Etter de fem dagene med ungdommers og arbeideres protester som lammet flyplassen i Hong Kong gjentok og styrket den amerikanske presidenten Donald Trump sine oppfordringer til det kinesiske regimet om å få urolighetene under kontroll. Med ytterligere massedemonstrasjoner forventet i helgen ga Trump uttrykk for solidaritet med den kinesiske presidenten Xi Jinping i den «tøffe businessen» det er å håndtere sosial uro.

«Jeg kjenner Kinas president Xi veldig godt,» tvitret Trump på onsdag. «Han er en stor leder som i vesentlig grad nyter sitt folks respekt. Han er også en bra mann i en ‘tøff business’. Jeg er IKKE i tvil om at dersom president Xi ønsker å løse Hong-Kong-problemet raskt og menneskelig, kan han gjøre det. Personlig møte?»

Senere, samtidig med at kinesisk paramilitært politi ble paradert i nærheten av grensa, oppfordret Trump Xi til å «møte demonstrantene direkte og personlig» for å besørge «en lykkelig og opplyst avslutning på Hong-Kong-problemet».

Trumps kommentarer er et ytterligere tegn på angsten innen styringsklassen globalt for protestbevegelsen i Hong Kong og dens potensial for å gi næring til lignende misnøye internasjonalt, over utdypende sosial ulikhet og angrep på grunnleggende demokratiske rettigheter.

Faktisk, støttet Trump politiets tilslag mot de protesterende samtidig som han oppfordret til en «human» løsning – for å unngå å antenne en enda større folkelig opposisjon i Hong Kong. Opprørspolitiet har allerede skutt med tåregass og gummikuler på nært hold, og har arrestert mer enn 700 protesterende, deriblant på alvorlige anklager om «opptøyer» eller for brudd på flyplassforordninger.

Denne brutaliteten ble stilt til skue på onsdag i arbeiderklassenabolaget Sham Shui i Hong Kong. Politiet avfyrte gjentatte runder med tåregass for å spre demonstranter som rettet lasere mot en politistasjon. Politi bevæpnet med opprørsskjold og batonger marsjerte gjennom nabolaget og skjøt tåregass der de rykket frem.

Samtidig gjennomfører Beijing-regimet en maktdemonstrasjon i byen Shenzhen, nær Hong Kong. Flyfoto av en idrettsstadion viser hundrevis av oppstilte militærkjøretøyer. Den statsdrevne avisa People's Daily bemerket at det paramilitære Folkets bevæpnede politi hadde ansvar for «håndtering av opptøyer, uro, alvorlig vold, kriminell virksomhet, terrorangrep og andre samfunnsmessige sikkerhetshendelser».

Global Times, en annen statsdrevet nyhetskanal, advarte de protesterende: «Dersom de ikke trekker seg tilbake fra stupet, og fortsetter å skyve situasjonen enda lengre forbi det kritiske punktet, da kan når som helst statens makt innfinne seg i Hong Kong.»

Samtidig som Trump-administrasjonen fører sin økonomi- og handelskrig mot Kina, og anklager Beijing for «tvang» i Asia-Stillehavet, har de to regimene kommet sammen mot arbeiderklassens inntreden i protestene, som har inkludert betydelige streiker av Hong-Kong-arbeidere.

Den amerikanske presidenten opptrer ikke alene med sin støtte for regimet. Bekymrede kommentarer i foretaksmediene globalt har erklært at med okkuperingen av flyplassen har de «unge, sinte og lederløse» deltakerne i den 10-uker-gamle protestbevegelsen «gått for langt».

Wall Street Journal erklærte at «Hong-Kong-bevegelsen som trivdes uten ledere skjener ut av kontroll». Fra Storbritannia, Hong Kongs tidligere kolonimakt, advarte redaksjonsrådet i Financial Times i sin uttalelse for at de protesterendes oppførsel var «stadig mer ute av kontroll».

Kommentarene gjenspeilte Beijing-regjeringens egen propaganda, mens de samtidig rådet Beijing til å unngå en militærintervensjon som kunne få opposisjonen til å flamme opp. Mediene beskyldte de protesterende for uakseptabel «vold», og utpekte to hendelser der demonstranter tok tilfange mistenkte fordekte politiprovokatører. Det rapporteres at den ene viste seg å være en journalist fra Global Times.

Disse hendelsene reflekterte det voksende raseriet over eskalerende politivold blant de protesterende og Hong Kongs befolkning bredere sett. Ei ung kvinne ble delvis blindet etter å ha blitt skutt i ansiktet med en bønnepose. Politiagenter har infiltrert protester for å foranledige provokasjoner og bidra til Beijings bestrebelser på å få brennmerket demonstrantene som «terrorister».

Medieetablissementets egentlige bekymring var ikke «vold», men det Financial Times kalte de «materielle interessene» som står på spill i Hong Kong. Avisa sa at den tidligere britiske kolonien forblir et «avgjørende» knutepunkt for global kapital, som gjør Hong Kong til verdens femte største aksjemarked.

Okkupasjonen av flyplassen truet direkte finansoligarkene og understreket arbeiderklassens potensielle makt. Den fulle innvirkningen viste seg da flyplassmyndigheten på onsdag bekjentgjorde at siden fredag hadde 979 flygninger blitt kansellert.

Det hvite hus er åpenbart i intensiv diskusjon med Beijing om hvordan de skal undertrykke bevegelsen og forhindre at den sprer seg til Kina og andre steder.

USAs utenriksminister Mike Pompeo og Yang Jiechi, Kinas mest senior utenrikspolitiske embetsrepresentant og medlem av politbyrået, møttes i New York på tirsdag. Morgan Ortagus, talskvinne for det amerikanske utenriksdepartementet, sa at de to offisielle reprsentantene «hadde en utvidet meningsutveksling, om forholdet mellom USA og Kina».

Protestene i Hong Kong, som først brøt ut den 9. juni og har mønstret marsjer med opptil to millioner deltakere, krevde en total tilbaketrekning av et lovforslag om å tilrettelegge for utleveringer til Kina.

Siden det har regimets polititilslag utløst fire ytterligere «vesentlige krav», stemt frem via sosialmedieplattformer: en uavhengig granskning av politiets brutalitet, oppheving av klassifiseringen av sammenstøtene den 12. juni som «opptøyer», øyeblikkelig løslatelse og frifinnelse av alle arresterte demonstranter, og frie valg med universal stemmerett.

Disse demokratiske kravene er også drevet av den sosiale krisen produsert for unge mennesker og arbeidere av Hong Kongs, den kinesiske og den globale finanseliten, som har sett sine formuer skyte i været siden restaureringen av kapitalisme i Kina i løpet av 1970-årene. Per 2018 var Hong Kong hjemstavn for 67 milliardærer – den høyeste konsentrasjonen i verden, relatert til innbyggertallet – mens tallet for resten av Kina var 476, på andreplass etter USA.

En rapport i South China Morning Post advarte: «Mange unge mennesker i det som er en av verdens mest tettbefolkede og dyre byer, er også opprørte over skyhøye levekostnader og av fornemmelsen at et eget hjem aldri vil være annet enn en drøm.»

Høyreorienterte, antikommunistiske elementer innen protestbevegelsen har forsøkt å piske opp antikinesisk sjåvinisme og har beskyldt fastlandskinesere for de sosiale problemene i Hong Kong.

Det er å merke seg at New York Times denne uka prominent presenterte ei slik gruppe – Hong Kong Indigenous – og beskrev lederen Edward Leung som det «nærmeste» protestbevegelsen har til et «ledende lys». Leung, for tiden fengslet, og hans gruppe har oppfordret til fysiske angrep på «fastlandere» som shopper i Hong Kong, og har anklaget dem for å drive opp prisene.

Promoteringen av Hong Kong Indigenous er åpenbart rettet inn mot å splitte Hong-Kong-arbeidere og ungdommer fra deres kolleger i resten av Kina, som konfronterer tilsvarene problemer. Det kinesiske kommunistpartiet (CCP) har for lengst kuttet alle bånd til ekte sosialisme og kommunisme, og støtter seg i dag på, og representerer interessene til et tynt sjikt av ultrarrike i Kina og i Hong Kong. Kampen for demokratiske og sosiale rettigheter kan bare føres frem gjennom en samlet kamp fra hele den kinesiske arbeiderklassen mot CCP-regimet i Beijing og dens marionettadministrasjon i Hong Kong.