Australsk journalist oppfordrer kolleger til å forsvare Assange

Andrew Fowler, en prominent australsk journalist, melder en sterk appell til sine kolleger om å forsvare Wikileaks-grunnlegger Julian Assange, i en kronikk publisert i Sydney Morning Herald på onsdag.

Fowler er en prisbelønnet gravereporter som jobbet for Australian Broacasting Corporation (ABC) med fjernsynsprogrammene «Four Corners» og «Foreign Correspondent». Fowler har tidligere vært stabssjef i avisa Australian og sjef for ABCs avdeling for gravende journalistikk. Han er også forfatter av The Most Dangerous Man in the World, the inside story of WikiLeaks [Verdens farligste mann, innsideberetningen om WikiLeaks] og Shooting the Messenger: Criminalizing Journalism [Skyting av budbringeren: Journalistikkens kriminalisering].

I 2012 var Fowler medforfatter for en «Four Corners»-episode de kalte «Sex, Lies and Julian Assange» [‘Sex løgn og Julian Assange’], som i detalj avslørte [engelsk tekst] den falske karakteren av den svenske etterforskningen av påstandene om seksuelle misgjerninger reist mot WikiLeaks-grunnleggeren.

Fowler trekker en direkte forbindelse mellom Trump-administrasjonens forsøk på å tiltale Assange for hans rolle i eksponeringen av amerikanske krigsforbrytelser og diplomatiske intriger og det australske føderale politiets (AFP) raid i forrige uke mot en journalist fra News Corp og på ABCs Sydney-kontor.

AFP-raidene ble utført som respons på artikler som avslørte den australske regjeringens forberedelser for å utvide overvåkingen av befolkningen og den australske hærens involvering i utenomrettslige drap og andre krigsforbrytelser i Afghanistan.

I sin artikkel, med tittelen «ABC-raidene en vekker for journalister som etterlot Assange dinglende,» skriver Fowler at raidene «resulterte i en uventet fordel. Journalister blir tvunget til å bestemme seg: hvem sin side er de på. Og hvor står de på det grunnleggende spørsmålet om offentliggjøring og allmennhetens rett til å vite?»

Fowler peker på mange av de australske medienes skammelige rolle, ved enten å opprettholde en medskyldig taushet om forfølgelsen av Assanges eller med sin aktive støtte for angrepene mot ham.

Journalisten bemerker at i 2017 re-tvitret Sally Neighbor, sjefprodusent for «Four Corners», en postering som beskrev Assange som «Putins tispe». Fowlers kommentar er at «dét sa mye om tilstanden for journalistikken i Australia».

Fowler skriver at Neighbours tweet «etterfulgte et intervju Four Corners gjorde med Hillary Clinton, der hun ble gitt helt frie tøyler for sitt angrep på Assange».

Fowler forklarer at de ubelagte bakvaskelsene av Assange som en russisk agent er basert på WikiLeaks’ 2016-publisering av Den demokratiske nasjonalkomitéens e-postmeldinger som demonstrerte at partiet hadde bestrebet seg på rigging av presidentkandidatnomineringen, mot Bernie Sanders og til fordel for Clinton.

Fowler fordømmer også journalisten Peter Grestes angrep på Assange. Greste, som er velkjent fordi han ble fengslet av det egyptiske militærdiktaturet i 2013, har gjentatte ganger uttalt at WikiLeaks-gründeren «ikke er en journalist».

Fowler avviser disse grunnløse påstandene og sier at de støtter Trump-administrasjonens forsøk på å kriminalisere journalistikken.

«De som benekter Assanges journalistikk, benekter ham en stor del av hans forsvar,» skriver han. «Ved å hevde at Assange ikke er journalist, ... byr journalister ammunisjon til den amerikanske administrasjonens tiltale mot Assange for spionasje, en forbrytelse med strafferammen fengsling for livstid.»

Fowler skisserer noen av grunnene til at mange journalister har sluttet seg til kampanjen mot Assange. Han skriver innsiktsfullt at «den gamle forestillingen om at journalister i hovedsak representerer vanlige mennesker mot de mektige, er i mange tilfeller noe som hører fortiden til. Akkurat som de politiske partiene har forflyttet seg til høyre, har også mange journalister.»

Fowler legger til: «Det som i en slik grad opprører journalistenes ‘klubb’ er utfordringen fra de som reiser spørsmål ved deres makt, eksempelvis journalister som Julian Assange. Hans avsløringer truet dem.»

Der han kommenterer på WikiLeaks’ betydning, sier Fowler at organisasjonen har «pekt veien for journalistikkens fremtid, hvor journalister vil forventes å produsere primærkildedokumenter», og å «dele dem med allmennheten».

Fowler advarer: «Journalister bør også forstå at de kan være den neste.» Han bemerker at AFPs fungerende politikommissær Neil Gaughan på en pressekonferanse i forrige uke uttalte at de hadde utført sitt raid for å vise det «internasjonale samfunn» at Australia «tar ‘lekking av sensitiv informasjon alvorlig.’»

«Det ‘internasjonale samfunn’ betyr i denne sammenhengen bare én ting, USA, Australias mest signifikante etterretningsdelende allierte,» skriver Fowler.

Han konkluderer: «Dersom Assange blir etterlatt dinglende i brisen vil det være en åpen invitasjon for utlevering til USA av enhver journalist, fra hvor som helst i verden, dersom administrasjonen vurderer at de har publisert materiale som truer amerikansk sikkerhet.»

Fowlers artikkel etterfølger andre tegn på en sprekk i de offisielle medienes medskyldige taushet om angrepene mot Assange.

I en artikkel i Sydney Morning Herald i forrige uke påpekte Waleed Aly at WikiLeaks-grunnleggeren blir forfulgt for å ha utført handlinger som er «grunnlagselementer i så mye gravejournalistikk». Aly fastslo at AFP-raidene fant sted i kontekst av en «feig politisk scene på tvers av de politiske partiene» og «et fravær av offentlig debatt om alt som kan støvsuges opp under overskriften ‘nasjonalsikkerhet.’»

På søndag publiserte Sydney Morning Heralds Europa-korrespondent en artikkel som fremhevet advarslene fra CIA-varsleren John Kiriakou om at Assange «ikke vil ha en sjanse» for en rettferdig rettssak dersom han blir utlevert til USA.

Den sympatiske dekningen av Assanges utsatte situasjon indikerer en voksende erkjennelse av at USAs bestrebelser på å rettsforfølge WikiLeaks-grunnleggeren har åpnet flomportene for et bredere angrep på pressefriheten. Dette har blitt eksemplifisert av AFP-raidene og den franske regjeringens trekk for å tiltale journalister for å ha avslørt dens medvirkning til Saudi-Arabias krig mot Jemen.

Som Wikileaks’ sjefredaktør Kristinn Hrafnsson uttalte på en pressekonferanse i London på tirsdag, har forfølgelsen av Assange «en sammenheng med andre tilslag vi har sett de siste ukene», inkludert i Australia. «Det er del av det samme systemiske angrepet på undersøkende journalistikk hva angår rapportering om nasjonale sikkerhetsspørsmål,» sa han. «Det har en nedkjølende effekt, det sender et signal.»

Hrafnsson oppfordret journalister til å komme til Assanges forsvar og erklærte: «Dette er et angrep på journalistikk, og det er alt sammen forbundet. Det er et vannskille for bevaringen av journalistikken.» Hans kommentarer var under opptakten til den britiske domstolshøringen om USAs utleveringsforespørsel, på fredag denne uka.

Assanges far John Shipton og den kinesiske kunstneren Ai Weiwei besøkte Assange i Belmarsh Prison på tirsdag. Shipton rapporterte at sønnenes forverrede helsetilstand har «stabilisert seg», men at han har mistet betydelig vekt i løpet av sin to-måneder-lange fengsling i maksimalsikkerhetsanlegget.

Shipton bemerket at Assanges fengslingsvilkår, inkludert de strenge begrensningene for besøk og ingen tilgang til bibliotek, datamaskin eller dokumenter, behindret sønnenes forberedelser til å forsvare seg mot utleveringen.

Weiwei la til at Assange var «veldig mye som en person som klamrer seg til det siste halmstrået, bekymret for sitt liv.» Han la til: «Jeg er veldig bekymret for ham, spesielt hans psykiske tilstand. Mannen har vært under et sånt press ... Jeg er dypt bekymret.»

Weiwei fortale at de hadde diskutert om «hvor skjøre menneskerettigheter er i verden i dag».

Supportere av WikiLeaks og demokratiske rettigheter holder protestsamlinger rundt om i verden denne uka, mot utleveringstrusselen fra USA og med krav om Assanges frihet. På fredag er det en demonstrasjon i London fra kl. 09:00 utenfor Westminster Magistrates’ Court, der Assanges rettshøring skal holdes.

I Australia har Socialist Equality Party annonsert protester senere denne måneden i Sydney, Melbourne og Brisbane. SEP krever at den australske regjeringen oppfyller sine forpliktelser overfor Assange som statsborger, ved å benytte sitt rettsskjønn og sine diplomatiske fullmakter for å sikre hans umiddelbare retur til Australia, med en garanti mot utlevering til USA.

Loading