Frankrikes organisasjon for nasjonal etterretning og kontraterrorisme publiserte på mandag diskret den første oppdateringen av sitt fem-år-offentlige strategidokument. Rapporten – opplastet på et departementsnettsted, og ikke ledsaget av noen presidensiell pressemelding – stadfester at rollen til Frankrikes agenturer for kontraterrorisme er å bekjempe «subversive bevegelser» og trusselen om «opprørsk vold» i befolkningen.

Dokumentet «Nasjonal etterretningsstrategi» ble publisert av Den nasjonale etterretningskoordineringen av kampen mot terrorisme (CNRLT), ei grein av presidentens Élysée-palass. Myndighetsorganet rådgir presidenten og rapporterer direkte til statsministeren. Rapporten ble skrevet i direkte samarbeid med statsministeren og er personlig godkjent av president Emmanuel Macron.

I forordet står det at strategidokumentet «utgjør veibeskrivelsen for etterretningstjenestene». En sammenligning med det første femårige «veikartet» klargjør formålene med oppdateringen. 2014-versjonen identifiserer sine fem operasjonsområder som terrorisme, spionasje og økonomisk innblanding, spredningen av masseødeleggelsesvåpen, cyberangrep og organisert kriminalitet.

Denne månedens rapport etablerer ytterligere en kategori: «Forventningen av kriser og risikoen for store forstyrrelser». Under overskriften «Voldelig undergraving» erklæres det: «Den økende styrken av bevegelser og nettverk av en subversiv karakter utgjør en krisefaktor som er desto mer foruroligende, fordi de er rettet mot å svekke, og til og med ødelegge, fundamentene for vårt demokrati og de republikanske institusjonene, gjennom opprørsk vold.»

Dokumentet forklarer at med «subversive» bevegelser menes det ikke bare «voldelige handlinger mot mennesker eller gjenstander», men «også samlingen av tradisjonelle krav som disse bevegelsene anvender, for å infiltrere og radikalisere dem».

Dette er en formel for kriminaliseringen og den voldelige undertrykkingen av ethvert uttrykk for sosial opposisjon i befolkningen. Innenfor dette rammeverket representerer de såkalte «tradisjonelle kravene» – dvs. mot oppsigelser, for høyere lønninger, for forbedret levestandard, mot krig og for sosial likhet – ikke befolkningens legitime krav. De er bare «anvendt» av «subversive» krefter, som har som mål å ødelegge demokratiet. Dette er en fascistisk politistats argumentering.

«Radikaliseringen av disse virkemåtene krever en økt årvåkenhet fra etterretningstjenestene i deres funksjon av forventning, og av forsvaret av staten, for å forhindre vold av enhver art og destabiliseringen av våre institusjoner,» fortsetter rapporten.

Under overskriften «Krenkelser av offentlig orden» beskriver rapporten responsen fra etterretningsorganene til fremveksten av sosial opposisjon i arbeiderklassen. «Etterretningsorganenes forventning, analyse og overvåkning av sosiale bevegelser og kriser i samfunnet, utgjør en dobbel prioritet,» sier dokumentet. «Kunnskap om det lokale liv og dets aktørers tilknytninger (valgte embetsrepresentanter, foreninger, media ...) er viktige utfordringer for de ulike etterretningstjenestene.»

Disse politiske retningslinjene, som er skissert av et ledende «kontraterrorisme»-agentur i Frankrike, understreker at den store ekspanderingen av politimandatene og makuleringen av demokratiske rettigheter under banneret av den såkalte «krigen mot terror» i løpet av det siste halv-annet-tiåret, alltid har vært rettet mot sosial og politisk opposisjon i arbeiderklassen, samtidig som det har fremmet fransk imperialismes nykoloniale operasjoner i Midtøsten og Afrika.

I Frankrike har oppbyggingen av en politistat blitt utført både under republikanerne (LR; Les Républicains) og Sosialistpartiet (PS; Parti socialiste) – som Macrons regjerende parti (LREM; La République en march - «Republikken i farta») oppsto fra – med støtte fra hele det politiske etablissementet. PS-presidenten Francois Hollande benyttet terrorangrepene i november 2015 som påskudd for å erklære en unntakstilstand som ble opprettholdt i nesten to år – den gang med støtte fra Jean-Luc Melenchons Venstrefront (FG; Front de gauche; mannen som idag er i opposisjon med sitt nydannede parti FI; La France insoumise - «Ukuelige Frankrike»).

Rapporten utgjør en advarsel om de langt fremskredne forberedelsene til autoritært styre i Frankrike og i hele Europa. Den objektive kilden for denne universelle prosessen er den svimlende veksten av sosial ulikhet i alle land, og konsentrasjonen av rikdom i hendene på en liten korporativ og finansiell elite, som er fast bestemt på å berike seg ved å tørke vekk hva som er igjen av erobringene hevdvunnet av arbeiderklassen i bitre kamper gjennom hele det 20. århundre.

Styringsklassen vender seg til politistat-tiltak og promoteringen av fascistiske og høyreradikale krefter for å undertrykke den voksende opposisjonen i arbeiderklassen mot kapitalisme og den økende støtten for sosialisme.

I Tyskland har BfV – den hemmelige innenlandsetterretningen Bundesamt für Verfassungschutz – satt Sozialistische Gleichheitspartei (SGP), den tyske seksjonen av Den internasjonale komitéen av den fjerde internasjonale (ICFI), på ei liste over «ekstremistiske venstreorienterte» organisasjoner som krever overvåkning – og refererer til partiets opposisjon mot militarisme og kapitalisme, og til partiets oppfordring om å bygge en revolusjonær sosialistisk massebevegelse i arbeiderklassen. Samtidig promoterer det politiske etablissementet det nynazistiske partiet Alternative für Deutschland og dekker over høyreradikale terroristnettverk i statsapparatet.

I USA snakker og handler president Donald Trump, med sine nesten daglige uttalelser om at «Amerika skal aldri bli et sosialistisk land», stadig mer åpenlyst som en fascist som bestreber seg på å bygge en utenomparlamentarisk bevegelse basert på antikommunisme og voldelige antiimmigrantangrep.

Innen Frankrike selv har ikke Macron-administrasjonen svart på protester mot sosial ulikhet i løpet av de siste seks månedene med innrømmelser, men med eskalerende politivold, blant annet massearrestasjoner, gummikuler, tåregass og utplassering av militæret.

De fremskredne forberedelsene til autoritært styre i Frankrike ble understreket av regjeringens handlinger på Bastille-dagen den 14. juli.

Vettskremt for at protester skulle bryte ut mens tusenvis av soldater marsjerte gjennom Paris i paraden på Bastille-dagen, i et ydmykende tilbakeslag for Macron, nedla sikkerhetsstyrkene et blankoforbud mot enhver med politisk sympati for «de gule vestene» [les gilets jaunes] fra å komme inn i store deler av det sentrale Paris, rundt paradeområdet ned langs avenyen Champs-Elysées.

Før paraden rundet politiet opp hundrevis av individer som ble identifisert som potensielle protestledere. Ledende «gul vest»-demonstranter, deriblant Eric Drouet, Maxime Nicolle og Jérôme Rodrigues ble rundet opp og arrestert helt opp til slutten av seremonien. Politiet transporterte deretter de pågrepne til Paris’ 18. arrondissement, til en leir i et område med forlatte varehus i nærheten av en politistasjon, omgitt av piggtrådgjerder.

Uansett var det massevis av mennesker som buet og peip mot Macron da hans motorkortésje passerte ned avenyen Champs-Élysées under Bastille-dag paraden.

Den franske regjeringen gir nå grønt lys for en ytterligere eskalering av politivold. Denne uka avslørte nyhetsnettstedet Médiapart at Macron-regjeringen i forrige måned tildelte en «gul vest»-pris til mer enn 9 000 politibetjenter, som anerkjennelse for deres rolle i den voldelige undertrykkingen av protestene.

De som mottok medaljer inkluderte Grégoire Chassaing, politikommisaren ansvarlig for politiet under en musikkfestival i Nantes den 22. juni som forårsaket forsvinningen og antatte drukningen av den 24 år gamle Steve Caniço; Rabah Souchi, som ledet politiangrepet som nesten drepte den fredelige 73-år-gamle «gilet jaune»-demonstranten Geneviève Legay i Nice; og Bruno Félix, lederen av opprørspolitienheten som var involvert i Zinab Redouanes død i Marseille.