$ 300 millioner i militærhjelp til Ukraina vedtatt av det amerikanske Senatet

Som del av USAs nylige massive lovfremlegg om nasjonal forsvarsautorisering (NDAA), vedtatt av Senatet i forrige uke, forventes USAs militærhjelp til Ukraina for budsjettåret 2020 å øke med $ 50 millioner, til $ 300 millioner [NOK 2,6 milliarder].

Som WSWS bemerket ved lovfremleggets godkjenning, er Pentagon-sjekken på $ 750 milliarder historiens største militærbudsjett og del av USAs forberedelser til en tredje verdenskrig, som vil involvere Kina og Iran.

Av de $ 300 millioner som går til Ukraina [NOK 2,6 milliarder], skal $ 100 millioner [NOK 853 millioner] brukes til å forsyne Ukraina med dødelige våpen, som antiflymissiler og antiskipvåpen, som kan komme til anvendelse i en potensiell fullskala krig mellom Russland og Ukraina.

Amerikanske soldater deltar i øvelser med Den ukrainske nasjonalgarden [Foto: US Army]

Lovfremleggets godkjenning kommer samtidig med økende spenninger mellom amerikansk imperialisme og Den europeiske union (EU), blant annet over Trump-administrasjonens krigspådriv mot Iran, som av Tyskland, Frankrike og andre europeiske stater oppfattes som en trussel mot deres interesser i regionen.

USA, sammen med Ukraina og de østeuropeiske EU-landene Polen, Litauen, Latvia og Estland, er også bitre opponenter mot den russisk-tyske gassrørledningen Nord Stream 2. Amerikanske offisielle representanter har gjentatte ganger truet med sanksjoner mot Tyskland over rørledningen.

Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskij har i månedene etter hans valgseier i april oppfordret til at Europa strammer sanksjonene mot Moskva, over utstedelsen av pass til ukrainske statsborgere i den separatistkontrollerte Donbass-regionen i Øst-Ukraina, så langt til ingen nytte.

I forrige uke stemte Europarådets parlamentsforsamling (PACE) [Parlamentary Assembly of the Coucil of Europe] for å tillate Russland å komme tilbake til menneskerettighetsorganet, som er sammensatt av 47 europeiske medlemsland, med sin fulle stemmerett og utløste med det et ramaskrik fra Kiev, som forlangte at Russland fortsatt skulle utelukkes. Den ukrainske delegasjonen forlot avstemmingen og Ukrainas utenriksminister Pavlo Klimkin tilbakekalte landets representant til Europarådet, og sa at Ukraina hadde «mistet all deres tillit hva alt annet angår, og å gjenopprette den ville bli ekstremt vanskelig».

Tiltaket [Russlands stemmerett] ble vedtatt med avstemmingsresultatet 118 stemmer for og 62 mot, der Ukraina fikk støtte for sin motstand fra blant andre Storbritannia, Polen og de baltiske statene. Fra det andre hold ble Russlands gjenopptak i gruppa blant annet støttet av EUs to største land, Tyskland og Frankrike.

Russland ble fratatt sin stemmerett i Europarådet i 2014, etter anneksjonen av Krim-halvøya.

Før Russlands gjenopptak hevdet Zelenskij at han uten hell hadde forsøkt å overbevise den franske presidenten Emmanuel Macron og den tyske kansleren Angela Merkel, i separate møter, om ikke å tillate Russland å komme tilbake til rådet.

Zelenskij oppfordret også Russland til å løslate de 24 ukrainske sjømennene som ble tilfangetatt i Azovhavet og fengslet av Russland, i en iscenesatt provokasjon av Zelenskijs forgjenger som president, Petro Porosjenko. Porosjenko anvendte deretter hendelsen til å henge krigsrett over flere regioner av landet, like før den første runden av presidentvalget.

Til tross for demokratenes portrettering av president Donald Trump som en subversiv russisk agent ble Trump den første amerikanske presidenten til offisielt å besørge dødelig militærhjelp til Ukraina ved i mars 2018 å sende landet Javelin-antitanksmissiler, verdt anslagsvis $ 47 millioner [NOK 401 millioner].

Ukrainas forsvarsminister Stepan Poltorak rapporterte i april at USA hadde gitt landet militærhjelp for $ 400 millioner [NOK 3,4 milliarder], som er mye mer enn det som har vært kjent. Da Poltorak oppsummerte militærhjelpen med dødelig potensiale som var mottatt fra USA, sa han: «Dette er Javelin-antitanks-granatkastere, moderne kommunikasjonssystemer, artilleri-recon-verktøy, e-krigsutstyr, antiskarpskytter-systemer og ubemannede luftfarkoster [UAV; droner].» Ifølge Poltorak ble alt av militærhjelpen satt direkte inn i operasjoner i Kiev-regimets pågående borgerkrig mot russisk-støttede separatister øst i landet, som siden 2014 har krevd minst 13 000 liv.

I tillegg opererer tropper fra den amerikanske nasjonalgarden nå Ukrainas treningssenter Yavoriv Combat Training Center, og amerikanske spesialstyrker leder militærkurs for sine ukrainske kolleger.

Innledningsvis ble valget av Zelenskijs ansett av noen i Washington med liten begeistring, på grunn av hans forretningsforbindelser med Russland og hans proklamerte villighet til å forhandle med Russland. Men, med hans aggressive dreining mot Russland siden valget ser USA nå ut til å være helt bak Zelenskij-regimet, bare uker etter hans innvielse.

Den 1. juni inviterte Trump Zelenskij offisielt til Washington, til et besøk som er planlagt å finne sted senere i sommer.

I en oppvarming for hans eventuelle besøk til USA forlot Zelenskij Europa tidligere i uka for sin første interkontinetale reise som president, for en tur til Canada. Landet er en av Kievs mest befestede imperialiststøttespillere i Ukrainas mer enn fem år lange krig mot de russiskstøttede separatistene i Øst-Ukraina.

Som USA har Canada også offisielt utplassert medlemmer av sine væpnede styrker til Ukraina, der landet hevder å ha «trent» mer enn 10 800 ukrainske soldater. I tillegg til personell har landet siden 2014 besørget Ukraina med militær, juridisk, økonomisk, utviklingsmessig og politisk bistand, som ifølge kanadisk presse beløper seg til $ 785 millioner [NOK 6,7 milliarder].

Mens han var i Canada møtte Zelenskij den kanadiske statsministeren Justin Trudeau, i Toronto på den tredje årlige Ukraina Reform Conference, som startet på tirsdag og ble avsluttet på onsdag. Den ukrainske presidenten møtte også Canadas utenriksministeren Chrystia Freeland, USAs spesialrepresentant for Ukraina-forhandlinger Kurt Volker, EU-kommissær Elżbieta Bieńkowska, og lederskapet av Den ukrainske verdenskongress (UWC) og Den ukrainsk-kanadiske kongress (UCC).

Den russisktalende Zelenskij påkalte ukrainsk nasjonalisme for å tromme opp støtte blant sitt vertskap der han i sitt møte med borgerlige representanter for det ukrainske samfunn i Toronto sa: «Grunnloven fastsetter at det eneste offisielle språket i Ukraina er ukrainsk. Som president og garantist for forfatningen vil jeg forsvare det ukrainske språket, vår suverenitet og vår kurs mot Europa og NATO.»

Canada er i dag hjemstavn for 1,3 millioner mennesker av ukrainsk avstamming. Historisk sett er en del av dette samfunnet sammensatt av etterkommere av ukrainske fascister fra OUN-B (Organisasjonen av ukrainske nasjonalister – Bandera) og Den ukrainske opprørshæren (UPA). Etter sitt samarbeid med nazistene under andre verdenskrig ble representantene for OUN-B og UPA i den umiddelbare etterkrigstiden kanalisert til USA og Canada, av CIAs forgjengerorganisasjon [OSS], og disse immigrantene og deres etterkommere har ofte, i forskjellige organisatoriske former, gått videre til å spille vesentlige roller i det politiske og akademisk liv, både i USA og Canada.

Chrystia Freeland, Canadas utenriksminister, som har vært en av de mest høylytte påskyndere for kanadisk bistand som tilflyter Ukraina, er en representant for dette sjiktet: i 2017 ble det avslørt at Freelands ukrainske bestefar Michael Chomiak arbeidet som nazi-propagandist før han etter andre verdenskrig, i 1948, flyktet til Canada.

I tillegg til å møte Zelenskij i kraft av sin rolle som utenriksminsister, var Freeland også vert for konferansen, der representanter fra 30 andre land, så vel som fra Verdensbanken (WB) og IMF, også deltok.

Loading