Tusener i protester i sentral-Kina mot foreslått søppelforbrenningsanlegg

Av Robert Campion
22 July 2019

Tusener har nylig demonstrert i byen Wuhan i det sentrale Kina i det som ble en-uke-lang protest for å fordømme et planlagt søppelforbrenningsanlegg. Den kinesiske regjeringen mobiliserte politiet for å slå ned protestene, samtidig som massedemonstrasjoner pågikk i Hong Kong.

Wuhan-protestene startet den 28. juni, utløst av lokalregjeringens planer om å etablere et søppelforbrenningsanlegg i tettbefolkede Yangluo i Xinzhou-distriktet. Mens myndighetene hevdet at lokaliseringen av forbrenningsanlegget enda ikke var godkjent, gjorde dette lite for å overvinne beboernes frykt. Så mange som 10 000 mennesker marsjerte i demonstrasjoner forrige helg for å gi uttrykk for sin motstand.

Den forventede lokaliseringen ligger i nærheten av boligområder omgitt av 300 000 av byens innbyggere og med to universiteter innen en radius av tre kilometer. Ifølge rapporter ble protestene slått ned av mer enn 1 000 politi som banket løs på og arresterte demonstrantene, deriblant eldre deltakere. Ifølge demonstranter ble de pågrepne løslatt noen dager senere.

Forsikringer fra lokalregjeringen om at forbrenningsanlegget ikke skulle installeres uten ytterligere miljøkonsekvensstudier og med befolkningens godkjenning, ble møtt med dyp mistillit. Mindre protester fortsatte den 1. og 2. juli, før 10 000 demonstranter gikk trossende tilbake ut på gatene den 3. juli for to påfølgende dager. Demonstrantene ropte «Gi oss tilbake de grønne fjellene og det rene vannet» og «Søppelforbrenningsanlegg – vekk fra Yangluo».

Lokalmyndighetene tvang forretningsvirksomheter til å stenge klokka 18:00 den 4. juli, i et forsøk på å fjerne demonstranter fra gatene. Mobiltelefonnettverket ble også deaktivert. Ifølge rapporter ble det igjen satt inn anslagsvis 1 000 representanter for opprørspolitiet den kvelden, bevæpnet med hjelmer, skjold og køller, så vel som et pansret kjøretøy, for å spre demonstrantene. Videoopptak lagt ut på Twitter og YouTube viser polititroppene der de voldelig og brutalt undertrykker beboere i et forsøk på å skremme og spre bevegelsen.

Den 9. juli rapporterte den statseide avisa Global Times at myndighetene «lovet at prosjektet ikke ville påbegynnes uten innbyggernes godkjenning». Protestene synes nå å ha lagt seg, men ifølge lokale uttalelser er det fortsatt en tung polititilstedeværelse i byen.

Wuhan er en by på ti millioner innbyggere. Det foreslåtte anlegget ville bli det sjette søppelforbrenningsanlegget i byen. Xinzhou-distriktet er også lokaliseringen for et stort åpent søppeldeponi. Lokale innbyggere klager over at i sommermånedene er luftkvaliteten så elendig at de lukker vinduene i forgjeves forsøk på å stenge lukta ut, som fremdeles forhindrer dem å sove.

En 24-årig protesterende i Yangluo uttalte til South China Morning Post: «I årevis måtte vi tåle den motbydelige stanken fra søppelfyllinga, og vi var alle tilfredse da vi hørte at det skulle opphøre neste år.» Han henviste til myndighetenes kunngjøringer om at deponiet skulle bli erstattet med en offentlig park. «Plutselig er parken forduftet og det skal plasseres et søppelforbrenningsanlegg der. Ingen kan akseptere det.»

Dessuten har tidligere forbrenningsanlegg produsert giftige utslipp som har ført til lungesykdommer, leukemi og kreft. I 2013 rapporterte Kinas statseide sentralkringkaster CCTV at de fem eksisterende forbrenningsanleggene i Wuhan var under den reglementerte standarden og slapp ut farlige forurensninger.

En studie i 2015 av den internasjonale miljøvernjournalen International Journal of Environmental Research and Public Health fant at ingen av forbrenningsanleggene som opererer i Wuhan har bestått en miljøkonsekvensutredning. Dette gjorde det klart at lokalmyndighetene ikke hadde gjort noen som helst forbedringer i løpet av de to årene etter CCTV-rapporten i 2013. På tilsvarende måte hadde forbrenningsanlegg blitt plassert nær boligområder, uten offentlig konsultasjon og at det rutinemessig ble omgått standarder for avfallsdeponering.

Siden restaureringen av kapitalismen som ble påbegynt på 1970-tallet, har Kinas økonomiske vekst kommet direkte på bekostning av sikkerhet og miljø, og en dypt anlagt misnøye i arbeiderklassen. En katastrofal avfallshåndteringsulykke i Shenzhen i 2015 førte til at minst 73 personer døde. Et berg av bygningseavfall og søppel kollapset, raste ut og knuste nærliggende arbeiderboliger. I 2017 protesterte innbyggerne i Qingyuan, i Guangdong-provinsen, mot et foreslått forbrenningsanlegg, og tvang regjeringen til å stoppe byggeplanene.

Den kinesisk næringslivsjournalen Caixin kommenterte i januar at «skrikende forfalskninger og direkte korrupsjon vedvarer i noen av Kinas grunnleggende miljøovervåkningsdata». Journalen forklarte at situasjonen var ytterligere forverret siden 2015 med privatiseringen av miljøkontrolloperasjoner, som «siden har blitt en enorm og lukrativ industri». Testingen utføres enten ikke i det hele tatt, eller den blir dårlig utført, eller foretak tilbyr rett og slett bestikkelser for å passere sikkerhetskontroller de ellers ville underkjennes for.

Beijing er dypt skremt for at sosial uro skal eksplodere over hele Kina, mye likt det som allerede har skjedd i Hong Kong. På tvers av hele Kina står arbeidere, bønder og ungdom overfor lignende angrep på sosiale rettigheter og arbeidsbetingelser. Hundretusener i Hongkong mangler tilgang til trygge, rimelige og rene boliger, akkurat som i Wuhan. Dette er bare én underliggende faktor som driver intensiteten i Hong-Kong-demonstrasjonene.

Protestene i Wuhan – og de tilsvarende for arbeidende mennesker over hele Kina – reiser spørsmålet om en forent arbeiderklasseopposisjon mot det stalinistiske Kinesiske kommunistpartiet (KKP) i Beijing.

Innlegg relatert til Wuhan-demonstrasjonene ble et «hot topic» sett av 231 millioner brukere på Weibo i løpet av tre dager – den kinesiske sosialmedieplattformen tilsvarende Twitter – til tross for regjeringens sensur. Men Beijing er imidlertid objektivt ute av stand til å takle den sosiale krisen i Kina, og misnøyen vil bare fortsette å vokse.

Kampen for demokratiske rettigheter, deriblant retten til å leve i et rent og trygt miljø, kan bare tilkjempes gjennom enheten av hele den kinesiske arbeiderklassen og omveltningen av regimet, som del av den internasjonale kampen mot kapitalisme.