Trump-administrasjonen griper inn for å få lagt ned GM-streiken

Den 19. september kl. 19:00 Eastern Time arrangerer WSWS Autoworker Newsletter et online nettmøte for å diskutere strategien og perspektivet som er nødvendig for å organisere bilarbeiderne mot konsernene og United Auto Workers konspirasjon. For å delta, besøk https://wsws.org/autocall.

Politico meldte tirsdag ettermiddag at Trump-administrasjonen er involvert i hemmelige samtaler for å få lagt ned streiken ved General Motors.

I følge anonyme kilder som uttalte seg til medieforetaket er Larry Kudlow, direktør for Det økonomiske nasjonalrådet og Det hvite hus’ rådgiver for handel og produksjon, begge involverte i samtalene.

Ifølge kildene innebærer vilkårene i den foreslåtte avtalen for å få avsluttet streiken gjenåpningen av fabrikkanlegget Lordstown Assembly i det nordøstlige Ohio, som GM stengte ned i mars.

Det hvite hus, General Motors og UAW meldte raskt alle sine offisielle benektelser av Politico-rapporten. Disse benektelsene kan imidlertid ikke anses som troverdige, gitt farene reist av streiken for den amerikanske styringsklassen, samt det faktum at Politico hadde bekreftelse for sin beretning fra flere kilder.

Bilarbeidere må advares: intervensjonen fra Trump-administrasjonen er ikke i deres interesser. Alle bilarbeidernes krav, deriblant elimineringen av nivå-systemet og konverteringen av midlertidige til heltidsstillinger, forbedrede lønninger, tilgangen til helsetjenester, pensjonene og reverseringen av alle permitteringer, ville bli feid til side med løgnaktige løfter om å «redde amerikanske arbeidsplasser».

United Auto Workers vil forsøke å få anvendt en regjeringsmeglet avtale for å skaffe seg et dekke for sitt svik av streiken, som de uten hell forsøkte å unngå og som de jobber for å få stengt ned så raskt som mulig.

Mens detaljer om det føderale fremlegget fremdeles er sparsomme, indikerer det faktum at det innebærer gjenåpningen av Lordstown-anlegget at det er i tråd med GMs siste kontraktsforslag, som knytter løfter om i siste instans å gjenåpne ett av fabrikkanleggene konsernet har målrettet for nedleggelse, i motytelse til massive økninger i egenandelene for tilgang til helsetjenester, en vesentlig utvidelse av antallet midlertidig ansatte, i tillegg til andre innrømmelser.

Det er også mulig at en Trump-meglet avtale ville innebære stengingen av fabrikkanlegg i Mexico og flytting av deres produktlinjer til Lordstown. Trump responderte i fjor på GMs kunngjøring om at konsernet ville stenge fire fabrikker i USA med en flom av nasjonalisme, der han krevde at bilgiganten måtte stenge ned fabrikkene i Mexico og flytte produksjonen til USA.

Trump gjentok dette i sine kommentarer i går, der han truet streiken med føderal mekling, og erklærte: «Vi vil ikke at General Motors skal bygge fabrikkanlegg utenfor dette landet.»

Et slikt trekk ville være rettet mot å sette amerikanske arbeidere opp mot sine brødre og søstre i Mexico, under forhold der arbeidere på begge sider av grensa uttrykker sin støtte for en forent kamp. Bilarbeidernes enhet over landegrensene er anatema for de globale bilgigantene og den amerikanske styringsklassen, som opererer etter prinsippet «splitt og hersk».

Navarros rapporterte involvering, som er sjefsarkitekt for Trumps handelskrigspolitikk og en rabiat antiKina-fanatiker, er særdeles betydelig. Det var Navarro sammen med Stephen Bannon, Trumps fascistiske daværende sjefrådgiver, som hadde utarbeidet den utøvende ordren, som til syvende og sist aldri ble underskrevet, men som ville ha trukket USA ut av frihandelsavtalen NAFTA (North American Free Trade Agreement) – mellom Mexico, USA og Canada.

Dersom Navarro faktisk er involvert i samtalene vil minst én av hans funksjoner med all sannsynlighet være å tjene som Trumps utsending til UAW. Navarro nyter støtte fra brede deler av fagforeningsbyråkratiet, for sin proteksjonistiske handelspolitiske orientering. Fagforeningsbyråkratiet er fra sin side også godt kjent for sin xenofobisks oppildning mot utenlandske arbeidere.

Da Navarro i desember 2016 ble utnevnt til direktør for Det nasjonale handelsråd, kort tid før Trump tiltrådte, ble trekket hyllet av forskjellige fagforeningsstørrelser. «Han [Navarro] har reist en del vesentlig kritikk om amerikansk handelspolitikk, og vi ser frem til å samarbeide med ham for å omsette det til en reell politikk, som skal komme USAs arbeidere til gode,» sa Josh Goldstein, det føderale fagforbundet AFL-CIOs kommunikasjonsdirektør, til det liberale magasinet Mother Jones.

Leo Gerard, president for United Steelworkers (USW), som hadde tilsyn med destruksjonen av stålarbeidernes jobber og lønninger, og som solgte ut en raffineriarbeiderstreik i 2015, hyllet opprettelsen av Handelsrådet, og kalte det et grep for å få avsluttet handelspolitikken som «undergravde innenlandsk produksjon», og en anerkjennelse av industriens betydning «for nasjonens økonomi og sikkerhet».

UAW har også appellert til Trump-administrasjonen om å erklære elektriske og selvkjørende teknologier en «strategisk sektor som skal beskyttes og bygges i USA» og å lage en «ny industripolitikk for å slå tilbake Kina», som dominerer den globale produksjonen av litium-ion-batterier.

Fagforeningene støtter fullstendig uttalelsene fra Trump-administrasjonens representanter som sier at produksjonsindustri bør betraktes som et «nasjonalt sikkerhets»-anliggende. Trump bestilte en «nasjonalsikkerhets»-granskning av bilindustrien i fjor, og har vurdert å innføre 25 prosent tolltariff på bilimport, med den begrunnelsen.

Dette gjenspeiler ikke bare den reelle faren for at en handelskrig raskt kan eskalere til militær konflikt, det skaper også et pseudo-juridisk rammeverk for å plassere nøkkelbransjer, som bilindustrien, under regjeringstilsyn med forbud mot streik, som de var under andre verdenskrig.

Den voksende stemingen for en felles internasjonal kamp fra alle bilarbeidere har kommet til uttrykk både fra GM-arbeidere i Silao, Mexico som har nektet å akseptere en opptrapping av produksjonen under streiken, og i kommentarer fra amerikanske arbeidere til WSWS Autoworker Newsletter.

«Hvis de går globale, så skal vi også det,» sa en Fiat Chrysler-arbeider ved fabrikkanlegget Warren Truck Assembly Plant, etter å ha berømmet de meksikanske GM-arbeidernes heroiske stillingstaken. En annen arbeider sa at hun støtter de streikende GM-arbeidere «100%, som også mine kolleger gjør», og «jeg er enig i at vi bør støtte våre brødre og søstre globalt. Bekjemp ild med ild!»

Intervensjonen fra Trump-administrasjonens side skjer samtidig som sentimentene for en streik i hele industrien vokser blant Ford- og Fiat Chrysler-arbeidere. Arbeidere er ikke i humør for å bli tatt ved nesa igjen, med «arbeidsplass-reddende» påstander fra presidenten, UAW eller demokratene, som har vært hørt før, og som betinger nye, og enda mer vidtrekkende innrømmelser.

«Alle av oss burde vært i streik sammen!» sa en Ford-arbeider fra anlegget Flat Rock Assembly Plant, rett vest for Detroit. «GM-arbeidere er der ute og slåss for oss alle; vi skulle vært der ute med våre organisasjonsbrødre og -søstre.»

«Hvorfor gikk vi ikke alle sammen til streik da GM gikk til streik?» spurte en Fiat Chrysler-arbeider fra monteringsanlegget Sterling Heights. «Fagforeningene sier at vi venter på å se hva GM gjør, men hvilken forskjell gjør det? Forrige gang tok ikke GM vekk pensjonene, men det gjorde Chrysler!»

«Så hvorfor jobber vi når GM-arbeiderne er ute? Det hjelper bare The Big Three [De tre store; GM Ford og Fiat Chrysler], det hjelper ikke oss. Hvis den ene streiker, bør vi alle streike.»

«UAW er så sleipe og bakstreverske, de har oss splittet og delte. Alle årene med kontrakter [forhandlet av UAW] burde oppheves, og vi burde få tilbake alt de tok fra oss. Jeg ser ikke noe annet enn korrupsjon.»

«Dette tilbudet er forferdelig – de ønsker å heve vår egenandel på helsetjenester, den er allerede for høyt. Reseptene er dyre. Kroppen min går i stykker allerede, etter to år. Jeg er i midten av 40-årene og for gammel til å jobbe så hardt for $ 17 timen.»

UAW «forhandler» ikke på vegne av arbeiderne, men konspirerer med konsernene og Trump-administrasjonen, for å slå tilbake arbeidernes motstand, og pålegge diktater fra big business. Trumps justisdepartement henger også utsiktene til myndighetstilsyn og lange fengselsstraffer over UAW-representantenes hoder, som et ekstra insentiv for dem til å demonstrere sin «gode opptreden», og få sabotert streiken.

Seier for streiken er mulig, men bare dersom bilarbeidere tar føringen av kampen ut av det korrupte UAWs hender, med egne valg av streikekomitéer på grunnplanet i hver fabrikk. Disse komitéene bør strekke seg ut til arbeidere hos Ford, Fiat Chrysler og i resten av bilindustrien, for å få gjennomført en felles kamp. Samtidig må amerikanske bilarbeidere avvise den nasjonalistiske giften spydd ut av fagforeningene, Trump og demokratene, og forene seg med arbeidere i Canada, Mexico og rundt om i verden, for å føre en felles kamp mot angrepet fra de globale konsernene på arbeidsplasser og levestandarder.

Loading