I de to årene siden han forlot Det hvite hus har tidligere president Barack Obama tilbrakt sin tid med å fremme og styrke sin posisjon i de øvre sjikt av topp-én-prosenten av amerikanere. Obama har håvet inn ublue beløp for offentlige taler, og sluttet avtaler for millioner med mange foretak.

Til tross for vittigheten som han slapp under lavpunktet av Den store resesjonen, at «på et visst tidspunkt har du tjent nok penger,» synes det ikke å være noen slik grense for de to Obamaene. Hans familie har ansamlet så mye rikdom at Obama selv bemerket han var overrasket, i en tale i Sør-Afrika i fjor.

Siden han forlot posten har den tidligere presidenten holdt anslagsvis 50 taler i året til forretningspublikum, for hundretusener av dollar per arrangement. I 2017, samme år han forlot Det hvite hus, ble Obama offisielt anerkjent som en av de ti best betalte offentlige talere i USA.

Senest i forrige måned ble det rapportert at Obama fikk nesten $ 600 000 [NOK 5,13 millioner] for å tale på EXMA-konferansen i Bogotá, Colombia. Ifølge Bogotá Post er EXMA Colombias største årlige markedsførings- og businessarrangement, og et av de største av sitt slag i Latin-Amerika. Ganske enkelt benevnt «En samtale med president Barack Obama,» omfattet hans tale angivelig «innflytelsesrike vekststrategier» i markedsføring og andre aspekter av markedsøkonomien.

Colombia er beryktet for korrupsjonen som gjennomsyrer landets offentlige sektor og militæret, som koster landet $ 17 milliarder [NOK 145 milliarder] i året, tilsvarende 5,3 prosent av BNP. Colombia eksporterer halvparten av verdens kokain, og landets narkotikakarteller har vært kjent for å ha en hånd med i regjeringen. Korrupsjonen og narkotikapenger er så gjennomtrengende at Colombias statsrevisor trakk sammenligningen «det nye kartellet».

Mens Obama advarer om faren for «eksploderende ulikhet» i sine taler, er den massive summen han ble tildelt for én kveld i Bogotá mer enn 10 ganger hva den gjennomsnittlige husstanden i USA har for ett år, og 72 ganger den gjennomsnittlige arbeiderens årsinntekt i Colombia.

Forøvrig var Obamas kompensasjon nesten det tredoble av hva Hillary Clinton ble betalt for hennes notoriske taler til Goldman Sachs, som åpenbarte henne og Det demokratiske partiet som Wall Streets marionetter. Tidligere president Bill Clinton ble betalt bare $ 200 000 [NOK 1,71 millioner] per tale, da han turnerte Latin-Amerika i 2005.

En nøkkelfaktor for Obamas nyfunnede og voksende rikdom er de som profiterte på hans presidentskap. En rekke av hans offentlige taler har blitt holdt for store foretak og investorer fra Wall Street. Obama har holdt minst ni taler for Cantor Fitzgerald, et stort investerings- og forretningseiendomsforetak, og andre high-end selskap. Ifølge bokført historikk har hver av arrangementene vært kompensert med minst $ 400 000 [NOK 3,42 millioner] per gang.

Under sitt presidentskap skrøt Obama til finansaristokratiet av at hans administrasjon var «den eneste tingen mellom dere [Wall Street] og høygaflene».

Faktisk overleverte Obama finansbaronene [original: ‘the robber barons’; benevnelse på 1800-tallets magnater som slo seg opp på USAs første jernbaner, stålverk, m.m.] og de direkte finansielle svindlerne som var ansvarlige for finanskrisen i 2008 og 2009, en utkausjonering i størrelsesorden mange-billioner-dollar. Hans administrasjon hadde tilsyn med den største rikdomsomfordelingen i historien, fra bunnen av samfunnet opp til den øverste én-prosenten, og var spydspissen for angrepet på bl.a. læreres og bilarbeideres levestandarder.

Under Obamas periode svulmet aksjemarkedene, og indeksen Dow Jones Industrial Average økte med 149 prosent. Samtidig ble «krigen mot terror» i Midtøsten utvidet, og Obama ble den første presidenten til å tilbringe hver-en-dag av sine to perioder i krig, til glede for det militærindustrielle komplekset.

Der krigene raste og finansoligarkene feitet seg på det stadig økende berget av rikdom som ble konsentrert på toppen av samfunnet, stagnerte reallønningene og en uforlignelig overdosekrise av opioider spant ut av kontroll. Stigende antall «fortvilelsesdødsfall» under Obamas embetsperiode, og spesielt blant arbeiderklassen, resulterte i en nedgang i forventet levealder uten sidestykke i moderne tid.

I tillegg til de monetære belønningene for sine tjenester til finanseliten og militæretterretningsapparatet, har Obama blitt overdådig feiret av kjendiser og milliardærer, som eksempelvis en Richard Branson. Obama var i 2017 Bransons spesielle gjest på ei privatøy hvor paret ble observert under kite-surfing og mens de forøvrig nøt fasilitetene på Bransons eksklusive feriested.

Michelle Obama har også visst å høste fordelene etter familiens fratreden fra Det hvite hus. Paret signerte en bokavtale for $ 65 millioner [NOK 556 millioner] med forlagshuset Penguin Random House for sine politiske memoarer. Michelles memoarbok «Becoming» var den bestselgende boka i 2018, med mer enn 10 millioner solgte eksemplarer. Paret signerte også flerårige avtaler med Netflix og Spotify for produksjon av innhold med formål å «underbygge dialog» og promotere mangfold innen underholdning.

Obamas lukrative karriere etter hans tid i Det hvite hus, blant foretaks-, underholdnings- og finanseliten, eksemplifiserer svingdør-relasjonen mellom den amerikanske regjeringen og privatsektoren. Obamas belønninger er rett og slett retroaktive bestikkelse for tjenester ytt til kapitalisteliten, som har ønsket ham velkommen med åpne armer.