Innen dager etter de siste AUSMIN-møtene – de årlige ministernivå-samtalene mellom Australia og USA om strategiske og militære anliggender – lanserte Andrew Hastie, et fremtredende medlem av Liberal-National-regjeringen, en harang om angivelige «trusler» reist av kinesisk «innblanding».
Hasties melding ble hilst velkommen av andre antiKina-størrelser innen det politiske etablissementet og foretaksmediene, mens de fremprovoserte interne spenninger og en offisiell protest fra den kinesiske ambassaden.
Hastie, en 36-år-gammel tidligere offiser fra spesialstyrkene som tjenestegjorde flere runder i Afghanistan og Midtøsten, ble først valgt inn i parlamentet i 2015. Han har imidlertid hatt en rask karriereutvikling innen Liberal Party, basert på sin kristelig-sosiale konservatisme og pro-amerikanske militarisme. Han ble i 2017 løftet frem til leder av den innflytelsesrike parlamentariske felleskomitéen for etterretning og sikkerhet. Sammen med innenriksminister Peter Dutton var han et sentralt medlem av den høyreorienterte klikken som i august 2018 sto bak utskyvingen av Malcolm Turnbull fra statsministerembetet, som førte til installeringen av Scott Morrison.
I en kommentar publisert den 8. august av Sydney Morning Herald og andre aviser innen konsernet Nine Media, hevdet Hastie at Australia står overfor en «smertelig balansegang mellom sikkerhet og økonomi» på grunn av avhengigheten av handelen med Kina, under betingelser der Beijing forsøker å «ta plassen» til USA, og dominere Indiske-Stillehavsregionen. Han hevdet at Australias «suverenitet, sikkerhet og demokratiske overbevisninger» er truet av Kina, og nødvendiggjorde lovene mot «spionasje, utenlandsk innblanding og innflytelse», som i juni 2018 ble klubbet gjennom parlamentet av Koalisjonen og Labor Party. «Men, det er mer som må gjøres,» erklærte Hastie.
Helt falskt sammenlignet Hastie Australias angivelige unnlatelsen av å svare på trusselen reist av Kina med Frankrikes manglende respons på den «tyske fremrykkingen i 1940» – med andre ord med militærangrepet nazi-regimet lanserte på tvers av Europa.
I sitt forsøk på å oppildne til hysterisk antikommunisme hevdet Hastie at den kinesiske presidenten Xi Jinping forholdt seg til «marxist-leninistisk»-ideologi – og han ignorerte Beijing-regimets kapitalistiske karakter – og Xis «syn på fremtiden er ett der kapitalismen blir overskygget».
Hastie konkluderte: «Det neste tiåret vil teste våre demokratiske verdier, vår økonomi, våre allianser og vår sikkerhet, som ingen annen gang i australsk historie.»
Tatt som pålydende er en slik uttalelse en oppfordring til en massiv økning av militærutlegg og operasjoner, og en undertrykking av all politisk og sosial opposisjon – som det skjedde under andre verdenskrig, da den australske styringsklassen utvilsomt sto overfor den største «testen» for dens imperialistinteresser.
Den kinesiske ambassaden responderte samme dag med en pressemelding som sa at de «sterkt beklager» Hasties retorikk, som «legger naken hans kaldkrigsmentalitet og ideologiske forutinntatthet», og som «er skadelig for relasjonene mellom Kina og Australia».
Australske medier, og noen internasjonale, fremhevet Hasties kommentarer og den kinesiske reaksjonen. Australian Broadcasting Corporation (ABC) satte som overskrift på sin dekning: «Den liberale parlamentarikeren Andrew Hastie fordømt av Kina etter å ha sammenlignet Beijings fremvekst med trusselen fra Nazi-Tyskland.» Overskriften i Wall Street Journal var: «Australsk parlamentariker sammenligner Kinas fremvekst med Nazi-Tysklands.»
Den selvtilfredse og ahistoriske sammenligningen av samtids-Kina med tysk imperialisme og nazisme er ikke sprunget ut av Hasties hjerne. Gjennom et tiår har påstanden gjentatte ganger blitt fremmet i amerikanske og australske strategiske dokumenter, for å berettige den aggressive amerikanske «pivot» [‘vippa’], eller militæroppbyggingen, for å opprettholde amerikansk dominans over Asia-Stillehavsregionen, deriblant gjennom utvidelsen av amerikanske baser og operasjoner i Australia.
USA utfører militærintervensjoner globalt, forfølger konfronterende militære og økonomiske politiske retningslinjer mot Kina, og truer Beijing med et nett av allianser, og med landets enorme konvensjonelle og nukleære våpenarsenal. Samtidig blir enhver respons fra Kinas side fordømt som «ekspansjonisme».
Dette var tema for AUSMIN-samtalene i Sydney den 3. og 4. august. Der anledningen ble anvendt til å kunngjøre utplasseringen av kjernefysiske missiler på tvers av hele regionen, erklærte den amerikanske forsvarsministeren Mark Esper på en pressekonferanse: «Vi står fast mot et forstyrrende mønster av aggressiv atferd og en destabiliserende opptreden, fra Kina.»
Hasties posisjoner gjenspeiler Trump-administrasjonens krigshisserske retorikk. USAs utenriksminister Mike Pompeo sa til mediene at «tiden er inne for at USA og Australia må gjøre mye mer sammen, i regionen og utover.» Han nevnte «Kinas militarisering av deres menneskeskapte øyer i Sør-Kinahavet», som et anliggende for felles «bekymring».
Styringseliten i Australia har i mer enn et tiår vært ridd av et økende press fra Washington om fullt og helt å innrette seg i samsvar med USAs bestrebelser for å lamme Kina, før landet noen gang fremstår som en genuin utfordring for amerikansk geostrategisk og økonomisk dominans. Den pro-amerikanske fraksjonen har fått overhånd, etter tidvist bitre interne konflikter, med støtte bak kulissene fra militær/etterretningsapparatet. Den australske utenrikspolitikken, under suksessive Labor- og Koalisjons-regjeringer, har gått taktfast med Washington, både under Obama og Trump.
Men, som Hastie hevdet, er det imidlertid «mer som må gjøres» for hva det angår den pro-amerikanske fløyen i Australia. De vil ha Canberra til å gå med på Trump-administrasjonens forespørsel om å delta i den USA-ledede konfrontasjonen mot Iran i en marineoperasjon for å kontrollere Hormuz-stredet, der en stor andel av Kinas energiimport daglig transporteres. De støtter ekspansjonen av amerikanske militæroperasjoner i Australia, inkludert en mulig utplassering av missilsystemer i landets nordområder, og krigsskips og ubåters hyppigere anvendelse av australske havner.
Arthur B. Culvahouse, amerikansk ambassadør til Australia, ble spurt om Hasties bemerkninger kunne ha vært «musikk for Trumps ører», og svarte hoverende: «Jeg mener det er berettiget å si, ja.»
Morrison-regjeringen, og det politiske etablissementet som helhet, er likevel forsiktige med hensyn til hvor åpent de angriper Kina, fordi ethvert eventuelt gjengjeldende økonomiske tiltak fra Beijings side kunne utløse en alvorlig resesjon.
Ut fra det synspunktet har noen figurer kritisert Hasties uttalelser. Finansminister Mathias Cormann kommenterte dem som «litt klønete og upassende». Labors skyggejustisminister Mark Dreyfus kalte dem «ekstreme» og «uvelkomne».
Denne kritikken fremprovoserte et offentlig forsvar av Hastie fra innenriksminister Dutton, som erklærte: «Andrew er inneforstått med mange informasjons- og etterretningsorienteringer som andre parlamentsmedlemmer ikke har innsikt i. At Kina er en viktig handelsnasjon, javel, men den utenlandske innblandingen i vårt land er på det høyest nivå noen gang ... Vi er bekymret for innflytelsen på universitets-campusene. Vi er bekymret for tyveri av intellektuell opphavsrett.»
Anthony Byrne, Hasties nestleder i parlamentets etterretnings- og sikkerhetskomité, understreket Labor Partys urokkelige forsvar for den amerikanske forsvaralliansen, der han hastet til hans forsvar og sa: «Dersom det er noen har fortjent retten til å artikulere sine synspunkter om trusler mot Australias sikkerhet, så er det denne unge mannen som tjent sin rett gjennom sin tjeneste for vårt land.»
Både Hasties og Duttons uttalelser peker på et umiddelbart anliggende som antiKina-haukene ønsker tatt opp: politietatenes unnlatelse av å anvende de drakoniske lovene om «utenlandsk innblanding». Til dags dato har ingen blitt tiltalt for angivelig å ha vært en kinesisk «påvirkningsagent».
Hastie benevnte «våre parlamenter», «universiteter», «private virksomheter» og «veldedige organisasjoner» som områder der mennesker burde bli gjort til gjenstand for granskning. Rettsforfølgelser ville bli utnyttet til å styrke det oppdiktede hysteriet om trusselen fra Kina, så vel som for å intimidere og få brakt opposisjon mot den bredere militaristiske agendaen til taushet.
Forfatteren anbefaler også:
Australia’s new “foreign interference” laws: A threat to anti-war dissent
[12. juli 2018]