Den australske kliniske psykologen Lissa Johnson har vært en uttalt forsvarer av Julian Assange, og hun har skrevet ekstensivt om de alvorlige implikasjonene for demokratiske rettigheter og ytringsfriheten, som konsekvens av hans forfølgelse.

Johnson forklarte for WSWS at hun «skriver om politikkens og de sosiale spørsmålenes psykologi». Hun har en bakgrunn i mediestudier og sosiologi, og en doktorgrad i psykologien om manipulering av virkelighetsoppfatning.

Tidligere i år skrev Johnson en omfattende femdelt granskningsserie med tittelen «The Psychology of Getting Julian Assange» [‘Psykologien i jakta på Julian Assange’] publisert på nettstedet New Matilda. Tidligere denne uka ga Johnson følgende svar på en serie spørsmål fra World Socialist Web Site.

WSWS: John Shipton og John Pilger har nylig fortalt detaljert om de straffende betingelsene for Assanges internering i Belmarsh Prison. Kan du si noe om måten hans isolering og nektingen av hans rett til tilgang til datamaskiner/juridiske dokumenter er rettet inn på å undergrave hans forsvar mot USAs utleveringsbegjæring, og på å øke det psykologiske presset mot ham?

Lissa Johnson: Hvis man tar et øyeblikk for å prøve å forestille seg hvordan det må være å imøtese utsiktene til 175 år i et amerikansk fengsel, etter å ha vært gjenstand for nesten-et-tiår med vilkårlig forvaring og rettslig trakassering, vel vitende om at en ikke har noen sjanse til en rettferdig rettssak i USA, etter å ha blitt bakvasket i mediene og brennmerket som en «terrorist» og en statsfiende, så gir det deg et ymt av et inntrykk av det Julian Assange har hatt å forholde seg til, allerede før han ble satt under lås og lukke i Belmarsh Prison. Hvis du så til det legger til at han har lest hundrevis av dokumenter fra Guantanamo Bay og i intim detalj vet hva USA gjør med de som er brennmerket som terrorister og statsfiender, da blir Julian Assanges virkelighet enda tydeligere.

Nå, med den fulle styrken til den amerikanske nasjonale sikkerhetsstaten som kommer ned over seg, har Julian Assange blitt fratatt sine mest grunnleggende muligheter til å beskytte seg selv. Han nektes til og med muligheten til å se dokumentene i sin egen sak, for å kunne inspisere og forstå bevisene mot seg. Han nektes regelmessig kontakt med sine advokater, og tilgangen til ei datamaskin. Med andre ord blir han tvunget, dag og natt, til ikke å kunne gjøre annet enn å vente, hjelpeløs, på den vreden den amerikanske regjeringen enn måtte ha i tankene å slippe løs på ham.

Dette er hinsides barbarisk psykisk grusomhet. Følelsesmessig er det som å holde noen bastet og bundet og kneblet i kjelleren, mens ens overfallsmenn står utenfor og sliper knivene.

Det er også brudd på Julian Assanges menneskerettigheter til å kunne forberede sitt forsvar på en tilstrekkelig måte.

Som om alt dette ikke var nok, fratas også Julian Assange et av de mest grunnleggende av alle menneskelige psykologiske behov, som er menneskelig kontakt. Selv uten trusselen om utlevering til USA er denne typen isolasjon som Julian er utsatt for, dypt skadelig for mennesker. Vi er sosiale vesener og vi trenger sosiale forbindelser.

Av den grunn har De forente nasjoner (FN) definert forlenget isolert innesperring i mer enn 15 dager som tortur, og en grusom, umenneskelig og nedverdigende avstrafning. Utover 15 dager regnes isolasjon som «langvarig», fordi noen av de skadelige psykologiske effektene kan bli permanente.

I tillegg til å forårsake en lang rekke alvorlige psykologiske forstyrrelser og fysiske helseproblemer, kan den reduserte stimuleringen forårsaket av innesperring i isolat føre til avtakende hjerneaktivitet, som kan bli irreversibel etter bare syv dager. Det kan også oppstå nedsatt konsentrasjonsevne og hukommelsestap, som kan vedvare også etter at den isolerte innesperringen er over.

Implikasjonen er at å utsette Julian Assange for sosial isolering ikke bare er grusom og umenneskelig, det kan meget vel skade hans kognitive kapasiteter til å delta i sitt eget forsvar og kunne slåss sin sak i tiden som kommer.

Det å påføre betingelser med potensial til å svekke og ødelegge et av vår tids store sinn, på denne måten, og derved gjøre ham til et enkelt mål, er avskyelig og forkastelig.

WSWS: Kan du som klinisk psykolog kommentere på den behandlingen Assange burde fått?

LJ: Julian Assange lider fordi han blir skjendet og trakassert. Inngrep som kreves for å lindre hans forverring er å slutte trakasseringen.

Ettersom Julian Assange blir trakassert på så mange nivå er det flere lag av overgrep som det er presserende å håndtere og behandle, raskt. Ikke bare blir hans juridiske rettigheter og hans menneskerettigheter tråkket på, men også hans borgerrettigheter, hans politiske rettigheter og hans demokratiske rettigheter. Alle disse rettighetene må gjenopprettes, noen av dem umiddelbart.

Et enkelt, og tvingende nødvendig utgangspunkt ville være å gi ham tilgang til sosial kontakt, inkludert jevnlige besøk etter hans eget valg, både av personlig og profesjonell karakter, inkludert profesjonelle jurister og helsepersonell, og fra venner, familie og kolleger. Det ville lindre isolasjonen, som ellers uunngåelig vil seriøst påvirke både hans fysiske og mentale helse, nå og inn i fremtiden.

Et like enkelt og øyeblikkelig inngrep ville være å respektere hans menneskerett til å forberede sitt forsvar. Det ville innebære å gi ham tilgang til advokater, dokumenter, internett og ei datamaskin. Det ville i det minste redusere den følelsen av hjelpeløshet han må må oppleve, og vil kunne gjenopprette en viss følelse av effektivitet, kontroll og styring, som er psykologisk viktige faktorer for å kunne takle trussel og fare.

Bredere sett er det rystende at Julian Assange er i et maksimalsikkerhetsfengsel, fratatt sine menneskerettigheter og juridiske rettigheter, på gjennomskuelige og uovertrufne påskudd om krenkingen av frafalte kausjonsbetingelser. I beste fall er det den aller minste av saker, og meningsløst i Julians tilfelle, da den aktuelle forundersøkelsen var nedlagt ved straffutmålingen, og den assosierte arrestordren aldri en gang ble gjenopptatt. Dette oppdiktede påskuddet for en innesperring under maksimale sikkerhetsbetingelser fungerer i virkeligheten som redskap for å bryte ned Julian Assange, både psykisk og fysisk.

Følgelig ville den beste psykologiske behandlingen være å respektere forordningene fra FNs arbeidsgruppe om vilkårlig frihetsberøvelse og fra Nils Melzer, FNs spesialrapportør om tortur, som begge har instruert de relevante myndigheter om å innvilge Julian Assange hans frihet, sikre hans sikkerhet fra utlevering til USA, slutte å skjende, trakassere, true og ærekrenke ham og tilby ham erstatning og oppreisning.

WSWS: Kunne du si noe om betydningen av FN-rapportør Nils Melzers funn i mai, om at Assange har vært offer for «psykisk tortur»?

LJ: Nils Melzers funn er av aller største betydning, som også det faktum at de fire statsmyndighetene han utpekte som utøvere i juni signaliserte deres intensjon om å ignorere hans rapporter og videreføre torturen av Julian Assange.

I sine funn og offentlige uttalelser har Nils Melzer sluttet seg til FNs arbeidsgruppe om vilkårlig frihetsberøvelse, for å varsle verden om at Julian Assange blir internert, ikke for noen forseelse han har begått, men fordi USA rettsforfølger ham for å ha publisert.

Professor Melzer har videre gjort det helt klart at ved å overføre Julian Assange over i amerikanske hender, der Julian står overfor anklager om spionasje for journalistikk, har regjeringene, rettsvesnene og mediene i USA, Storbritannia, Sverige og mer nylig Ecuador, gått sammen om å mobbe, rettslig trakassere, ærekrenke, ydmyke, true og skremme Julian Assange. Dette har blitt oppnådd ved å skjende en rettferdig og demokratisk prosess, oppheve rettsprinsippet og føre rettssak ved medier, i nesten et tiår.

Nils Melzers funn ga oss alle effektivt sett å forstå at Julian Assange er offer for en uforlignelig handling av statssanksjonert kollektiv voldsutøvelse. Denne virkeligheten er kritisk viktig for borgere i alle de involverte nasjonene, fordi kollektiv vold er en gruppeaktivitet.

Kort sagt, kollektiv vold kan bare skje dersom innbyggerne er villige til å adlyde de utøvende myndighetene og står passivt å ser på, mens overgrepet utspiller seg. Og i sammenheng men motsatt, menneskerettigheter kan bare forventes opprettholdt når borgerne krever det av sine regjeringer, spesielt i møte med skjendingen av menneskerettigheter.

Gitt de fire gjerningsutøvende statenes ikke-respons på Nils Melzers funn er vi alle advart om at Julian Assanges liv, helse og sikkerhet er i våre hender. Julian Assange vil bare kunne få den friheten og respekten for demokratiske rettigheter og for menneskerettighetene som han fortjener, så fremt vi krever det av våre regjeringer.

Nils Melzers rapporter er også viktige i og med at han har formulert veldig tydelig at dersom vi ikke stiller opp for Julian Assange, da kan våre egne rettigheter kanskje være de neste som står for tur. Professor Melzer advarer med rette at dersom vi forholder oss tause, da står vi i alvorlig fare for å slippe et «uhemmet tyranni» inn gjennom «vår egen selvtilfredshets bakdør».

WSWS: Du har tidligere skrevet om måten forfølgelsen av Assange har benyttet seg av metoder for psykologisk krigføring som er anvendt av etterretningstjenestene. Kunne du utdype?

LJ: I kontraspionasje [counterintelligence], som i henhold til lekkede dokumenter har blitt anvendt mot WikiLeaks siden 2008, er en sentral taktikk å utnytte en motstanders sårbarheter. En grunnsetning i psykologiske

operasjoner er også at en motstander blir mer skadet av å bli forlatt enn av nedslaktning.Med dette i bakhodet skrev jeg en serie artikler om måtene de psykologiske sårbarhetene i systemet for menneskelig virkelighetsprosessering har blitt utnyttet, over mange år, for å bakvaske Julian Assange og drive frem en desertering fra WikiLeaks. Jeg satte dette i kontekst av et cyber-counterintelligence-dokument fra det amerikanske forsvarsdepartementet fra 2008, som skisserte en plan for å ødelegge «tilliten» til WikiLeaks’ «tyngdepunkt».

Kort fortalt er det menneskelige systemet for virkelighetsprosessering sårbart for utnyttelse ved at det er kraftig drevet av følelser. Med mindre mennesker er særlig motiverte for å være nøyaktige, er det følelser som har en tendens til ubevisst å styre vår tenkning mye av tiden, slik at vi aksepterer versjoner av virkelighet som «føles» sanne. Så gjennomgripende er denne tendensen at én lærd i bevist kognitiv erkjennelse har beskrevet fornuftsorientert tenkning som en «pistol for leie», i følelsenes tjeneste.

I tilfellet WikiLeaks og Julian Assange har denne menneskelige sårbarheten blitt ubarmhjertig utnyttet ved å koble Julian Assanges navn og ansikt med negative assosiasjoner og følelser, og man har derved fått festet en emosjonell skyteskive på hans hode og fått negativ informasjon til å feste seg. Ved å bruke slike metoder, inkludert via Russiagate og Trump- og Putin-hetsen, har vi gjort alt for å snu virkeligheten på hodet, sånn at fred er ille, krig er bra, sannhet er farlig og sensur vil frigjøre oss. Det endelige målet har vært å oppnå offentlig samtykke, ikke bare for forfølgelsen av Julian Assange og for å «ta ned» WikiLeaks, men for å behandle journalistikk for allmennhetens interesse som den offentlige folkefiende nummer én.

WSWS: Hva har vært medienes rolle i denne kampanjen?

LJ: Etablissementsmediene har besørget virkemidlet som denne kampanjen har blitt ført med. Utløp som Guardian, New York Times, kabelnyhetskanaler, ABC og tabloidmediene har trofast paret Julian Assanges navn og ansikt med utvalgte negative begreper, konsepter og følelser, om-og-om igjen-og-igjen, og finstemt de automatiske, ubevisst negative emosjonelle responsene til Julian Assange.

Dette har tjent til å fremme en emosjonell mottakelighet for demoniserende, misvisende, kontrafaktiske narrativ om Julian Assange, sammen med narrativ som rasjonaliserer og minimerer hans forfølgelse, som alle er vevd sammen av forvrengninger, unnlatelser og direkte oppdiktning. Omfanget av sensuren av unnlatelser, inkludert medienes blackout om essensielle opplysninger som undergraver det offisielle narrativet, har vært svimlende.

I konteksten av kollektiv vold og uhyrligheter fungerer medier som bakvasker målrettede på denne måten som anstiftere. Deres rolle er å oppfordre til passivt å tre til side, ved å skape det psykologer kaller en «grusomhetsgenererende situasjon». I grusomhetsgenererende situasjoner normaliseres brutalitet og ofrene demoniseres, avhumaniseres og nedverdiges, hvilket får allmennheten til moralsk og følelsesmessig å løsrive seg fra deres skjending.

Faktisk har Nils Melzer benevnt medienes gjenbruk av forvrengte og oppdiktede narrativ om Julian Assange som del av hans psykiske tortur. I sin endelige rapport, som ble utgitt den 28. juni, oppfordret professor Melzer alle relevante myndigheter til «uten forsinkelse å opphøre med formidlingen av nyheter eller informasjoner som kunne være til skade for Mr. Assanges verdighet og integritet, og for hans rettigheter til en rettferdig og upartisk rettsprosedyre, i tråd med de høyeste standarder for menneskerettighetslovgivningen.»

WSWS: Hva har vært rollen til den australske regjeringen?

LJ: Nils Melzer har helt berettiget beskrevet den australske regjeringen som det «skrikende fraværet» i forfølgelsen og torturen av Julian Assange. Av alle de passive tilskuerne til Julian Assanges skjending, er den australske regjeringen den klart mest klanderverdige og medskyldige.

I stedet for å utøve sine diplomatiske fullmakter og sin myndighet i henhold til folkeretten, for å beskytte rettighetene til sine innbyggere,

har den australske regjeringen konsekvent tilbudt svake og faktisk unøyaktige unnskyldninger for ikke å gripe inn, og i stedet valgt å snu ryggen til og se Julian Assange som død.

WSWS: Du har snakket før om WikiLeaks’ rolle i avsløringen av torturteknikkene brukt i Guantanamo Bay, og hvordan de var et betydelig bidrag til vår forståelse av misbruk av psykologiske teknikker. Kunne du forklare?

LJ: WikiLeaks’ Guantanamo-filer inneholdt ikke bare flere hundre sikkerhetsklassifiserte rapporter, men også den komplette operasjonsmanualen for Guantanamo [Standard Operating Procedures Manual]. Sammen, og med avsløringen av torturen og interneringen av uskyldige menn, avslørte disse filene involvering av atferdsvitenskapelige konsultasjonsteam, deriblant psykologer, i utformingen av de skjendende taktikkene anvendt på Guantanamo.

Dette bevismaterialet, som ble avslørt av WikiLeaks, hjalp ei gruppe psykologer i USA, kjent som Psychologists for Social Responsibility [Psykologer for sosial ansvarlighet], til å stille American Psychological Association [Den amerikanske psykologiforeningen] til ansvar for dens uetiske samvirke med forsvardepartementet og CIA, så vel som psykologers deltakelse i uhyrligheter ved Guantanamo. Alene av denne grunnen er psykologifaget WikiLeaks og Julian Assange en stor takk skyldig. WikiLeaks og Julian Assange har hjulpet oss med å forsvare vårt yrkes etikk og integritet.

Jeg skulle ønske flere psykologer forsto dette, og hadde den fornemmelsen av ansvarlighet at de nå gjorde opp, med den etiske gjengjeldelsen å stille opp for Julian Assange nå som han lider under de samme uetiske psykologiske taktikkene han bidro til å avsløre og bekjempe.

WSWS: Hva mener du supportere av Assange, og vanlige mennesker bør gjøre for å fremme saken for hans frihet?

LJ: Det aller viktigste er ikke å være passive. Ikke være tause. Ikke å overlate det til andre å være aktive. Ikke å forvente at myndighetene besørger noen ting. Det vil de ikke.

For å fremme saken for Julian Assanges frihet, da gjøre alt som er legalt og i din makt å gjøre: delta på protestsamlinger, skriv til dine politikere, ring dine politikere, deretter ring dem igjen og skriv til dem igjen, signer begjæringer, sørg for å bli informert, del nøyaktig informasjon på sosialmedier, korriger feilinformasjon, snakk med din familie og venner, finn ut hvilke aksjoner og tiltak som allerede forefinnes i ditt område og bli med på dem. Det å søke på hashtaggen #FreeAssange eller #FreeAssangeRally på Twitter, er én måte å få vite om begivenheter på, som sjelden eller noen gang blir rapportert i etablissementspressen.

Kort sagt, utøve til fulle de demokratiske rettighetene og frihetene som Julian Assange kjemper for å forsvare, mens du fortsatt har dem, og kan.

WSWS: WSWS og vårt verdensparti har oppfordret til dannelsen av en Global forsvarskomité for å koordinere internasjonale aksjoner for å sikre Assange og Mannings frihet. Hva synes du om dette forslaget?

LJ: Jeg mener det er et essensielt og imperativt initiativ. WSWS og Socialist Equality Party er i fronten for å stå opp mot torturen og forfølgelse av Julian Assange og Chelsea Manning, og for å bryte syklusen av kollektiv vold. Jeg berømmer WSWS og deres verdensparti for å ha ledet på denne måten, og for å ha organisert aksjoner rundt om i verden og gitt ut viktig informasjon for å rette opp de farlige falske narrativene om Julian Assange og WikiLeaks.

Som WSWS og deres lesere vet, er angrepene på Julian Assange, WikiLeaks og Chelsea Manning angrep på hjertet av demokratiet og på hjertet av menneskelig velferd, fordi de er angrep på vår rett til å vite og til å holde våre

regjeringer ansvarlige. Uten disse tingene vil overgrep fra myndighetenes side eskalere, og enhver sak av menneskelig betydning, fra krig til klimakriminalitet til sosial og økonomisk likhet, og til sammenbrudd, gli ut av vårt grep. WikiLeaks-redaktøren Kristinn Hrafnsson hadde rett da han sa: «Det er trukket ei linje i sanden, og enten så støtter du Julian og bekjemper denne hevnen og disse tiltalene, eller så trer du i utgangspunktet tilbake og da slukker lysene. Det er hvor alvorlig dette er.»