Et stort publikum møttes utenfor Belmarsh-fengselet i London på lørdag da den fenglede WikiLeaks-utgiveren Julian Assange ble hedret med prisen Gavin MacFadyen Award 2019 – den eneste journalistprisen foræret av varslere. Assanges far John Shipton mottok prisen på sin sønns vegne.

Lørdagens samling var den første utenfor Belmarsh Prison siden dommer [District Judge] Vanessa Baraitser den 13. september besluttet at Assange ikke skulle løslattes, til tross for at dommen for overtredelse av kausjonsbetingelsen var sonet. Han blir nå holdt i varetekt for anmodningen om utlevering til USA, der han står overfor anklager etter spionasjeloven med utsikt til en fengselsdom på 175 år.

Emmy Butlin, fra forsvarskomitéen Julian Assange Defense Committee åpnet for lørdagens prisutdeling, bare meter fra fengselets maksimalsikkerhetsmurer utrustet med barberbladsperringer. Hun fortalte de forsamlede at tildelingen var «en fantastisk anledning til å kunne hedre Julian Assange, så urettferdig fengslet bak disse murene.»

Prisen ble tildelt av Eileen Chubb, varsleren som førte an i bestrebelselsene for å få avslørt kriminelle overgrep innen sosialomsorgssektoren. Chubb er grunnlegger og direktør for Compassion in Care [‘Medfølelse i omsorg’] og var medgründer av «The Whistler» [‘Varsleren’] sammen med den avdøde gravejournalisten Gavin MacFadyen, Assanges venn og mentor.

Chubb skisserte forhistorien for Gavin MacFadyen-prisen: «Jeg dedikerte denne prisen til min venn Gavin, som brant for stor journalistikk, det å være en kraft for det gode, det å gi en stemme til varslere, for at sannhet kan fortelles, uansett hvor ubekvem denne sannheten måtte være.»

«Denne prisen, som belyser stor journalistikk, tar også sikte på å sette søklys på journalistikkens verste. Den som bistår og understøtter løgner, eller som ganske enkelt forblir taus når det må snakkes høyt. Årets pris er unik, fordi den hyller en av historiens største journalister og utgivere – Julian Assange.»

«Denne mannen har ikke begått noen forbrytelse, og hans forvaring er en plett på det britiske rettssystemet. Som en varsler vet jeg bare så-alt-for-godt at urettferdighet, overgrep og alle urettigheter i denne verden bare kan seire så fremt tausheten råder, så fremt det ikke er noen som kan bevitne, og så fremt det ikke er noen som vil offentliggjøre sannheten. Årets pris setter også et søklys på taushet – det motsatte av den virkelig store journalistikken, den som Julian Assange representerer.»

Chubbs konkluderte sin hyllest med å si: «Varslere tilbyr denne prisen til Julian Assange – mot som hyller mot. Det er bare fire ord som betyr noe i denne hyllesten: ‘Free Julian Assange Now.’» [‘Løslat Julian Assange nå’]

John Shipton, som mottok prisen på sin sønns vegne, sa: «Julians bidrag er uten sidestykke. Han har kommet mange, mange mennesker over hele verden, til gode, spesielt med eksponeringen av krigsforbrytelser, eller av Trafigura som dumper giftig avfall og ødelegger kystregionene i Øst-Afrika, eller av diplomatmeldingene som tillot oss å se de uhyggelige manipuleringene som diplomater gjennomfører, for å selge ut deres befolkninger, for å berike De forente stater.»

«Julians behandling fra the Crowns [de kongelige]påtalemyndigheters side er et simpelt forræderi, fra topp til bunn.»

Shipton beskrev det engelske rettsvesenets politiske, partiske forfølgelse av sønnen, ikke minst der dommer Emma Arbuthnut uttrykte sin «hysteriske, oppstemte, og oppsiktsvekkende oppsummering» under kausjonshøringen i februar 2018, der hun sa at «dersom Julian savner solskinn, så kan han stå på balkongen». Da Assanges juridiske team fremla dokumentering for Arbuthnot om Crown Prosecution Service [den kongelige påtalemyndighetens] sine «manipuleringer og forvrengninger» av Assanges rettmessige prosessrettigheter, svarte hun ganske enkelt: «Det var interessant.»

Etter at Assange ble illegalt pågrepet i den ekvadorianske ambassaden ble han fremstilt for dommer Michael Snow. Shipton sa: «Snow hadde sett Julian bare i fem minutter. Hans grad er innen jussen, men han ser seg åpenbart som en psykolog og sa til Julian at han er en ‘narsissist’. Disse menneskene er absurde. Hvordan får de i-det-hele-tatt arbeid?»

Shipton påminnet denne månedens rettshøring under dommer Baraitsers tilsyn. «Hun besluttet å høre en sak som ikke var fremlagt for henne. Hun sto ikke overfor en sak om en kausjonsanke, men hun bestemte seg for at hun skulle beslutte over en kausjonsanke, og hun sa at Julian hadde ‘stukket av’ og at hun ikke ville innvilge ham kausjon.»

Shipton forklarte: «Julian fikk asyl, og følgelig faller han inn under konvensjonene om asyl, som Storbritannia har underskrevet, som også Sverige og mitt eget land, Australia har gjort. Det betyr at det ikke er mulig for Julian å bryte kausjonsbestemmelser. Asylrettighetene tillater Julian å reise på Storbritannias territorium for å søke asyl. Hver-og-en av disse konvensjonene har blitt skrotet, misaktet ...» Han konkluderte: «Jeg mener at vi med deres hjelp vil vinne dette. Jeg er ikke i tvil. De kan etter mitt syn ikke få knust en så fremragende person, og en sånn begivenhet som WikiLeaks.»

Labour Party-PM Chris Williamson uttalte: «Dette er en avgjørende viktig kampanje. Dette handler om å forsvare ytringsfriheten, og vi vet at ytringsfriheten er under angrep. Den fremste talsmann for ytringsfriheten er Julian Assange, som nå vansmekter i isolat i Belmarsh Prison. Det er en plett på den britiske staten.»

Williamson skildret den statlige vendettaen mot Assange, som en avvikelse fra britisk imperialismes angivelig århundrelange forpliktelser for demokrati. «Storbritannia var en gang stolt over å stå opp for menneskerettigheter. Og her har vi en situasjon der én vi burde ære, feire, blir tvunget til å tåle innesperring i isolat, det som tilsvarer tortur. Tortur som blir begått på britisk grunn. Dette må ikke få lov til å vedvare.»

Williamson hadde skrevet til innenriksministeren med krav om at Storbritannia må «overholde sine forpliktelser», og løslate Assange. «Vi oppfører oss som en slags tinpot-diktator,» sa han. Han oppfordret de som var samlet til «å legge mer press på andre parlamentarikere», og hevdet: «Jeg vet at skyggeinnenriksminister Diane Abbott og opposisjonslederen Jeremy Corbyn meldte deres støtte for Julian, veldig tydelig, da han ble slept ut fra den ekvadorianske ambassaden.»

Corbyn og Abbott har vært tause om Assange siden det amerikanske justisdepartementet fremmet anklager etter spionasje-loven mot ham, den 23. mai. Deres initielle uttalelser mot en utlevering til USA etter at Assange med vold ble slept ut fra ambassaden den 11. april, Corbyn via Twitter og Abbott i Underhust, ble etterfulgt av skrapende tilbaketog etter at de møtte motstand fra de Blairistiske krigshisserne som dominerer Labour Partys parlamentsgruppe.

Williamson er ikke fremmed for Corbyns og Abbotts dobbeltspill. Han har to ganger blitt suspendert fra Labour Party, med Corbyns de facto støtte. Han ble målrettet av partiets høyrefløy fordi han var Corbyns mest uttalte forsvarer, og hadde avslørt de falske bakvaskingene om antisemittisme innrettet på å få fjernet Corbyn som partileder.

Ikke noe av dette forhindret Williamson fra å konkludere med at Brexit-krisen kan levere en løsning: «Det er en mulighet for at vi kan få en midlertidig regjering, og at vi kan få en Jeremy Corbyn som trer over terskelen til nummer 10 Downing Street ... vi bør bruke denne muligheten og vi bør utøve press, dersom det skulle bli en endring i regjeringen, for å si: 'Gjør det rette, løslat Julian Assange.’»

Chris Marsden, nasjonalsekretær for Socialist Equality Party (UK) understreket at forfølgelsen av Assange er produkt av pådrivet i retning av krig og diktatorisk styre, fra amerikansk, britisk og verdensimperialismens side – og at Assanges frihet skal vinnes gjennom arbeiderklassens uavhengige kamp.

«Målrettingen av Assange og Manning finner sted samtidig som Trump truer Iran med krig, sammen med Storbritannia, Tyskland og Frankrike som nå signaliserer deres samtykke. Det gjorde Boris Johnson da han hyllet Trump som den ultimate deal-makeren! I april sa Johnson at det var «helt riktig» at Assange nå konfronterer ‘rettsvesenet’. Siden den gang har vi alle fått rikelig bevis for Johnsons respekt for loven!»

«Alle her i Storbritannia vet vi at styringselitens stridende høyreorienterte fraksjoner river hverandre i stykker over Brexit. Men én ting er de samlet om – forståelsen for at statsundertrykking vil bli nødvendig for å takle den sosiale og politiske opposisjonen generert av den britiske økonomiens truede kollaps. Operasjon Yellowhammer avslørte planer om å utplassere 50 000 tropper i tillegg til 10 000 fra opprørspolitiet, og å innføre nødssituasjonslovgivning for å forby streiker – og ingen opponerer mot dette, heller ikke Labour Party!»

Marsden forklarte at Socialist Equality Partier [Sosialistisk Likhetspartier] internasjonalt og World Socialist Web Site har forsvart Assange fra første dag. Han konkluderte: «Den internasjonale arbeiderklassen har makten til å kunne beseire den regjerende klassen, dens politikere, dens dommere, dens medier, dens spioner og dens militær-politi-apparater, for å kunne befri Julian Assange!»

Demonstrasjonssamlingen ble avsluttet med en opprømt marsj til hovedporten til Belmarsh Prison, der demonstranter sang høylytt: «Løslat, løslat, Julian Assange!» og «Det er bare én beslutning – Ingen utlevering!» [‘Free, free, Julian Assange!, og There’s only one decision – No extradition!’]