Sist fredag sparket General Motors summarisk fem arbeidere ved Silao-komplekset i Mexico, fordi de opponerte mot å skru opp produksjonskapasiteten ved fabrikkanlegget for å underminere streiken til de 47 000 GM-arbeiderne i USA. Trakasseringen skjedde kort etter at arbeiderne meldte en offentlig oppfordring om å forene GM-arbeidere på begge sider av grensa.
Tiltaket avslører GMs og alle de transnasjonale selskapenes frykt for at arbeidere rundt i verden skal bryte lenkene som binder dem til de nasjonalistiske og prokapitalistiske fagforeningene, og forene sine kamper til forsvar for arbeidsplasser og levestandarder.
Den 15. september, under opptakten til den amerikanske GM-streiken, avholdt noen dusin Silao-arbeidere en forsamling der de ble enige om å motstå ethvert krav om opptrappet produksjon, som kunne svekke deres brødre og søstre i USA. Mer enn 6 000 bilproduksjonsarbeidere ved fabrikkanlegget Silao Complex sammenstiller GMs svært lønnsomme modeller Chevrolet Silverado og GMC Sierra pickups, som også produseres i Flint, Michigan og i Fort Wayne, Indiana. I Mexico er det 16 000 timelønnede GM-arbeidere som tjener rundt $ 2-timen, og som jobber 12-timer-dagen.
Under forberedelsene til streiken iverksatte GM en trakasseringskampanje av arbeidere i Silao og i San Luis Potosi, med bistand fra fagforbundet CTM – Føderasjonen av meksikanske arbeidere.
Den 28. august ble Israel Cervantes sparket etter 13 år ved GM, for å ha uttalt seg mot prokonsern fagforbundet. Cervantes og Pedro Masías, en annen frittalende arbeider, med 15 år bak seg på fabrikkanlegget, ble begge oppsagte uten sluttvederlag, begrunnet med oppblåste påstander om at de ikke hadde klarert narkotikatester. Selskapet presentert aldri resultatene av prøvene, og en prøve Cervantes besørget på egne vegne viste ingen spor av medikamentering.
Trakasseringen ble opptrappet etter at den amerikanske streiken begynte, da fabrikkledelsen ble møtt med motstand mot deres forlangender om at produksjonen skulle økes med minst 25 pickuper per dag. Som respons besluttet arbeidere å appellere direkte til amerikanske GM-arbeidere.
De oppsagte arbeiderne er Carlos Marquez som har åtte og et halvt år ved anlegget; Fernando Moreno Moya med 23 år; Arturo med 23 år, Juan Carlos Mendoza med 25 år, og Ramón Rodríguez med 23 år. Alt-i-alt representerer disse arbeiderne til sammen 102 år med blod, svette og tårer, som ble tråkket på av et konsern som i løpet av de siste 4 årene gjorde seg $ 27,5 milliarder [NOK 249,65 milliarder] i profitt.
I fire telefonmeldinger, som ble delt og det var enighet om i hele gruppa, appellerte Silao-arbeiderne til amerikanske arbeidere om å føre en felles kamp mot GM. Den ene meldingen var: «Vi ønsker å styrke deres kamp ved ikke å la oss presse til høyere produktivitet. Vi ønsker å fortsette å organisere oss i små grupper, som dere kaller grunnplankomitéer, for å få slutt på trakasseringene, og fremfor alt for å støtte deres kamp og til forsvar for våre interesser.»
Erklæringene ble avspilt for hundrevis av amerikanske bilarbeidere som deltok på et online ring-inn-møte arrangert av WSWS Autoworker Newsletter sist torsdag. Arbeiderne oppfordrer også amerikanske GM-arbeidere til å tillegge følgende punkter på deres liste over streikekrav: «(1) At selskapet øyeblikkelig gjeninnsetter de urettmessig oppsagte arbeidskollegene, (2) At GM slutter å trakassere arbeidere ved anlegg i Mexico, 3) At selskapet slutter å prefabrikere ikke-juridiske argumenter for oppsigelse, og (4) Opprettelse av en kommisjon av arbeidere ved selskapene som i samarbeid med juridiske rådgivere kan føre tilsyn med håndhevelsen av de ovennevnte punktene.»
Ved middagstid på fredag ble de fem lederne av den militante gruppa, kjent som «Genereringsbevegelsen», kalt inn på ledelsens kontor og der fortalt at deres arbeidskontrakter var terminerte. Som en angivelig begrunnelse refererte ledelsen til deres innsamling av arbeideres underskrifter for å skyve ut proforetaksfagforeningen.
Men deres egentlige «forbrytelse» var å ha støttet streikende amerikanske arbeidere, og at de hadde henvendt seg til sine amerikanske kolleger om å motsette seg trakasseringene de var utsatt for.
Alle de fem arbeiderne hadde deltatt i arbeiderforsamlingen den 15. september, der de stemte for å støtte de streikende amerikanske GM-arbeiderne. Flere av arbeiderne som deltok på forsamlingen rapporterte å ha sett ukjente ansikter som de mente kunne ha vært fagforeningsspioner, eller «hauker» som de er kjent som i Mexico.
Mens arbeiderne ble holdt på direktørens kontor sydet det i fabrikken. Én av arbeiderne fortalte: «Mine folk sa ‘güero, hva gjør vi? La oss stanse anlegget. Vi vil ha deg tilbake. Hva gjør vi?’ Dette skjedde mens jeg var på kontoret og forhandlet.»
Han fortsatte: «Jeg er nesten 100-prosent-sikker på at General Motors-direktørene hørte på våre audiomeldinger. Jeg er nesten 100-prosent-sikker på at de bestemte seg for å handle, og at sa: ‘Det er på tide at disse folka som slåss for arbeideres uavhengige rettigheter blir drevet ut av fabrikken.’ Forestill deg hvilke interesser som står på spill, forestill deg at alle General Motors’ fabrikkanlegg skulle skrubbe ned til en stillstans.»
I utnyttelse av den økonomiske desperasjonen disse arbeiderne ville konfrontere uten jobb eller inntekt tvang ledelsen flere av dem til å akseptere et fullt sluttvederlag, i stedet for å slåss mot oppsigelsene.
Én arbeider sa at han først hadde godtatt sluttvederlaget. «Jeg har ikke ressurser til å opprettholde familien min og kunne fortsette å slåss uten noe levebrød,» la han til. «Det er derfor deres meksikanske medarbeidere så seg seg tvunget til å godta det de ble tilbudt. Jeg er 100-prosent-sikker på at folk her vil fortsette å slåss for våre rettigheter, og for de berettigelsene konsernet virkelig må innvilge oss internasjonalt.»
På deres Facebookside erklærte «Genereringsbevegelsen» at «fem krigere har blitt tatt fra oss, men dét er det tydelige bevis på at de er redde, og vi forteller dere at vi i denne gruppa, vi vil fortsette å gå frem, fordi vi slåss bare for våre rettigheter, mens selskapet og fagforeningen bare skrur oss over.»
En ledende arbeider som fortsatt er ved anlegget. uttalte til WSWS Autoworker Newsletter: «Vi vil diskutere en ny strategi, for vi lar oss ikke bli ydmyket på denne måten. Arbeidsmiljøet er veldig stressende. Egentlig ville de at jeg skulle arbeide overtid, men jeg sa til min boss at jeg ikke ville, og han sa han ville gi meg et ‘korreksjonsvarsel’. Jeg sa jeg ikke ville undertegne på noe som helst, og at jeg ville ta de konsekvensene som kom. Vi slåss fortsatt.»
Andre arbeidere som har vært trakasserte tidligere, snakket også med WSWS. María Guadalupe Ibarra Ramírez fortalte at hun hadde utviklet ryggmargsskader etter åtte år ved anlegget, og at hun fikk sparken den 5. juni. «Jeg har ikke hatt medisinsk hjelp fra IMSS [det statlige helsevesenet] siden juni, og fagforbundet har ikke utbetalte meg mine oppsparte midler, eller støttet meg mot selskapet.»
Hennes medarbeider Hilda, la til: «Det er dét de gjør med en arbeider som får sparken. De bryr seg ikke engang om de har nok til bussen hjem. De kunne ikke bry seg mindre om hva som vil skje med deg så snart du er ute, og de sparker alle de som er skadet. Fagforbundet er på deres side. Fordi arma mi smertet ba jeg om å bli flyttet over til en annen produksjonslinje, for jeg ville ikke be om sykepermisjon. Beklageligvis gikk jeg til fagforbundet, som fortalte personalavdelingen, og dermed fikk jeg fyken.»
Streikende amerikanske GM-arbeidere har en plikt til å forsvare sine modige meksikanske klassebrødre og -søstre. Kravet om deres gjeninnsetting vil bare styrke amerikanske arbeidere.
Over hele verden forstår arbeidere i voksende grad at det er umulig å organisere en effektiv streik, enn si en bredere sosial bevegelse mot ulikhet og kapitalistutbytting, uten å samarbeide på tvers av landegrensene.
Tidligere i år gikk 70 000 arbeidere i fabrikker som produserer bildeler og elektronikk i maquiladora-sweatshops i Matamoros, Mexico, til opprør mot de korrupte fagforeningene de var påtvunget, og de gjennomførte spontanstreiker med krav om høyere lønninger og kortere arbeidstid, og de marsjerte opp til den amerikanske grensa for å appellere til amerikanske arbeidere om bli med dem i deres kamp.
Kampen til forsvar for de meksikanske arbeiderne og for å vinne kravene til de streikende GM-arbeiderne, om opphevelsen av to-nivå-systemet og vidererulleringen av vikarer, til forsvar for helsetjenester og betydelige lønnshevinger og for gjenåpningen av nedstengte fabrikkanlegg, kan bare føres frem ved at arbeidere overtar gjennomføringen av streiken og raskt endrer dens kurs.
Det betyr å bygge grunnplanskomitéeer i fabrikkene, som er uavhengige av UAW som har kollaborert med bilbossene i tiår ved å beskylde meksikanske, kinesiske og andre arbeidere for å ha «stjålet amerikanske jobber». For å kunne bekjempe bilkonsernenes globale strategi må arbeidere avvise nasjonalismen til UAW, Trump og demokratene, og adoptere en internasjonal strategi for å forene bilarbeidere rundt om i hele verden.