Washington trakk seg på fredag formelt fra INF-traktateten om mellomdistansenukleærmissiler [Intermediate-range Nuclear Forces], og førte verden et vesentlig skritt nærmere en atomkrig.
Traktaten, som ble undertegnet for mer enn 30-år-siden av USAs president Ronald Reagan og Sovjetunionens statsleder Mikhail Gorbatsjov, forbød en hel klasse av våpen som hadde satt verden på en hårfin utløser for en atomvåpenkonflikt. Begge land ble enige om å avslutte all bruk og produksjon av bakkelanserte ballistiske og cruisemissiler med en rekkevidde fra 500 til 5 500 kilometer (310 til 3 417 miles).
CNN rapporterte at Pentagon nå i løpet av uker vil teste et nytt cruisemissil designet for rekkevidder som tidligere var forbudt av INF-traktaten. Det amerikanske militæret har angivelig arbeidet med våpenet de siste to årene.
En ikke-navngitt amerikansk embetsrepresentant sa til fjernsynsnyhetsnettverket at Washington tar sikte på å utplassere våpenet i områder av Europa der det kunne overmanne russiske luftvernsystemer og ramme «landets havner, militærbaser eller kritiske infrastruktur».
USA utplassert på begynnelsen av 1980-tallet bakke-til-bakke-missiler for kort- og mellomdistanser i Vest-Europa, deriblant Pershing II og MGM Lance. Sovjetunionen hadde på sin side utplassert mobile SS-20 oppskytningsramper i vestlige deler av Sovjetsamveldet (USSR). Disse våpnene hadde kapasitet til å ramme de fleste større byer i Vest-Europa og i Sovjetunionen, innen få minutter. Trusselen om en atomvåpenkonflikt på kontinentet utløste massedemonstrasjoner mot USAs missilutplassering, og spesielt i Vest-Tyskland.
Opphevingen av avtalen er forbundet med Washingtons dreining mot «stormaktkonflikt» med Russland og Kina, der amerikansk imperialisme søker å utnytte sin militære makt som middel til å begrense Russland og til å motvirke Kinas økonomiske fremvekst, og landets utfordring av USAs globale hegemoni.
Den amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo meldte den formelle kunngjøringen om USAs avvisning av traktaten der han la hele skylden for opphevingen på Russland, selv om det var USA som rev opp avtalen. «Russland mislyktes med å returnere til fullstendig og verifisert ivaretakelse ved ødeleggelse av deres inkompatible missilsystem,» sa han.
Moskva har gjentatte ganger benektet denne påstanden og har insistert på at deres bakke-lanserte cruisemissil SSC-8, som Washington hevder strider mot traktaten, er i samsvar med den. Mens Russland har invitert USA og andre makter, så vel som utenlandske journalister, til å inspisere våpensystemet, har Washington blankt avvist alle appeller om forhandlinger og kommet med ultimata til Russland, som de vet ikke vil bli aksepterte.
Russland har i mellomtiden insistert på at USA ikke er i samsvar med traktatens overensstemmelser etter at de utplasserte missilforsvarssystemer i Polen og Romania, som er utstyrt med utskytningsramper identiske med de som brukes av amerikanske krigsskip og som kan skyte ut Tomahawk-cruisemissiler med mellomdistanserekkevidde. Russland har også anklaget den amerikanske utplasseringen av væpnede droner på kontinentet, som ytterligere et brudd på traktaten.
Den amerikanske regjeringens faste beslutning på å oppheve traktaten og dens begrensninger for utviklingen av mellomdistansemissiler er ikke bare rettet mot å eskalere den militære beleiring av Russland, men mer fundamentalt også mot forberedelsen av en «stormakt»-konflikt med Kina.
Som respons på amerikansk omringing av Kina og utplasseringen av massive marine- og luftvåpenstyrker i Stillehavsregionen, som del av «vippa til Asia» [‘pivot to Asia’] påbegynt under Obama-administrasjonen, har Beijing, som ikke er undertegnende part av INF-traktaten, utviklet sine egne mellomdistansemissiler.
Pentagon ønsker å besvare denne utviklingen ved å utplassere egne offensive missilsystemer i regionen rettet mot Kinas største byer. Det er ingen tilfeldighet at opphevingen av traktaten som forbyr en slik utplassering, sammenfaller med den kraftige opptrappingen av amerikanske handelskrigstiltak mot Kina.
Mens beslutningen om å oppheve traktaten først ble kunngjort av Trump-administrasjonen i februar i fjor, fremprovoserte den formelle avvisningen av overenskomsten nå fordømmelser fra både Moskva og Beijing.
«På den berømte symbolklokka som viser tiden som gjenstår til en atomvåpenkonflikt, har vi beklageligvis passert ytterligere ett minutt mot midnatt,» sa den russiske viseutenriksministeren Sergej Ryabkov i et engelskspråklig intervju med RT. Han la til at «selv om president Trump sier at det ikke er noe poeng i et våpenkappløp og investeringer i militært utstyr, vil dette fortsette.»
Hua Chunying, talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet, sa: «Kina er imot slike handlinger» og la til: «Vi ber USA om å overholde sine forpliktelser.»
Hun anklaget videre Washington for å søke «overlegenhet i strategisk våpen» og advarte om at dette «ville seriøst påvirke stabiliteten, og undergrave den globale maktbalansen», og at det truet «sikkerheten i mange regioner».
Mens de fleste vesteuropeiske regjeringer, og også NATO gjentok Washingtons påstander om at Russland var ansvarlig for opphevingen av traktaten, var det ikke-desto-mindre også uttrykk for bekymringer. Den tyske utenriksministeren Maas uttalte at «med opphevingen av INF-traktaten taper Europa deler av sin sikkerhet». Han la til: «Jeg er overbevist om at vi i dag igjen må lykkes med å bli enige om regeler for nedrusting og våpenkontroll, for å forhindre et nytt atomvåpenkappløp.»
Den belgiske utenriksministeren Didier Reynders skrev på Twitter: «Jeg beklager avslutningen av INF-traktaten, som har tjent vår sikkerhet i over 30 år. Belgia bekrefter på nytt sitt engasjement for atomvåpenkontroll og nedrustning, og ber USA og Russland om å føre en konstruktiv dialog og bli enige om stabiliserende tiltak.»
Belgia, i tillegg til Nederland, Tyskland, Italia og Tyrkia, er et av landene der amerikanske atombomber er utplasserte.
Ingen av Washingtons vesteuropeiske allierte har gitt noen indikasjon på at de er beredte til å godta utplassering av mellomdistansemissiler på deres territorium. Moskva har gjort det klart at slike missilinstallasjoner umiddelbart ville bli mål.
Bak utsagnene om at opphevingen av INF-traktaten undergraver Europas sikkerhet ligger de europeiske stormaktenes dreining i retning av en eskalering, spesielt for Tysklands del, mot en remilitarisering uavhengig av USA.
Makuleringen av INF-traktaten forventes i vesentlig grad å bli etterfulgt av opphevingen av den enda mer betydningsfulle traktaten New START (Strategic Arms Reduction Agreement). Dersom den ikke blir fornyet utløper New START i 2021. Pakten setter tak på antallet utplasserte strategiske atomstridshoder for både Russland og USA til 1 550, og legger tilsvarende begrensninger på de to landenes interkontinentale ballistiske missiler.
Trump har beskrevet pakten som «én av flere dårlige avtaler fremforhandlet av Obama-administrasjonen,» mens hans nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton har uttalt til mediene at traktaten sannsynligvis ikke vil bli fornyet. Det ville bety ingen gjenværende traktater som begrenser oppbyggingen i retning av atomvåpenkrig.
Pentagon forbereder seg åpent for en slik konflikt. En «samlet doktrine» om kjernefysiske operasjoner, som i midten av juni en kort periode var tilgjengelig på internett, erklærer at «atomvåpen kan skape forutsetninger for avgjørende resultater og gjenopprettingen av strategisk stabilitet.» Doktrinen fortsetter: «Spesifikt vil bruken av atomvåpen fundamentalt endre omfanget av et krigsslag, og utvikle situasjoner som krever at kommanderende i felten må vinne.»
Pentagon jobber for å utvikle et arsenal av «anvendelige», «taktiske» atomvåpen med lav avkastning, som skal kunne anvendes for å snu kampens tidevann, i konfrontasjoner med amerikansk imperialismes rivaliserende «stormakt». Det underliggende, og høyst usannsynlige scenarioet, er at slike våpen kan anvendes uten å fremprovosere en fullskala kjernefysisk utveksling som dermd gjør slutt på livet på planeten.
De enorme farene som følger av Trump-administrasjonens oppheving av INF-traktaten og dette vesentlige skrittet nærmere en atomvåpenkrig, fremprovoserte ingen respons fra Det demokratiske partiet, Trumps angivelige politiske rival.
Etter å ha stemt overveldende for det rekordstore amerikansk militærbudsjettet på $ 738 milliarder [NOK 6,586 billioner] både i Representantenes hus og i Senatet, er demokratene fullt ut forpliktet til marsjen mot en atomvåpenkonfigurasjon. Hverken [House Speaker] Nancy Pelosi, som fremforhandlet budsjettavtalen med Trumps Hvite hus, eller Chuck Schumer, minoritetslederen i Senatet, sa noe om makuleringen av INF-traktaten.
Joe Biden, frontrunner for demokratene som presidentkandidat, tvitret på sin side at USA «må lede den frie verden». Dette ble ledsaget av antikinesiske kommentarer. Tilsvarende forholdt Elizabeth Warren seg taus om opphevingen av traktaten, mens hun tvitret at USA måtte «bli tøft mot Kina», mens Bernie Sanders ikke sa noen verdens ting.
Det er ingen antikrigfraksjon innen det amerikanske styringsetablissementet, og heller ingen interesse fra demokratene eller fra foretaksmediene om å varsle den amerikanske befolkningen om den økende trusselen om en global atomvåpenildstorm. Denne faren kan bare besvares gjennom byggingen av en antikrigopposisjon som en massebevegelse basert på foreningen av den internasjonale arbeiderklassen i kampen mot kapitalisme.