På mandag holdt rundt 35 bilarbeidere fra General Motors (GM) Silao Complex, sentralt i Mexico, et forsamlingsmøte for å diskutere tiltak for å tre ut av pro-foretak fagforeningen, og hvordan de skulle svare på nasjonalstreiken til 49 000 GM-arbeidere i USA, som ble iverksatt midnatt søndag.

En av arbeiderne som ledet møtet forklarte til World Socialist Web Site Autoworker Newsletter: «Vi informerte arbeidere her om situasjonen i USA og ble enige om at vi ikke vil akseptere en opptrapping av produksjonen. Faktisk kommenterte vår advokat at vi ikke er forpliktet å jobbe overtid, og dersom noe skulle skjer [represalier] måtte vi ikke undertegne noen dokumenter.»

Deretter meldte han følgende appell til amerikanske arbeidere: «Hold oss informerte, så vil vi informere folk her, for at vi kan avgjøre hva vi skal gjøre. Det er folk her som støtter oss, og vi må opprettholde kampen. Dersom flere støtter oss her, da går vi frem.»

General Motors, som er det største USA-baserte bilkonsernet og den største sammenstilleren av biler i Mexico, har trakassert og intimidert arbeidere ved Silao-anlegget i flere uker for å få steppet opp produksjonstakten i forkant av den potensielle streiken i USA.

Silao-arbeidere fordømte selskapet for å ha utført narkotikatester, angivelig for å måle blynivå, som deretter ble anvendt for å berettige sparkingen av militante arbeidere uten at resultatene ble fremlagt. Selskapet har også pålagt overtid med lavere kompensasjon, og «under utmattende forhold» beordret arbeidere å ankomme tidligere, og har forbudt dem å bringe ryggsekker inn på butikkgulvet.

Arbeideren fortale at arbeiderforsamlingen på mandag også fremla flere utfordringer, og indikerte at arbeidernes selvtillit er høyere på grunn av streiken i USA. «En eller annen kom med en uttalelse på Facebook, der det ble hevdet at begivenheten var avlyst,» forklarte han, mens noen arbeidere «ikke innfant seg på grunn av frykt for å miste jobben». Det var også mistanke om en mulig «hauk», eller spion tilstede på møtet.

«Men vi fører kampen videre. Vi vil ikke godta noen manipuleringer fra fabrikkens side, og fra den eksisterende fagforeningen. Vi har rundt 200 til 300 mennesker i alle våre grupper, og hvis vi kommer opp til 500 eller 1 000, da kunne vi stenge ned fabrikkanlegget. Foreløpig ble vi enige om et krav om at foretaket ikke skal trekke fagforeningsavgifter fra lønningene våre, og at vi skal kreve å få se kontoutskrifter fra fagforeningen helt tilbake til 2009, da de overtok kontrollen. De må forklare oss hva de har brukt pengene på i løpet av 9 år.»

Disse modige handlingene, akkurat som streiken i USA, den nylige streiken av 10 000 GM-arbeidere i Sør-Korea, masseopprørene i Hong Kong, på Puerto Rico, i Frankrike og den generelle gjenoppblomstringen av klassekampen globalt, er et objektivt uttrykk for arbeiderklassens internasjonale karakter, der den står overfor en felles kamp mot globalisert kapital.

Som i USA, der Trump-administrasjonen direkte intervenerer i samtalene for å få lagt ned streiken, er styringsklassen i Mexico ekstremt redd for at streiken skal kunne forlenges og utvide seg. Dette gjenspeiles i den toneangivende næringslivsavisa El Universal, som på tirsdag advarte for at streiken strakk seg til distribusjonssentre for bildeler i USA «som kan påvirke produksjonsanlegg i Canada og Mexico».

El Universal skrev nervøst: «Så langt opererer General Motors Mexicos fabrikkanlegg ved Ramos Arizpe, San Luis Potosí, Silao og Toluca normalt og har nok komponenter på lager til å fortsette å produsere kjøretøy.» Næringslivsjournalen El Financiero førte en tilsvarende rapport på tirsdag.

Streiken i USA følges tett av tusenvis av bilarbeidere i Mexico, Brasil [engelsk tekst] og internasjonalt, med hundrevis som deler rapportene og gir uttrykk for sin støtte. For eksempel kommenterte en arbeider fra Silao på en WSWS-rapport: «Endelig gjøres det noe mot urettferdigheten til de dårlig betalende foretakene.»

Raziel, en Silao-arbeider, besvarte på tirsdag umiddelbart et foretaks-«troll» på Facebook, som fornærmet amerikanske arbeidere og hevdet at GM ville åpne nye fabrikker i Mexico. Raziel sa: «Hva gavner det å få flere monteringsanlegg her dersom de er elendig betalte jobber, med så slitsomme arbeidsdager? Dette er de korrupte fagforeningenes skyld.»

Flere arbeidere har forespurt mer informasjon om streiken fra WSWS Autoworker Newsletter. En arbeider ved GMs monteringsanlegg i San Luis Potosí, Mexico, spurte: «Hvor lenge tror dere streiken vil vare? $ 250 uka [i streikelønn] det er ikke mye for dem.»

Silao-komplekset sysselsetter over 6 000 arbeidere, som monterer modellene Chevrolet Silverado og GMC Sierra. Disse pickup-lastebilene produseres også i Fort Wayne, Indiana og i Flint, Michigan, hvor arbeiderne har gitt uttrykk overfor WSWS-reportere for deres respekt for den modige solidariteten utvist av meksikanske bilarbeidere.

Disse kommunikasjonskanalene må konsolideres og utvides, for at arbeidere raskt skal kunne reagere på begivenheter ved fabrikkanlegg internasjonalt, som indikert av Silao-arbeiderne. Det kan imidlertid bare gjøres utenfor kontrollen av fagforeningene og hele det politiske etablissementet, som gjør alt i sin makt for å forhindre en autentisk internasjonal kamp.

Det amerikanske fagforbundet United Auto Workers kalte bare for streik etter å ha erkjent at de ikke var i stand til å forhindre at en streik ville bryte ut. Arbeidere trenger nye organisasjoner som ikke er nasjonalbaserte og som ikke underordner arbeidernes sosiale rettigheter til kapitalens profittinteresser.

Det betyr å bygge et nettverk av demokratisk valgte grunnplankomitéer, for å forene de fremvoksende kampene – mot innrømmelser, nedleggelser av fabrikkanlegg, innstramminger og angrep på demokratiske rettigheter – over landegrensene, på tvers av selskaper og i alle vesentlige sektorer av arbeiderklassen.