Styringskrisen på Puerto Rico utdypte seg på søndag da Puerto Ricos justisminister Wanda Vázquez, nummer to i rekka for å erstatte guvernør Ricardo Rosselló, avviste sin utnevnelse i en Twitter-melding. Rosselló for sin del kunngjorde sin avgang fra guvernørposten den 24. juli, etter tolv dager med massive folkelige protester. Guvernørens fratreden trer i kraft fredag den 2. august.
Siden rottene forlater den synkende regjeringsskuta på Puerto Rico var posten som statssekretær [o. anm.: ‘Secretary of State’ er på norsk generelt utenriksminister, men her velges ‘statssekretær’] – den første i rangorden etter guvernøren – ledig. Forrige fredag møttes Rosselló og Vázquez i Fortaleza – det presidentielle palasset kalt «Festningen», som huser guvernøren – for å diskutere en «ordnet overgang».
Det ble imidlertid raskt klart at hennes utnevnelsen ville gjenantenne de enorme demonstrasjonene som førte omtrent én million mennesker ut i gatene. Ikke før var hun nevnt som guvernørerstatning så var Twitter-hashtaggen som krevde Rossellós angang erstattet av #WandaRenuncia (#WandaGåAv).
Hun er selv under etterforskning både for handel med innflytelse og for å ha motsatt seg enhver granskning av anklager om den gjennomgående korrupsjonen i Rosselló-administrasjonen. Mens hun håndterte øyas øverste politikere og deres forretningskompiser med fløyelshansker rettsforfulgte hun brutalt elevdemonstranter.
Mandag samlet over 1 000 demonstranter seg utenfor hennes kontorer i San Juan der de sang slagord som ikke bare avviste henne som guvernør, men som også krevde hennes avgang fra embetet som justisminister.
Sammenbruddet av Vázquez’ kandidatur har åpnet for en utvidet konstitusjonell krise for Puerto Ricos regime, der den neste i rekka for guvernørposten, finansminister Francisco Parés, er for ung til å kunne innta vervet. Det fører til den fjerde i rekka, utdanningsminister Eligio Hernández, som er en midlertidig utnevnelse gjort av Rosselló etter at forgjengeren trakk seg midt under voksende bevis på korrupsjon.
Spekulasjonene vokser for at Rosselló vil utnevne en håndplukket erstatning til posten som statssekretær, den første i rekka til å erstatte guvernøren. De mest nevnte navnene er senatspresidenten Thomas Rivera Schatz og residerende kommisær Jenniffer González, Puerto Ricos ikke-stemmeberettigede representant i Representantenes hus i Washinton, begge medlemmene av Rossellós Nytt Fremskrittsparti (PNP på spansk), så vel som av Trumps Republikanske parti på fastlandet. Det er helt klart at ingen av disse høyreorienterte kandidatene, i likhet med Wanda Vázquez, er akseptable for de puertorikanske massene som styrtet Rosselló.
Den amerikanske regjeringen og Wall Street går imidlertid sammen i et forsøk på å utnytte omveltningene på Puerto Rico, og den offentlige avsløringen av den gjennomgripende korrupsjonen i øyas regjering, for å utdype angrepene på den puertorikanske befolkningen ytterligere.
Det føderale nødsforvaltningstilsynet FEMA [Federal Emergency Management Agency] kunngjorde i forrige uke planer om ytterligere å begrense Puerto Ricos tilgang til midler for reparasjoner av orkanskader. I henhold til det nye regelverket vil det kreves formell godkjenning fra tilsynet basert på dokumenterte forespørsler fra regjeringen i San Juan, for frigjøring av enhver bistandsum for prosjekter på tvers av hele øya. Tiltaket, som er en straffereaksjon som blir utført under påskudd av å bekjempe korrupsjon, vil ytterligere bremse opp gjenopprettingsprosjekter som har gått for seg i sneglefart.
Mens det er anslagsvis 10 000 orkanskadede skoler, broer og annen infrastruktur, spredt over hele Puerto Rico, hadde FEMA per forrige uke – nesten to år etter orkanen Marias raseringer – godkjent finansiering av bare ni prosjekter.
Samtidig forbereder finanstilsynsrådet – offisielt benevt FOMB [Financial Oversight and Management Board], og populært kjent som la junta – seg på å utnytte regjeringskrisen i San Juan for å stramme til sitt diktatoriske grep over øyas budsjett, for å presse ut betalinger for Puerto Ricos berømte offentlige gjeld på over $ 70 milliarder [NOK 611 milliarder]. Før utbruddet av masseprotestene hadde det etter sigende blitt ferdigstilt en global budsjettplan for drakoniske nedskjæringer for finansiering av det offentlige helsevesenet, for pensjoner og for enhver grunnleggende sosialtjeneste, og for den offentlige utdanningen, deriblant for University of Puerto Rico hvor studieavgiftene skal heves.
Denne politikken har blitt ført uavbrutt siden oppnevnelsen av finanstilsynsrådet under Obama-administrasjonen, som del av den såkalte PROMESA-loven [Puerto Rico Oversight Management and Economic Stability Act]. PROMESA plasserte den økonomisk forvaltningen av øya i hendene på det ikke-valgte tilsynsrådet, som bare er ansvarlig overfor bankene og for Wall Streets hedge- og gribbefond. [O. anm.: benevnelsen på investorer som kjøper opp dårlig sikret gjeld på billigsalg, for nådeløst å forfølge de pålydende fordringene]. Disse er fordringshaverne for Puerto Ricos offentlige gjeld, som ble akkumulert gjennom en kriminell utlånspraksis.
Disse reaksjonære tiltakene har hatt full støtte av Rosselló-administrasjonen, som i november 2017, to måneder etter at orkanen Maria slo til (og ødela mer enn 70 000 hjem, sammen med størstedelen av den elektriske infrastrukturen, vannforsyningen, broer og veier), ba om at det ensidige finanstilsynsrådet [la junta] måtte iverksette drastiske tiltak for å «omorganisere, eksternalisere, konsolidere og undertrykke agenturer, programmer og tjenester fra den utøvende myndigheten», og etterlot ingen tvil om at disse diktatoriske fullmaktene ville bli brukt til å underordne øya til obligasjonseierne og gribbefondene. Målet var å redusere øyas regjeringssutgifter med $ 2,75 milliarder [NOK 24 milliarder] årlig, og å redusere antall offentlige etater fra 130 til 35.
Helt i tråd med denne brutale innstrammingsplanen kommenterte Wanda Vázquez den gangen at de 130 offentlige etatene var «unødvendige».
Masseprotestene i San Juan, i andre byer på Puerto Rico og i mange byer i USA og Europa, ble utløst av publiseringen den 13. juli av meldingsutvekslinger mellom guvernøren Rosselló og noen av hans politiske allierte. Chatmeldingene, som til sammen utgjorde 899 sider, ble utgitt av CPI, det San-Juan-baserte Senter for gravejournalistikk (Centro de Periodismo Investigativo). Meldingene kombinerte vulgære fornærmelser mot individuelle puertorikanere med obskøn forakt og likegyldighet overfor ofrene for orkanen Maria. De avslørte også et nett av korrupsjon og innsidehandel, med Rosselló i sentrum.
Offentliggjøringen av meldingsutvekslingene skjedde på et veldig lite hensiktsmessig tidspunkt for Rosselló-administrasjonen, som allerede var rystet av føderale agenters arrestering tre dager tidligere av Ángela Ávila, den tidligere sjefen for helseforsikringsadministrasjonen, og av utdanningsminister Julia Keleher og hennes assistent Glenda Ponce-Mendoza, sammen med en gruppe kriminelle kontraktører. De har blitt anklaget av en føderal storjury for svindel, hvitvasking av penger og sammensvergelser for å begå svindel og stjele penger.
Før hennes arrestasjon var Keleher en av de viktigste individene involvert i Rossellós planer om å avvikle den offentlige utdanningen, gjennom nedleggelse av hundrevis av offentlige skoler og promoteringen av for-profitt charterskoler. Både Keleher og Rosselló så i orkanen Maria muligheten for å få fart på dette retrograde prosjektet.
Dødstallene som kan henføres til orkanen Maria, som rammet Puerto Rico den 20. september 2017, var av Rosselló-administrasjonen opprinnelig anslått til 64, men har siden blitt revidert så høyt som til 5 740 mennesker. Mange demonstranter i protestene som førte til Rossells fratredelse bar plakater med tallet 4 645, som er et anslag basert på en Harvard-studie. Ingen på øya godtar regjeringens nåværende anslag på 2 975.
Det folkelige raseriet ble helt spesielt utløst av en ondskapsfull spøk fra Rossellós embetsansvarlige finanssjef som, med henvisning til likene som ble stablet opp i øyas likhus, skrev: «Nå som vi er på temaet, har ikke vi noen kadavre å fôre våre kråker med?”
Det de kyniske lekkede samtalene også demonstrerte var at mye av den allerede alt for utilstrekkelige FEMA-støtten til øya, ble omdirigert over i hendene på korrupte politikere, skyggefulle kontraktører og til fordringshavere. Alt dette skjedde under det angivelige strenge regimet til det føderale finanstilsynsrådet [la junta], som selv er bemannet av tilkoblede politikere og agenter fra bankene, som reserverer innstrammingstiltak til arbeiderklassen samtidig som de snur det blinde øye til for kickbacks og bestikkelser for oppblåste kontrakter inngått av tilkoblede embetsrepresentanter.
Offentliggjøringen av de lekke chatmeldingene var som å bringe ei tent fyrstikk til ei allerede eksisterende krutt-tønne. Det som førte de uante massene ut i gatene, var alle klagene som har bygd seg opp gjennom mer enn et dusin år med nådeløs økonomisk nedgang, forsterket av orkanens herjinger, og den kriminelle politikken ført av regjeringene både i Washington og i San Juan.
Begge regjeringene er nå desperate etter å få en slutt på massemobiliseringene. Både Trump-administrasjonen og Det demokratiske partiet frykter for at den kraftige mobiliseringen av Puerto Ricos arbeidere og ungdommer, der en sittende guvernør ble tvunget ut av en massebevegelse nedenfra for første gang i USAs og landets halvkoloniale territoriers historie, kunne tjene som et eksempel for arbeidere på fastlandet. Det åpenbare spørsmålet er: dersom dette kan gjøres i San Juan, hvorfor ikke da i Washington?
Fagforeningsbyråkratiet er også engstelig etter å få en slutt på massemobiliseringene. Den puertorikanske dagsavisa El Nuevo Día publiserte i løpet av helga intervjuer med både Randi Weingarten, president for det føderale lærerforbundet United Federations of Teachers (UFT), og med Aida Díaz, sjefen for forbundets puertorikanske tilknytning AMPR [Asociación de Maestros de Puerto Rico], der de begge påsto å ønske Rossellós fall velkommen.
Weingarten rådet Puerto Ricos arbeidende befolkning til å innse at det var «på tide å komme forbi bitterheten og splittelsen som hans administrasjon hadde skapt» mens Díaz erklærte at «det viktige nå er å gjenoppbygge og gå videre, i håp om at våre neste ledere vil være fornuftige og sette Puerto Rico over og foran enhver politisk eller personlig interesse.»
For noe tøys og tull! Disse fagforeningsbyråkratene er fast bestemt på å gjøre sitt ytterste for å undertrykke klassekampen. Puerto-Rico-befolkningens masseopprør ble forvarslet av lærerne på øya som avviste en avtale som nettopp ble fremmet av lærerforbundet AMPR, der lærernes interesser var underordnet kravene fra finanstilsynsrådet. Angående «håpet» om at Rossellós etterfølger vil sette Puerto Rico øverst og først, er det ikke den minste sjanse for at den samlingen av reaksjonære som blir vurdert av guvernøren, en gang vil tenke tanken.
Å kunne løse de dyptgripende sosiale ankepunktene over ulikhet og angrep på grunnleggende sosiale og demokratiske rettigheter, er bare mulig ved hjelp av den bredeste mobiliseringen av arbeiderklassen, i enhet med arbeidere på det amerikanske fastlandet og internasjonalt, for å få en slutt på kapitalismen.