Da Kim Jong-nam, Nord-Koreas leder Kim Jong-uns eldre halvbror, den 13. februar 2017 ble drept i klart dagslys på Kuala Lumpur International Airport, advarte World Socialist Web Site for at ingenting kunne utelukkes.
Mer enn to år senere har nå ei bok om den nordkoreanske lederen, skrevet av reporteren Anna Fifield fra Washington Post, avslørt at CIA hadde rekruttert Kim Jong-nam som informant og hadde hatt en rekke diskusjoner med ham om det nordkoreanske regimet.
Boka The Great Successor ble utgitt denne uka, mens London-baserte Times kom med beretningen sist fredag. I tillegg til å bemerke at Kim Jong-nam var en CIA-informant, skrev Fifield at like før han ble drept «viste opptak fra sikkerhetskamera ham i en hotellheis sammen med en mann med asiatisk utseende, som det ble rapportert var en amerikansk etterretningsagent».
Selve mordet var veldig offentlig, og den anvendte metoden var bisarr. På flyplassen ble Kim Jong-nam tilsnakket av to kvinner, og den ene smurte en gift, sagt å være VX, over hans ansikt. Han kollapset raskt, ble brakt til sykehus og døde kort tid etter. De to kvinnene, som siden har blitt løslatt, hevdet at de hadde blitt rekruttert til å utføre et stunt for et reality-tv-show.
Den mest sannsynlige forklaringen er at mordet var organisert av nordkoreanske agenter. Kim Jong-nam hadde levd i utlandet, under Kinas beskyttelse og hovedsakelig i Macau, etter å ha falt i unåde hos sin far, Kim Jong-il. Den tidligere nordkoreanske lederen døde i 2011 og ble etterfulgt av Kim Jong-un.
Kim Jong-un kan gjerne ha sett sin halvbror som en potensiell politisk trussel, spesielt etter at spenningene med Kina eskalerte over Nord-Koreas fortsatte atomvåpen- og missilforsøk, som økte faren for en amerikansk militærintervensjon. Beijing kan meget vel ha dyrket Kim Jong-nam som en potensiell erstatning.
En beretning om mordet i den japanske avisa Asahi Shimbun i mars i år, bemerket at en malaysisk etterforskning hadde oppdaget anslagsvis $ US 124 000 i kontanter [NOK 1,07 millioner] i Kim Jong-nams reiseveske. En senioretterforsker fortalte avisa at Kim i hemmelighet hadde møtt en amerikaner som var antatt å være en amerikansk etterretningsagent, og at en USB-minnepinne hadde vært tilkoblet Kims laptop-PC like før eller etter møtet.
At Kim Jong-nam var en CIA-informant ble ytterligere bekreftet denne uka i Wall Street Journal. Avisa publiserte på mandag en artikkel, basert på en kilde som ble sagt å være «en person med kunnskap om saken.»
Den ikke-navngitte personen sa «det var forbindelser» mellom CIA og Kim, som ved flere anledninger møttes med byrå-operatører. Artikkelen rapporterte at Kim hadde dratt til Malaysia i 2017 for å møte sin CIA-kontakt. Ifølge avisas kilde var amerikanske etterretningsorganer i første omgang lettet over at CIAs utvekslinger med Kim ikke ble avslørt i det umiddelbare kjølvannet av hans død.
Med andre ord inneholdt artikkelen i Wall Street Journal lite av substans. Hovedformålet ser ut til å være å nedtone betydningen av Kim Jong-nams rolle som CIA-informant. Artikkelen refererte flere ikke-navngitte tidligere amerikanske embetsrepresentanter som sa at Kim ikke hadde noen maktbase i Pyongyang, og hadde lite kunnskap om regimets indre operasjoner. Dessuten mente amerikanske etterretningsorganer at han var dårlig egnet til å overta som nordkoreansk leder.
På tirsdag fortalte den amerikanske presidenten Donald Trump at han nylig hadde mottatt «et vakkert brev» fra Kim Jong-un, og at hans forhold til den nordkoreanske lederen utviklet seg «veldig bra». Trump la til at han hadde sett «informasjonen om CIA, hva angår hans bror eller halvbror, og jeg kan fortelle ham [Kim Jong-un] at det ikke ville skjedd under mitt tilsyn».
Trumps antydning om at han ville ha forhindret CIA fra å utnytte en nordkoreansk kontakt på toppnivå er helt absurd. Avsløringen av at CIA hadde en rekke møter med Kim Jong-nam demonstrerer nok en gang hvor omfattende bestrebelsene for å spionere på, og intervenere i ethvert land er, og ikke bare i Nord-Korea. Selv om Trump skulle tilby Kim Jong-un en slik forsikring ville den ikke bli trodd.
Trumps kommentar antyder heller at det var mer på gang mellom CIA og Kim Jong-nam enn en prat om den siste politiske sladderen i Pyongyang, som Kim uansett var på lang avstand av. Man kan bare spekulere om innholdet av «flere samtaler», men man må ha i tanken CIAs lange historikk, ikke bare for spionering, men også for politiske provokasjoner, komplott og kupp.
I februar 2017 var Kim Jong-un alt annet enn «en venn» av Trump, som nettopp var blitt innviet og signaliserte en ekstremt fiendtlig holdning til Nord-Korea. Måneden forut hadde president-valgte Trump grepet en nordkoreansk uttalelse om at «landet er i siste etapper av å utvikle et atomvåpen i stand til å nå deler av USA,» og erklært rett ut: «Det skal ikke skje.»
Trump skrudde raskt opp konfrontasjonen med Kim Jong-un, som han hånende brennmerket som «rakettmannen». I en fascistisk tirade for FNs generalforsamling i september 2017 erklærte USAs president at han var «beredt, villig og i stand til totalt å ødelegge» Nord-Korea og landets 25 millioner innbyggere.
Det var først i juni 2018 at Trump gjorde brå kuvending og holdt sitt første toppmøte med Kim Jong-un i Singapore. Mens Trump fortsetter å skryte av at møtet resulterte i stans av Nord-Koreas kjernefysiske og ballistiske missiltesting, er ingenting løst. Et toppmøte nummer to i mars i år kollapset uten resultat, etter at Nord-Korea insisterte på innrømmelser fra USA i retur for demonteringen av landets kjernefysiske arsenal, fasiliteter og programmer.
Dersom Nord-Korea orkestrerte mordet på Kim Jong-nam i februar 2017, offentlig og under nesa på hans CIA-kontakt, kan ett formål ha vært å sende en heller direkte melding til Washington om at de visste om CIAs intriger og var beredt til å gå til drastiske tiltak for å stoppe de.