Australias regjering presser på med to store rettssaker mot varslere fra militæret og fra etterretningstjenesten. Den har også til hensikt å holde rettshøringer bak lukkede dører, og med det ytterligere trosse en utbredt allmenn opposisjon. Canberras myndigheter er fast bestemte på å forfølge og fengsle alle som eksponerer den kriminelle virksomheten til landets USA-tilknyttede spionagenturer og væpnede styrker.
Én sak involverer «Vitne K», en tidligere etterretningsoffiser som ikke engang kan navngis, og hans tidligere advokat Bernard Collaery. Sammen avslørte de tidligere statsminister Howards Liberal-National-regjerings ulovlige avlytting av kabinettkontorene i den bittelille staten Øst-Timor i 2004, under de den gangen pågående forhandlingene om delelinje og fordelingen av olje- og gassforekomster.
Den andre rettsforfølgelsen er av den tidligere militæradvokaten David McBride, som lekket dokumenter som viste den pågående offisielle tildekningen av krigsforbrytelser og overgrep begått av australske spesialstyrker, under påfølgende regjeringer fra både Liberal-National-koalisjonen og Labor Party, som ledd i den USA-ledede invasjonen og okkupasjonen av Afghanistan.
Begge sakene videreføres til tross for protester utenfor rettsmøtene, fordømmelser på sosialmedier, engstelige kommentarer i hovedstrømsmediene, og i forrige uke en marsj gjennom gatene i Timors hovedstad Dili, med krav om henleggelse av anklagene mot Vitne K og Collaery.
Sist fredag avviste statsminister Scott Morrisons under sitt korte besøk i Dili oppfordringer fra timoresiske demonstranter og fra politikere, om å avslutte rettsforfølgelsene av Vitne K og Collaery. «Det er et innenriksanliggende for Australia. Saken er for øyeblikket oppe for domstolene. Det er ikke et spørsmål jeg vil kommentere,» sa Morrison som svar på spørsmål under en pressekonferanse.
Morrison var i Øst-Timor for å feire frensefastleggelsen og inntektsdelingsavtalen for olje- og gassfeltene Greater Sunrise, i havbunnen under Timorhavet. Han avviste også krav om at Australia skulle betale $ 5 milliarder i kompensasjon for den utfattige miniputtstaten, for de estimerte inntektstapene påført den som følge av de tidligere avtalene som var pålagt Øst-Timor blant annet ved hjelp av den informasjonen som ble innhentet via avlyttingen.
Det er mye som står på spill under disse rettssakene. Timor-operasjonen ble utført av ASIS – etterretningstjenesten Australian Secret Intelligence Service – som er del av det USA-dominerte globale elektroniske overvåkingsnettverket «Five Eyes» [‘Fem øyne’]. Enhver eksponering av deres aktiviteter ville skjære på tvers av Australias integrering inn i den eskalerende amerikanske innsatsen for på nytt, i etterkrigstiden, å få hevdet sitt økonomisk og militære hegemoni over alle sine kapitalistiske rivaler, og nå spesielt Kina. De enorme datalagrene lekket av
den tidligere amerikanske NSA-analytikeren Edward Snowden har allerede vist at Five-Eyes-nettverket spionerer på millioner av mennesker rundt om i verden, så vel som på målrettede regjeringsledere.
På samme måte ville enhver eksponering av attentatene, sivildrapene, torturen og de andre grusomhetene begått av Australias spesialstyrker kunne skade mulighetene for kommandoenheten til fortsatt å kunne tilby frontlinjetropper til USA-ledede nykoloniale militærintervensjoner, som de i Afghanistan og Irak. I tillegg har spesialstyrkene fått i oppgave å undertrykke innenlandsuro, ved anvendelse av de utvidede militære utkallslovene som regjeringen og Labor Party klubbet gjennom parlamentet i fjor. Hvor langt myndighetene går i deres vendetta mot Vitne K og Collaery ble demonstrert i forrige måned. Etter seks års trakasseringer, avhør og tiltakende finansielt og personlig press, samtykket Vitne K til å påberope seg skyldighet på visse anklagepunkter knyttet til lekkasjen av klassifisert materiale.
Under en rettsmøte i Canberra den 22. august fortalte Haydn Carmichael, Vitne K's nåværende advokat, dommeren at hans klient hadde søkt om bistand for rettshjelp for mer enn ett år siden, men fortsatt manglet tilstrekkelig finansiering for sin plea-deal-forhandling og for straffeutmålingshøringen. Dette ville omfatte «betydelige utbetalinger» for å kunne bringe inn vitner fra utlandet, og for medisinske bevis.Vitne Ks sak er planlagt gjenopptatt for en omtale den 13. september, for å se om sakens fakta er i overensstemmelse med påtalemyndigheten, før en formell plea-deal-forhandling og straffeutmålingshøring på et senere tidspunkt. Selv om det skulle bli inngått en plea-deal, kan vitne K bli fengslet i opptil to år.
Vitne Ks tidligere advokat Collaery og medtiltalte, vil hevde seg uskyldig og stå for en sak i høyesterett i rettsdistriktet Australian Capital Territory (ACT) til neste år. Myndighetene har imidlertid utstedt et sertifikat for å få gjennomført høringer for lukket domstol, angivelig for å beskytte «informasjon om den nasjonale sikkerhet». Collaery skal møte for en tre-dagers høring som starter den 11. desember, hvor det skal avklares hvilken del, om noe, av bevismaterialet kan høres i en åpen rett.
Slik hemmelighold er et angrep på den grunnleggende demokratiske retten til en offentlig rettssak, som er et essensielt prinsipp tilkjempet for århundrer siden, mot den vilkårlige straffen utmålt av absolutte monarkier. Dette på toppen av at Collaerys rettsforfølgelse krenker en annen fundamental rettsbeskyttelse – konfidensialiteten mellom advokat og klient.
Saken mot McBride, om spesialstyrkenes krigsforbrytelser, kom tilbake til høyesterett i rettsdistriktet ACT samme dag som Collaerys sak, nå for en ny innledende høring. Domstolens registrar fremla to forslag for innledende møtedager før rettsprosessen, for den 25. oktober og den 9. desember, og en 10-dagers rettsprosess for neste mars eller april.
McBride har vært forpliktet til å stille for retten tiltalt for tyveri av Commonwealth-eiendom, tre tilfeller for brudd på forsvarsloven [Defence Act] og for uautorisert utlevering av informasjon. Han sa utenfor rettsbygningen at det var hans plikt overfor Australias befolkning å lekke dokumentene. Han håpet at hans rettssak ville være åpen for mediene, til tross for at regjeringen har søkt om en prosess bak lukkede dører.
McBrides lekkede dokumenter ble i 2017 delvis rapportert av Australian Broadcasting Corporation (ABC). På regjeringens befaling raidet AFP – det føderale politiet – ABCs Sydney-hovedkontorer i juni, og forsøkte også å straffeforfølge den statsfinansierte kringkasterens journalister.
Det raidet kom bare én dag etter at politiet ransakket hjemmet til News-Corp-journalisten Annika Smethurst, som hadde avslørt hemmelige regjeringsplaner om å legalisere ASIS’ innenlandske overvåkning.
Fungerende AFP-politikommissær Neil Gaughan avslørte på en mediekonferanse at hovedårsaken for politiraidene var å beskytte politiets og etterretningsorganenes koblinger til nettverket Five Eyes.
Denne målrettingen
av journalister kom innen uker etter den globale presedensen som ble satt av det britiske politiets arrestering av WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange, og av USAs arrestering på nytt av varsleren Chelsea Manning. Gjennom Mannings og Assanges modige innsats ble det publisert hundretusenvis av dokumenter som avslørte USAs og landets alliertes krigsforbrytelser, diplomatiske konspirasjoner og masseovervåkning.
Forfatteren anbefaler også:Australian whistleblower trials shrouded in secrecy[18. juni2019]