President Trumps tidligere sjefstrateg Steve Bannon leverte en avslørende indikasjon på hvor aggressivt antiKina-pådrivet er i deler av administrasjonen, og meldte en oppfordring om at det kinesiske telekommunikasjonsforetaket Huawei må drives ut av USA og Europa og at kinesiske selskap må utestenges fra amerikanske kapitalmarkeder.

Oppfordringen kom i et intervju med South China Morning Post i kjølvannet av Trumps utøvende beordring mot Huawei som forhindrer salg i USA, og handelsdepartmentets beslutning om å plassere foretaket på ei svarteliste, og dermed kutter forsyninger av vitale komponenter fra USA.

Bannon, som er talsmann for en økonomisk krig mot Kina, sa at Huawei utgjorde et «massivt sikkerhetsproblem for vesten».

«Den utøvende beordringen er ti ganger viktigere enn det å trekke seg fra handelsavtalen. De [Huawei] er en vesentlig nasjonal sikkerhetstrussel, ikke bare for USA men for resten av verden. Vi skal få stengt dem ned.»

Som en understrekning av sitt angrep på Huawei henviste Bannon til Trumps beslutning fra i fjor om å heve lignende sanksjoner på ZTE, en annen kinesisk telekommunikasjonsprodusent.

«Under den første fasen av handelssamtalene ga han [Trump] henstand for ZTE, som jeg mener var en feiltakelse,» sa Bannon.

Bannon, som var en nær rådgiver for Trump under hans valgkampanje, inntil han kom på kant med presidenten i august 2017, sa han fortsatt «snakker med seniorrepresentanter i Det hvite hus hver dag om Kina».

Disse «seniorrepresentantene» inkluderer mest sannsynlig Peter Navarro, direktør for handels- og produksjonspolitikk i Det hvite hus, som har fordømt Beijings «Made in China 2025»-plan for å styrke landet industrielle og teknologiske utvikling som «en etikett for en kinesisk strategi for å oppnå dominans i fremtidens næringer».

I intervjuet begrenset ikke Bannon sin bredside mot Kina til Huawei. Han oppfordret også til at kinesiske selskaper utelukkes fra amerikanske kapitalmarkeder.

«Det neste skrittet vi går til er å kutte av alle IPO-ene [Initial Public Offerings; børsregistrering], avvikling av alle pensjonsfondene og forsikringsselskapene i USA som tilbyr kapital til Det kinesiske kommunistpartiet,» sa han.

Der han påkalte den populistiske retorikken karakteristisk for fortidens fascistfigurer raste Bannon mot Wall Streets «korporative typer» som har jobbet med Kinas styringseliter for å opprettholde et «urettferdig system» som har skadet amerikanske arbeideres interesser.

Bannon er grunnleggermedlem av den nylig rekonstituerte Komitéen for den nåværende faren [‘Committee on the Present Danger’], som består av tidligere Hvite-hus-rådgivere og regjeringsrepresentanter, ei gruppe første gang opprettet under Den kalde krigen, og da rettet mot Sovjetunionen, som ble gjenopplivet den 25. mars for å målrette Kina.

Komitéen annonserte sin reformering med erklæringen: «Som med Sovjetunionen i fortiden representerer kommunist-Kina en eksistensiell og ideologisk trussel mot USA og ideen om frihet – og en som krever en ny amerikansk konsensus om politikken og prioriteringene nødvendige for å beseire denne trusselen.»

I intervjuet i South China Morning Post spant Bannon videre på disse temaene og sa at USAs forhold til Kina ville bli et sentralt tema i 2020-presidentvalget i USA.

«Den personen som kommer til å bli valgt i 2020 kommer til å bli Donald Trump, men om ikke, da vil den som vinner valget, enten det er en demokrat eller ikke, være en like stor om ikke større hauk enn Donald Trump.»

«Trump er amerikansk president nettopp på grunn av Kina. Han vant presidentskapet på én ting – sitt fokus på rustbeltet. I 2020-kampanjen vil det sentrale anliggendet være Amerikas økonomiske relasjon til Kina. Demokratene er like harde på dette som republikanerne.»

Mens han ikke lenger er i Trump-leiren er Bannons syn på Kina bare en ekstrem versjon av fellesposisjonen til sentrale deler av både Det republikanske og Det demokratiske partiet, så vel som militær/etterretningsapparatet som har etikettert Kina som en «strategisk konkurrent».

Den rådende oppfatningen i disse kretsene er at Kinas økonomiske og teknologiske utvikling utgjør en eksistensiell trussel både for USAs økonomiske og militære dominans, som må forhindres med alle nødvendige midler.

Denne posisjonen har nå blitt dominerende, som utviklingen av handelsforhandlingene i løpet av det siste året gjør klart.

Umiddelbart etter at det i mai i fjor ble meldt en rekke krav mot Kina ble det holdt samtaler i Washington hvor det ble oppnådd enighet om at Kina ville forplikte seg til å øke sin import fra USA, og om videre forhandlinger for å utarbeide detaljene. Den ledende rollen på den amerikanske siden ble spilt av finansminister Steven Mnuchin.

Men det var motstand fra viktige deler av administrasjonen mot fokuset på økt amerikansk eksport. Den amerikanske handelsrepresentanten Robert Lighthizer kommenterte på daværende tidspunkt, at selv om spørsmålet om økt amerikansk eksport var viktig var de langt viktigere saksanliggendene teknologioverføringer og beskyttelsen av «vår innovasjon», og at det var nødvendig med «reelle strukturendringer» i den kinesiske økonomien.

Lighthizer-posisjonen fikk gjennomslag og i løpet av få dager ble den første avtalen veltet av Trump. Fokuset ble flyttet fra ubalansen i handelen, som den kinesiske siden hadde sagt seg villig til å rette opp, over til spørsmålet om «strukturelle endringer», det vil si undertrykkingen av Kinas økonomiske og teknologiske utvikling.

Etter utallige timer med forhandlinger og frem-og-tilbake forsendelser av tekstutkast mellom Washington og Beijing ble handelsforhandlingene i all hovedsak veltet av USA. De insisterte på at endringene de krevde måtte nedfelles i kinesisk lov og sto på at de ikke ville fjerne tariffer med signeringen av en avtale. Tariffene ville bare bli gradvis hevet når USA anså Kina for å handle i samsvar med avtalen, som del av en «håndhevingsmekanisme».

Kinas opposisjon mot USAs krav om at de essensielt sett inntar en helt underordnet posisjon og godtar en ny versjon av de «urettferdige traktatene» påtvunget landet på 1800- og det tidlige 1900-tallet, førte til Trumps beslutning den 5. mai om å pålegge tariffhevinger på varer allerede gjenstand for avgifter, og at nye tariffer skulle bli innført for gjenværende kinesiske varer.

Dette har nå blitt fulgt opp av den utøvende beordringen mot Huawei og foretakets svartelisting av handelsdepartementet.

Selv om fremtidige utviklingsforløp kanskje ikke følger nøyaktig det scenarioet Bannon har fremlagt indikerer hans kommentarer i intervjuet i South China Morning Post den stadig mer krigerske formen som Trump-administrasjonens politikk er satt for å anta.