Iran anholder britisk tankskip i Hormuzstredet, med voksende krigsfare i Midtøsten

Av Jordan Shilton
22 July 2019

Faren for en katastrofal militærkonflikt i Midtøsten som drar inn stormaktene, vokste på fredag da Iran pågrep en britisk oljetanker i Hormuzstredet. Dette skjedde dagen etter at den amerikanske presidenten Trump hevdet at et amerikansk krigsskip hadde skutt ned en iransk drone, som fikk US Air Force til å kunngjøre at de skulle sende en bevæpnet lufteskorte for å ledsage et amerikansk handelsskip gjennom stredet.

Den iranske revolusjonsgarden rapporterte på fredag at de hadde pågrepet handelsskipet Stena Impero for å ha krenket internasjonale maritime regler og forskrifter. Ifølge iranske medierapporter slo det svensk-eide skipet som seiler under britisk flagg, av sin transponder og responderte ikke på iranske advarsler da det passerte gjennom Hormuz-stredet. Skipets eier påstod at Stena Impero ble omgitt av småbåter og et helikopter mens det seilte i internasjonale farvann.

Den britiske regjeringen hevdet initielt at ytterligere et skip, Mesdar som opereres av det britiske selskapet Norbulk Shipping, også ble beslaglagt. Iranske statsmedier bekreftet imidlertid at dette skipet ble gitt tillatelse til å fortsette sin passasje etter å ha blitt advart om «sikkerhetsovertredelser».

Beslagleggingen av det britiske skipet kommer etter at iranske embetsrepresentanter på toppnivå, blant andre den øverste leder ayatollah Khamenei og presidenten Hassan Rouhani, lovet å gjengjelde for at Storbritannia tidligere i måneden beslagla den iranske supertankeren Grace 1 i det oversjøiske territoriet Gibraltar. På fredag opplyste høyesterett i Gibraltar at de forlenger interneringen av Grace 1 til den 31. august, basert på ubelagte britiske påstand om at tankskipet transporterte olje til Syria i strid med EUs sanksjoner.

Utvidelsen av beslagleggingen av supertankeren ble gjennomført etter at Fabian Picardo, Gibraltars øverste politiske representant [Chief Minister], var i London for samtaler med Storbritannias statsminister Theresa May og utenriksminister Jeremy Hunt, og dermed gjorde det klart at kilden til vedtaket ikke var Gibraltar, men den britiske regjeringen.

Hovedansvaret for den voksende krigsfaren i Persiagulfen hviler helt og holdent på amerikansk imperialisme, som uopphørlig har eskalert sine provokasjoner mot Iran. I mai 2018 trakk Trump ensidigt USA ut av 2015-atomavtalen, og påla deretter ødeleggende økonomiske sanksjoner og igangsatte en militæroppbygging i hele regionen. Dette har inkludert utplasseringen av et hangarskip og utarbeidelsen av planer for å sende 120 000 tropper til Midtøsten i tilfelle krig. På onsdag bekjentgjorde Pentagon utplasseringen av ytterligere 500 soldater til en flybase i Saudi-Arabia, der USA planlegger å etablere et Patriot-missilbatteri.

Washington har til hensikt å bølle det iranske regimet til å akseptere deres fullstendige underordning til amerikansk imperialismes rovgriske økonomiske og geopolitiske interesser i den energirike og strategisk viktige regionen. Samtidig er den amerikanske styringsklassen fast bestemt på å konsolidere sin regionale og globale dominans vis-à-vis sine geostrategiske rivaler, fremfor alt Russland og Kina.

I forrige måned vippet regionen på kanten av krig da Trump kom innen 10 minutter fra å utløse et ødeleggende luftangrep på iranske radar- og luftforsvarsystemer, som gjengjeldelse for Irans nedskyting av en amerikansk spiondrone som kom inn i det iranske luftrommet. Ifølge kilder nær Trump, som uttalte seg anonymt til CNN på fredag, har presidenten herdet sin holdning til Teheran siden det aborterte angrepet, og snakker nå sjeldnere om å oppnå en fremforhandlet løsning. Kildene la til at Trump fortalte medarbeidere at dersom konflikten eskalerer ville han treffe «relevante tiltak».

Både Trump og Hunt utnyttet beslagleggingen av Stena Impero for å melde nye trusler mot Iran. Trump uttalte seg fra Det hvite hus der han fordømte Teheran som «ingenting annet enn trøbbel», mens Hunt bemerket at forpurringen av shipping i Hormuzstredet var «uakseptabel» og advart om at Iran ville møte «alvorlige konsekvenser» dersom de ikke løslot skipet.

Det amerikanske utenriksdepartementet arrangerte på fredag et møte for 100 diplomater for å etablere en koalisjon for å sikre «navigasjonsfrihet» for skip i regionen. Brian Hook, Trumps spesielle representant for Iran, appellerte til forsamlingen om å etablere en «koalisjon av mariner» for å garantere «den maritime sikkerheten».

Den britiske regjeringen innkalte til et møte i sitt nødssikkerhetsråd Cobra. Deler av militæret og big business godkjenner åpent militæroppbyggingen mot Iran, og taler for militær handling. Lord West, den tidligere øverstekommanderende [First Sea Lord] for den britiske marinen og tidligere Labour-minister, uttalte: «Det er de [Iran] som eskalerte ved å angripe et av våre handelsskip, så hvis de angriper et av våre handelsskip da får de igjen for sin frekkhet.»

Bob Sanguinetti, administrerende direktør for det britiske handelskammer for shipping [UK Chamber of Shipping], erklærte: «Denne hendelsen representerer en eskalering. Mens vi oppfordrer for tilpasset respons, er det også klart at vi må se ytterligere beskyttelse av handelsfartøyer, for å trygge økt sikkerhet, og for å garantere den frie flyten av handel i regionen.»

Alle de involverte regimenes svært ustabile karakter gjør faren for en katastrofalt blodig militærkonflikt desto større. De siste hendelsene i Hormuzstredet kom mot slutten av ei uke der Trump hadde fordømt sine politiske motstandere i fascistiske termer, advart mot subversive sosialister og angrepet kritikere av hans politikk som illojale overfor USA. Denne aggressiviteten gjenspeiler Trump-regjeringens dype krise, der den fører en politikk som er foraktet av det store flertallet av arbeidende mennesker.

Den britiske styringseliten er ikke mindre foraktet av arbeidende mennesker. Den står overfor sin største strategiske krise i fredstid med den forestående Brexit, der den presiderer over et land som er revet av usette nivå av sosial ulikhet, etter et tiår med rå og brutale nedskjæringer.

En konflikt i Midtøsten vil dessuten ytterligere destabilisere det globale kapitalistsystemet, rystet av stadig mer utdypende kriser de senere årene, med stigningen av handelskonflikter og interimperialistiske rivaliseringer. Fredagens hendelser i Hormuzstredet, der hele 20 prosent av verdens samlede oljeeksport transporteres, var nok til å sende oljeprisene opp med over $ 0,50 per fat, til $ 62,47 [NOK 535].

Samtidig som Irans beslag av handelsfartøy mønstres som gjengjeldelser for konstante provokasjoner lansert av Washington og London, gjenspeiler det også det borgerlige regimet i Teherans desperasjon. En presserapport fra Associated Press i forrige uke viste at matvareprisene i Teheran har skutt opp med mellom 50 og 100 prosent de siste månedene. Kjøttprisene ble tredoblet og melprisen ble doblet fra september 2018 til mai 2019.

De amerikanske sanksjonenes forødende økonomiske innvirkninger, som allerede har ført til at den iranske oljeeksporten har kollapset fra 2,5 millioner til bare 500 000 fat per dag (bpd), har etterlatt regjeringen nesten uten midler til å bekjempe denne voldsomme inflasjonen. Dette frembringer i sin tur sosial opposisjon til Rouhani-regimet fra iranske arbeidere og fattige.

Desperate etter en avtale med imperialismen for å oppnå heving av økonomiske sanksjoner og gjøre det mulig for Iran igjen å eksportere olje for å kunne importere sårt tiltrengte matvarer og andre produkter fra verdensmarkedet, slår det iranske regimet ut hensynsløst. Samtidig som det beslaglegger tankskip tilbyr det også å initiere samtaler.

Utenriksminister Mohammed Javad Zarif tilbød på torsdag Washington en betydelig innrømmelse. Under en tur til New York for et FN-møte antydet han at Teheran ville akseptere en drastisk intensivering av permanente internasjonale inspeksjoner av Irans kjernefysiske anlegg, i bytte mot en avtrapping av de amerikanske sanksjonene. Tidligere insisterte Zarif og andre topprepresentanter på at Irans atomprogram ikke ville bli diskutert før sanksjoner pålagt av Trump ble hevet.

Helt forutsigbart avviste Trump og andre amerikanske embetsrepresentanter Zarifs tilbud blankt, før de gjorde det klart at presset på Iran ville bli økt. Det amerikanske finansdepartementet [US Treasury Department] annonserte på torsdag svartlistingen av ei rekke selskap de hevdet hadde hjulpet Iran med anskaffelsen av materialer for landets nukleærprogram.

Etter beslagleggingen av Stena Impero bekreftet oberstøytnant Earl Brown, en talsperson for den amerikanske sentralkommandoen [US Central Command], at luftvåpnets patruljer gjennom Hormuzstredet blir styrket. Brown la til at US Navy var i kontakt med amerikanske skip som seilte gjennom regionen, for å trygge deres sikkerhet.

Bak arbeiderklassens rygg er de imperialistiske styringselitene i fremskredne stadier av forberedelser for å lansere en katastrofal militærkonflikt med Iran, som truer livene til utallige millioner på tvers av hele regionen, og utover. Under påskudd av å forsvare «den maritime sikkerheten» skal en armada av krigsskip, fly og tropper fra USA og landets europeiske allierte settes på en hårfin utløser, i en region som allerede syder med stormaktskonflikter.

Den presserende oppgaven som nå er reist er byggingen av en global antikrigbevegelse ledet av arbeiderklassen, for å motsette seg styringsklassens krigskonspirasjon, og det kapitalistiske profittsystemet som er den grunnleggende kilden. Bare et internasjonalt sosialistisk perspektiv kan forene arbeidende mennesker i USA og Europa med deres klassekolleger i Iran og over hele Midtøsten, i en felles global kamp mot imperialistkrig.