Mottakere av Sydney-fredsprisen krever at Australias regjering forsvarer Assange

Av Oscar Grenfell
4 June 2019

Prisvinnere av Sydney Peace Prize meldte i forrige en uttalelse som fordømte den USA-ledede forfølgelsen av Julian Assange med krav om at den australske regjeringen straks oppfyller sine forpliktelser overfor WikiLeaks-gründeren, som en australsk statsborger og journalist, ved å komme til hans forsvar.

Prisen ble initiert av Fredsstiftelsen Sydney i 1998, en institusjon tilknyttet University of Sydney. I 2011 tildelte stiftelsen Assange sin Gullmedalje «for eksepsjonelt mot og initiativ i oppfølgingen av menneskerettighetene». Han er en av bare fire prisvinnere.

Undertegnerne av forrige ukes uttalelse til støtte for Assange inkluderte verdensberømte forsvarere av borgerrettighetene.

Blant dem var den velkjente australske gravejournalisten og filmskaperen John Pilger, kunstneren og antikrigaktivisten George Gittoes, menneskerettighetsadvokaten Julian Burnside, Zimbabwe-politikeren senator Sekai Holland, den indiske miljøforkjemperen Dr. Vandana Shiva og den amerikanske lingvisten og politikk-kommentatoren Noam Chomsky.

De tilsluttet seg den prominente australske journalisten Mary Kostakidis og professor emiritus Stuart Rees, stifter og tidligere leder av Sydney Peace Foundation.

Professor Stuart Rees og Mary Kostakidis overrekker i 2011 Julian Assange Sydney Peace Prize. Foto: Sydney Peace Foundation

Erklæringen kom etter bekjentgjøringen av 17 spionasjeanklager mot Assange for WikiLeaks’ eksponeringer av amerikanske krigsforbrytelser og diplomatiske konspirasjoner. Anklagene bærer en maksimal strafferamme på 170 år i fengsel.

«Julians ‘forbrytelse’ er modig, sannferdig journalistikk,» erklærte uttalelsen. «Som svar på WikiLeaks’ avsløringer om morderiske kriger og amerikansk spionering for å fremme amerikanske selskapers økonomiske dominans, søker Trump-administrasjonen tydeligvis hevn.»

Fredsprismottakerne advarte for at USAs regjering med sine anklager mot Assange forsøker «falskt å hevde et rettsgrunnlag for sine handlinger» som «reflekterer en stormakts nakne politiske motiver».

Erklæringen skisserte betydningen av Assanges og WikiLeaks’ arbeid, og bemerket: «I likhet med andre forkjempere for ytringsfrihet og pressefrihet har Julian Assange satt dagslyset på makten, for en hel verden å se. Ved å avsløre sannheter om vold og svik, som er så sentralt i amerikansk utenrikspolitikk, har han utført en historisk offentlig tjeneste.»

Erklæringen konkluderte: «Bryt den offisielle australske tausheten. Stopp utleveringen av Julian Assange, til en så godt som viss langtidig fengsling. Sikre hans rettmessige frihet. Den australske regjeringen må gripe inn nå. Vi appellerer til den siviliserte verden om å opprettholde de sanne verdiene for fred med rettferdighet, og til å stå opp for Julian Assange.»

Dokumentet er en tiltale av det australske politiske etablissement og deres medier.

Påfølgende regjeringer, både Labor Party og Liberal-National-Koalisjonen, har nektet å forsvare Assange, og har isteden sluttet seg til den USA-ledede vendettaen mot ham.

De har avvist kravene, blant annet fremmet på protestsamlinger arrangert av Socialist Equality Party, der Pilger, Rees og andre forsvarere av demokratiske rettigheter de siste 18 månedene har talt, om at de må anvende regjeringens diplomatiske fullmakter og juridiske skjønn for å sikre Assanges retur til Australia, med en garanti mot utlevering til USA.

Da Assange den 11. april ble utvist fra den ekvadorianske ambassaden og ble arrestert av britisk politi, kom ledere fra Labor Party og Koalisjonen med melne uttalelser om at de tilbød ham uspesifisert konsultær bistand, som forpliktet dem til absolutt ingenting. Siden har de vært tause.

Ikke en eneste representant for Labor Party, Koalisjonen eller Greens har fordømt de uforlignelige spionasjeanklagene mot Assange, eller hans brutale innesperring i Storbritannias beryktede Belmarsh-maksimalsikkerhetsfengsel.

De australske mediene har vært tilsvarende medskyldige. Det har ikke vært en eneste redaksjonell lederartikkel eller noen prominent kronikk hverken i Sydney Morning Herald, Age, Australian eller fra Australian Broadcasting Corporation (ABC) med krav om Assanges frihet, eller med noen advarsel om konsekvensene for pressefriheten av hans forfølgelse.

I årevis har ABC og andre medieutløp promotert de falske svenske beskyldningene mot Assange om seksuelle misgjerninger. Siden 2016 har de gjentatt de svertende påstandene om at Assange er en «russisk agent».

Rees påminnet betydningsfullt i kommentarene som etterfulgte uttalelsen de «australske, britiske og svenske myndigheter om at Anne Ramberg, tidligere leder av Den svenske foreningen for forsvarsadvokater, fordømte håndteringen av Assange-saken i Sverige og Storbritannia som forkastelig».

Assange har aldri blitt anklaget for noen forbrytelse i Sverige. Gjenåpningen nå, av en to-ganger-tidligere droppet «forundersøkelse» av påstandene, er rettet inn mot å sverte hans navn og besørge en alternativ vei for utlevering til USA.

Den offisielle pressens holdning ble oppsummert i en kronikk av Australians Paul Malley sist onsdag. Han fordømte WikiLeaks’ supportere som «paranoikere» og erklærte glatt at Assange ville bli «behandlet rettferdig» av de amerikanske myndighetene, som søker å få fengslet ham for livstid.

Malley solidariserte åpent Australian med forfølgelsen av en journalist for hans publisering av klassifisert informasjon. Han erklærte at WikiLeaks’ publisering av en massiv tro av amerikanske diplomatmeldinger i 2010 og 2011 «ikke hadde avslørt så veldig mye».

I virkeligheten dokumenterte meldingene USA-orkestrerte kupp, spioneringsoperasjoner mot utenlandske statsoverhoder og vanlige mennesker, og simple intriger i alle hjørner av kloden. Publiseringen av diplomatmeldinger som avslørte korrupsjonen til USA-allierte regjeringer i Tunisia og Egypt, og deres samarbeid med Washington i torturprogram, bidro til revolusjonene i begge land.

Malley gjorde oppmerksom på uttalelser fra Pilger og Kostakidis, som han beskrev som «Assange-ister». Bak giften var artikkelen en indikasjon på frykten innen det politiske etablissementet og i foretaksmediene over den utbredte folkelige støtten for Assange, som fikk uttrykk med forrige ukes erklæring.

Gullmedaljetildelingen til Assange i 2011 skjedde samtidig med en enestående internasjonal operasjon med siktemål å få utlevert WikiLeaks-gründeren til USA, som året etter tvang ham til å søke asyl i Ecuadors London-ambassade. Kostakidis og Rees tildelte Assange prismedaljen ved en seremoni i Londons Frontline Club.

Kostakidis beskrev WikiLeaks som en «genial og heroisk nettside som har forflyttet maktbalansen mellom statsborger og staten, ved å avsløre det regjeringer virkelig foretar seg i vårt navn». Rees sa: «Assanges arbeid står i tradisjonen til Tom Paine og hans Menneskehetens rettigheter [Rights of Man] og Daniel Ellsbergs Pentagon Papers – og utfordrer den gamle maktorden i politikken og journalistikken.»

I sin takketale hyllet Assange Sydney Peace Foundation for å unngå «det trygge selvtilfredse alternativet, ved å unngå kontroverser med ytringen av platityder. I stedet går stiftelsen inn i vanskelig terreng ved å identifisere organisasjoner og enkeltpersoner som er direkte engasjert i kamp av et eller annet slag.»

Assange konkluderte: «Med WikiLeaks er vi alle engasjert i en kamp, en generasjonskamp, for et fremlegg om at borgere har en rett og en plikt til å granske staten.»

Fengslingen av WikiLeaks-gründeren i Belmarsh-fengselet, forverringen av hans helsetilstand og muligheten for en utlevering til USA, alt dette understreker at det er viktig å bygge en massebevegelse av arbeidere, elever, studenter og unge mennesker for å sikre hans frihet og til forsvar for alle demokratiske rettigheter.