brent jord»-politikk mot Ukrainas i vesentlig grad russisktalende østlige regioner. Hun er en ivrig tilhenger av landets opptak til medlemskap i NATO.

Det ryktes også at innenriksminister Arsen Avakov kan være en mulig kandidat til posten som statsminister.

Til tross for sin jødiske bakgrunn og sin identitet som russisktalende har Zelenskijs ikke holdt seg for god til å pynte seg med den ukrainske nasjonalismens regalier, der han bar et tradisjonelt ukrainsk halssmykke og hadde grep om et kongeaktig septer under sin innsettingstale.

Zelenskij avsluttet sine bemerkninger med slagordet «Til Ukrainas ære», som først ble brukt av Ukrainas ytrehøyre-militærstyrker OUN og UPA, som utførte grove krigsforbrytelser mot jøder under andre verdenskrig, med nazi-Tysklands støtte.

I et intervju før sin valgseier erklærte Zelenskij at han aksepterte fascistiske Stepan Bandera som «helt av Ukraina», for visse regioner av landet.

Zelenskij vil fortsette implementeringen av den brutale innstrammingspolitikken pålagt Ukraina av Det internasjonale pengefondet (IMF). Et møte er planlagt mellom den nye regjeringen og IMF i kommende uke.

IMF-granskere har nylig vært i Kiev for å avgjøre om landet er på rett kurs for å motta ytterligere en utbetaling på $ 1,3 milliarder [NOK 11,4 milliarder] av et lån inngått i desember 2018 på $ 3,9 milliarder [NOK 34 milliarder]. Under de gjeldende IMF-vilkårene må Ukraina ytterligere heve prisen befolkningen betaler for gass vesentlig. Med vannbåren sentralfyring i forvitrende boligstrukturer fra sovjettiden etterlot de initielle prisøkningene denne siste vinteren flere ukrainske byer effektivt sett uten varme.