Siden han tiltrådte embetet i 2017 har USAs president Donald Trump brukt sin årlige tale for FNs generalforsamling til å fordømme sosialisme, promotere nasjonalisme og xenofobi, og til å mobbe og true hele verden.

Med sin tredje tale til FNs generalforsamling eskalerte Trump sin fascistiske retorikk. Han gjentok åpenlyst tropene til den nynazistiske høyresiden, og erklærte at «globalister» ønsker å «erstatte» nasjonal identitet, mens han falskt erklærte at «sosialisme og kommunisme» hadde resultert i 100 millioner menneskers død – mer enn antallet drept av Nazi-Tyskland.

Samtidig mobbet, nødet og truet Trump praktisk talt alle land representert i FN, og lovet å eskalere sin handelskrig mot Kina og intensivere amerikanske økonomiske blokader mot Iran og Venezuela, samtidig som han forlangte at USAs «allierte» skulle bidra mer til militær beskyttelse.

Trump kom med sin fascistiske appell bare timer før demokratenes leder i Representantenes hus [House Speaker] Nancy Pelosi kunngjorde en formell riksrettsgranskning [‘impeachment inquiry’] mot presidenten, over hans forlangender om at Ukraina måtte etterforske korrupsjon som involverer den demokratiske frontkandidaten Joe Biden og hans sønn. Underforliggende for impeachment-pådrivet ligger det sydende fraksjonsforskjeller over amerikansk utenrikspolitikk.

Midt i den utdypende innenrikspolitiske krisen eskalerer Trump appellen til sin fascistiske base, deriblant til betydelige deler av «totalhæren» i militæret og politistyrkene.

For dette formålet begynte Trump sin tale med skryt av de enorme ressursene hans administrasjon overførte til militæret. Trump kytte: «USA er den klart mektigste nasjon i verden, etter å ha brukt over halvannen billioner dollar siden mitt valg, for å gjenoppbygge vårt fenomenale militære.»

I løpet av den påfølgende timen truet Trump både venn og fiende, med verdens største atomvåpenarsenal, og han truet eksempelvis med å gjøre Iran til en «advarselsfortelling».

Men midtpunktet av talen var et åpenlyst fascistisk opprop, som Guardian med rette kommenterte, hadde «påskrift og kjennetegn av Stephen Miller, hans mest lengestående hardliner som Hvite hus-rådgiver og taleskriver».

«Den frie verden må omfavne sine nasjonale fundamenter. Den må ikke forsøke å slette dem eller erstatte dem,» erklærte Trump, og var med det et ekko av en trope fra det nynazistiske høyre.

Uttrykket «erstatning» fikk utbredelse og ble notorisk kjent i 2017 da en fascistmobb marsjerte gjennom gatene i Charlottesville, Virginia, der de sang: «Dere vil ikke erstatte oss» og «Jøder vil ikke erstatte oss». Etter at den selverklærte hvitt-overherredømme-fantasten James Alex Fields jr. dagen etter myrdet en protesterende antifascist, erklærte Trump at det var «veldig bra mennesker på begge sider».

Ifølge den internasjonale jødiske NGO-en Anti-Defamation League (ADL) reflekterer uttrykket «Dere skal ikke erstatte oss»: «Hvitt-overherredømme-fantasters verdensbilde om at ... den hvite rase er dømt til utryddelse, av en angivelig ‘stigende flo av fargede’, som skal være kontrollert og manipulert av jøder.»

Brenton Tarrant, den australskfødte mannen som står for retten tiltalt for moské-skytingen i Christchurch på New Zealand den 15. mars 2019, der han drepte 51 mennesker, kalte sitt manifest «The Great Replacement» [‘Den store erstatningen’]. I manifestet argumenterte Tarrant for den fascistiske konspirasjonsteorien at ikke-hvite mennesker prøver å «erstatte» europeerne, som hans massemord var designet for å bekjempe.

«Fremtiden tilhører patrioter,» erklærte Trump, i taleformer som kunne vært ytret av Hitler eller Mussolini. «Det er grunnen til at vi i USA har iverksatt et spennende program for nasjonal fornyelse.»

Disse uttalelsene ble ledsaget av de mest rasende og injurierende fordømmelser av sosialisme noensinne ytret av denne, eller noen annen amerikansk president.

Trump erklærte: «Sosialismens spøkelse er blant de alvorligste utfordringene våre land står overfor.» Det er «ødeleggeren av nasjoner, og knuseren av samfunn».

«I dag gjentar jeg melding for verden som jeg har avlevert hjemme: Amerika skal aldri bli et sosialistisk land,» sa Trump. Han la til: «I forrige århundre drepte sosialisme og kommunisme 100 millioner mennesker.»

Hvis Trumps statistikk var sann – hviket den ikke er – skulle det bety at sosialisme har drept flere mennesker enn alle de som døde i løpet av andre verdenskrig, den dødeligste konflikten i menneskehetens historie, og langt flere enn de som ble drept under Nazi-Tyskland. Med dette gjentar Trump nok en trope fra den fascistiske høyresiden – at Sovjetunionen var ansvarlig for flere dødsofre enn Nazi-Tyskland – som ikke er noe annet enn et forsøk på å rettferdiggjøre nazistenes barbari, og er en bagatellisering av Holocaust.

Etter denne tiraden gikk Trump over til å true Kina, Iran og Venezuela. Han beklaget «globalistenes» dårskap, som hadde søkt samarbeid med Kina. «Men hva angår Amerika er de dagene forbi,» kytte Trump. «For å konfrontere denne urettferdige praksisen satte jeg enorme tolltariffer på kinesiskproduserte varer for en verdi av mer enn $ 500 milliarder. Allerede, som et resultat av disse tariffene, flytter nå forsyningskjedene tilbake til Amerika og til andre nasjoner, og det betales milliarder av dollar.»

Han gikk hen til å fordømme Iran, som hadde en «historikk av død og ødeleggelse som er velkjent for oss alle». Trump skrøyt av å ha «nettopp innført det høyeste nivået av sanksjoner mot Irans sentralbank». Han konkluderte: «Alle nasjoner har en forpliktelse til å handle. Ingen ansvarlig regjering burde subsidiere Irans blodtørst.» Han skrøyt også av de lammende sanksjonene mot Venezuela som var innført av hans administrasjon.

Uansett de bitre politiske splittelser innen den amerikanske styringseliten, så deles Trumps hysteriske hat og frykt for sosialisme, hans promotering av handelskrig og militær vold, og hans åpne angrep på grunnleggende demokratiske rettigheter av alle deler av den amerikanske styringsklassen.

Der temperaturen i den politiske krigføringen i Washington stiger, sentrert rundt meningsforskjeller over Amerikas kriminelle og dødelige utenrikspolitikk, må arbeiderklassen mobilisere på et politisk uavhengig grunnlag, for å motsette seg fascisten i Det hvite hus. I kampen for et sosialistisk program må arbeidere forstå at Trump bare er den mest forvorpne utgytelsen av et kapitalistsystem som ikke har noe å tilby arbeidere, annet enn krig, fattigdom og reaksjon.